SpireLine
Flørter med forumet
Hei hei:) Lenge siden jeg har vært her inne nå, har vært en spesiell uke.. Sist fredag var vi på vår første ultralyd, uke 18. Vi har gått å gledet oss og ventet lenge på å endeligt få se den lille inni der, å for å få vite kjønnet, jeg hadde magefølelse på jente mens samboer på gutt. Men på ultralyden fikk vi se mer en forventet!!
Det første legen sier når bildet kommer opp på sjermen er- Ja se her, her er det jo 2 stk.. Jeg å samboer ser sjokkert på hverandre å kunne ikke tro hva vi hørte, men det ble jo mer virkeligt når vi fort fikk se to som sprellte og koste seg inni der:) Men dette va totalt uventet- derfor et skikkeligt sjokk, føltes ganske så uvirkeligt å ligge på benken der, kunne liksom ikke helt forstå det.. Vi hadde jo ingen tvillinger i familien, har funnet ut i ettertid at der er noen brødre av oldefar som va tvillinger, men det skulle ikke ha noe å si. Så legen sa at sjangsen va 1 til 80 for å få det;)
Legen fant så ut at di hadde hver sin morkake- så de er altså toeggete, og så at det var en jente og en gutt, så det var jo knallkjekt å først få en av hver når vi først skulle ha to:) Etter ultralyd fikk vi en dvd på over en halltime og flotte bilder av de to små som skal få navnene Lineah og Lucas:)
Ultralyden var sefølgeligt etterfølgt av tanker om hvor travelt det kommer til å bli, økonomisk å få to av alt, at vi må selge vognen, at vi må ha ny bil for å få plass til en tvillingvogn og at nå må vi virkeligt ha en større plass å bo.. Men jo mer jeg har tenkt og sjokke har dempet seg vet jeg at dette skal vi klare! Vi har så mye støtte i familie og venner rundt og ikke minst i hverandre:) Det kommer til å bli travelt- men dobbelt så mye glede! :) Vi klarer det vi må! ;) Og jeg ser virkelig fram til å få møte de 2 til sommeren[:)]


Det første legen sier når bildet kommer opp på sjermen er- Ja se her, her er det jo 2 stk.. Jeg å samboer ser sjokkert på hverandre å kunne ikke tro hva vi hørte, men det ble jo mer virkeligt når vi fort fikk se to som sprellte og koste seg inni der:) Men dette va totalt uventet- derfor et skikkeligt sjokk, føltes ganske så uvirkeligt å ligge på benken der, kunne liksom ikke helt forstå det.. Vi hadde jo ingen tvillinger i familien, har funnet ut i ettertid at der er noen brødre av oldefar som va tvillinger, men det skulle ikke ha noe å si. Så legen sa at sjangsen va 1 til 80 for å få det;)
Legen fant så ut at di hadde hver sin morkake- så de er altså toeggete, og så at det var en jente og en gutt, så det var jo knallkjekt å først få en av hver når vi først skulle ha to:) Etter ultralyd fikk vi en dvd på over en halltime og flotte bilder av de to små som skal få navnene Lineah og Lucas:)
Ultralyden var sefølgeligt etterfølgt av tanker om hvor travelt det kommer til å bli, økonomisk å få to av alt, at vi må selge vognen, at vi må ha ny bil for å få plass til en tvillingvogn og at nå må vi virkeligt ha en større plass å bo.. Men jo mer jeg har tenkt og sjokke har dempet seg vet jeg at dette skal vi klare! Vi har så