Mamii 27
Glad i forumet
03-07-11 - Oppdatering
Takk for all støtte.
Som sagt blødde jeg svakt fom søndagen før andre ultralyden, og frem til torsdagen, det var andre dagen jeg skulle ta HCG-blodprøve for å finne ut om hcg-nivået steg.
Legen skulle ringe meg klokka tre, og da jeg ikke hadde hørt noe til kvart over fire, ringte jeg sykehuset. Jeg fikk snakket med legen, og hun sa hun ikke hadde fått sett resultatet enda, og ringte opp igjen fem min etterpå og sa de ikke hadde analysert prøvene enda - så jeg måtte vente til kl 18.00.
Men i mellomtiden, mens jeg ventet på telfon, kjente jeg det kom noe, så jeg løp på do, og der kom det "en blodklump" (sorry hvis noen syns det er ekkelt - dere som har opplevd det, vet hva jeg mener).
Det begynte å blø mye, så jeg forstod at nå var det over. Det lille 0,1 % håpet jeg hadde gikk i 0.. Så da legen ringte meg kl seks, sa jeg at jeg visste resultatet, og hun bekreftet det med at hcg'n sank..
I dag er det søndag, og jeg har blødd en del frem til nå. Torsdagen blødde det mye, men var ikke vondt. Fredagen var det fryktelig vondt, nesten som da jeg tok piller på sykehuset, og det blødde en goood del. Lørdagen hadde jeg mye vondt tidlig på dagen, og på kvelden blødde det omtrent ingenting, ikke noe vondt heller. Det skal sies at vi hadde fest, og jeg drakk (ikke mye) for første gang på to måneder da, men likevel var det veldig lite.
Idag har jeg ikke blødd så mye, så håper det har begynt å gi seg - men det var ganske vondt tidligere i dag.
Det var mange som lurte på hvordan jeg kunne feste, og ta det så bra - men som jeg svarte: jeg har grått ferdig. Jeg har følt meg mislykket og iheldig, men samtidig forstått at det ikke hjelper for noe. Som samboern sier: Du er en sterk jente! Og det føler jeg meg jo og på en måte, selv om jeg er ufattelig lei meg for at det ikke gikk denne gangen heller. Men men, sånn er livet. Man må slutte å spørre "hvorfor meg?", men heller "hvorfor ikke meg?". Alle møter hindringer i livet, og det må vi bare leve med - og gjør det beste ut av det.
Ønsker dere lykke til videre i svangerskapet, måtte ingen flere miste. Kommer til å savne Januar 2012 forumet!! Men bare vent, alle gode ting er TRE ;) Vi skal også få det til snart.
Hade bra for denne gang, klem! ;) TAKK FOR MEG!! ;)
--------------------------------------------------------------------------------------------
28-06-11
Ja, da har jeg vært på ny ultralyd.
På den første ultralyden fikk jeg flere utydelige beskjeder:
1. Jeg skulle vært 9 uker på vei, men de fant kun en plommesekk, uten foster.
2. Legen fant antydning til to fostersekker/fosterhinner (?) - altså tvillinger
3. Hvordan kan jeg ha hatt pos. test den 21. mai om jeg bare var 4-5 uker på vei?
4. Ikke noe foster - ingen hjertelyd/blodgj.strømning i fosteret, altså ingen svar på om det er liv.
Jeg gikk ut derifra med spørsmålstegn over hodet, skjønte ingenting. Jeg var veldig klar på at jeg hadde mistet, men klarte ikke legge det fra meg da han sa to fostersekker. Det fant jeg en del om på nettet også, at folk fikk denne beskjeden, og uka etter fant de to bankende hjerter. Hadde han sagt en fostersekk, hadde jeg slått meg til ro med at det var en MA, ferdig med det.
Jeg har så gått en uke og ventet, og på søndagen begynte jeg såvidt og blø. Det var blod på papiret da jeg tørket meg. I gjennom dagen fikk jeg småkramper i korsryggen, og litt foran - som svake-svake veer. Jeg blødde ikke noe mer, fortsatt bare på papiret. Sånn har det pågått i tre dager, søn-man-tirs. Det er som slutten av en mensperiode. Jeg tenkte vel egentlig at: Yes, da ordner kroppen opp selv.
SÅ:
Jeg hadde time til ultralyd i dag 09.10, og "tok av meg nedentil", som de sier så pent.
Legen fant en fostersekk med et foster!! og en plommesekk. Hun sa at det måtte ha skjedd noe, for han fant ikke foster sist. Hun fant kun en fostersekk, så hun mente det var tvillingen jeg blødde ut nå, og at det fortsatt var håp. Fosteret var 0,5 mm (hvis jeg ikke husker feil), og fostersekken 15x9mm.
Jeg spurte om det med at testen min var positiv 21. mai, at jeg dermed ikke kunne være 4-5 uker bare, og det stusset hun litt over også - men trodde det fortsatt var håp.
Jeg er veldig negativ til det, tror absolutt ikke det er noe - redd for å bli skuffa. Veldig forberedt på at det ikke er noe..
Jeg er fortsatt et stort SPØRSMÅLSTEGN
Men det var på tide: Hun ba meg ta blodprøve, for om hcg steg frem til torsdag, trodde hun det var liv. Hvis ikke, skulle jeg ta abort før helgen. men hun var veldig forsiktig før hun visste helt sikkert, da hun tidlig i sin karriere som lege hadde tatt feil med en pasient, hun sa det ikke var liv - og uka etter var det visst liv likevel.
Så jeg har absolutt ingen forhåpninger om at det er noe liv altså.. Selv om det er lov å håpe da. Men jeg blir ikke skuffet om det er over, jeg er forberedt nå.. Bedre å få vite det ordentlig enn å gå å lure..
Så da oppdaterer jeg vel på torsdag! :) Kryss fingrene for meg :)
Takk for all støtte.
Som sagt blødde jeg svakt fom søndagen før andre ultralyden, og frem til torsdagen, det var andre dagen jeg skulle ta HCG-blodprøve for å finne ut om hcg-nivået steg.
Legen skulle ringe meg klokka tre, og da jeg ikke hadde hørt noe til kvart over fire, ringte jeg sykehuset. Jeg fikk snakket med legen, og hun sa hun ikke hadde fått sett resultatet enda, og ringte opp igjen fem min etterpå og sa de ikke hadde analysert prøvene enda - så jeg måtte vente til kl 18.00.
Men i mellomtiden, mens jeg ventet på telfon, kjente jeg det kom noe, så jeg løp på do, og der kom det "en blodklump" (sorry hvis noen syns det er ekkelt - dere som har opplevd det, vet hva jeg mener).
Det begynte å blø mye, så jeg forstod at nå var det over. Det lille 0,1 % håpet jeg hadde gikk i 0.. Så da legen ringte meg kl seks, sa jeg at jeg visste resultatet, og hun bekreftet det med at hcg'n sank..
I dag er det søndag, og jeg har blødd en del frem til nå. Torsdagen blødde det mye, men var ikke vondt. Fredagen var det fryktelig vondt, nesten som da jeg tok piller på sykehuset, og det blødde en goood del. Lørdagen hadde jeg mye vondt tidlig på dagen, og på kvelden blødde det omtrent ingenting, ikke noe vondt heller. Det skal sies at vi hadde fest, og jeg drakk (ikke mye) for første gang på to måneder da, men likevel var det veldig lite.
Idag har jeg ikke blødd så mye, så håper det har begynt å gi seg - men det var ganske vondt tidligere i dag.
Det var mange som lurte på hvordan jeg kunne feste, og ta det så bra - men som jeg svarte: jeg har grått ferdig. Jeg har følt meg mislykket og iheldig, men samtidig forstått at det ikke hjelper for noe. Som samboern sier: Du er en sterk jente! Og det føler jeg meg jo og på en måte, selv om jeg er ufattelig lei meg for at det ikke gikk denne gangen heller. Men men, sånn er livet. Man må slutte å spørre "hvorfor meg?", men heller "hvorfor ikke meg?". Alle møter hindringer i livet, og det må vi bare leve med - og gjør det beste ut av det.
Ønsker dere lykke til videre i svangerskapet, måtte ingen flere miste. Kommer til å savne Januar 2012 forumet!! Men bare vent, alle gode ting er TRE ;) Vi skal også få det til snart.
Hade bra for denne gang, klem! ;) TAKK FOR MEG!! ;)
--------------------------------------------------------------------------------------------
28-06-11
Ja, da har jeg vært på ny ultralyd.
På den første ultralyden fikk jeg flere utydelige beskjeder:
1. Jeg skulle vært 9 uker på vei, men de fant kun en plommesekk, uten foster.
2. Legen fant antydning til to fostersekker/fosterhinner (?) - altså tvillinger
3. Hvordan kan jeg ha hatt pos. test den 21. mai om jeg bare var 4-5 uker på vei?
4. Ikke noe foster - ingen hjertelyd/blodgj.strømning i fosteret, altså ingen svar på om det er liv.
Jeg gikk ut derifra med spørsmålstegn over hodet, skjønte ingenting. Jeg var veldig klar på at jeg hadde mistet, men klarte ikke legge det fra meg da han sa to fostersekker. Det fant jeg en del om på nettet også, at folk fikk denne beskjeden, og uka etter fant de to bankende hjerter. Hadde han sagt en fostersekk, hadde jeg slått meg til ro med at det var en MA, ferdig med det.
Jeg har så gått en uke og ventet, og på søndagen begynte jeg såvidt og blø. Det var blod på papiret da jeg tørket meg. I gjennom dagen fikk jeg småkramper i korsryggen, og litt foran - som svake-svake veer. Jeg blødde ikke noe mer, fortsatt bare på papiret. Sånn har det pågått i tre dager, søn-man-tirs. Det er som slutten av en mensperiode. Jeg tenkte vel egentlig at: Yes, da ordner kroppen opp selv.
SÅ:
Jeg hadde time til ultralyd i dag 09.10, og "tok av meg nedentil", som de sier så pent.
Legen fant en fostersekk med et foster!! og en plommesekk. Hun sa at det måtte ha skjedd noe, for han fant ikke foster sist. Hun fant kun en fostersekk, så hun mente det var tvillingen jeg blødde ut nå, og at det fortsatt var håp. Fosteret var 0,5 mm (hvis jeg ikke husker feil), og fostersekken 15x9mm.
Jeg spurte om det med at testen min var positiv 21. mai, at jeg dermed ikke kunne være 4-5 uker bare, og det stusset hun litt over også - men trodde det fortsatt var håp.
Jeg er veldig negativ til det, tror absolutt ikke det er noe - redd for å bli skuffa. Veldig forberedt på at det ikke er noe..
Jeg er fortsatt et stort SPØRSMÅLSTEGN
Men det var på tide: Hun ba meg ta blodprøve, for om hcg steg frem til torsdag, trodde hun det var liv. Hvis ikke, skulle jeg ta abort før helgen. men hun var veldig forsiktig før hun visste helt sikkert, da hun tidlig i sin karriere som lege hadde tatt feil med en pasient, hun sa det ikke var liv - og uka etter var det visst liv likevel.
Så jeg har absolutt ingen forhåpninger om at det er noe liv altså.. Selv om det er lov å håpe da. Men jeg blir ikke skuffet om det er over, jeg er forberedt nå.. Bedre å få vite det ordentlig enn å gå å lure..
Så da oppdaterer jeg vel på torsdag! :) Kryss fingrene for meg :)
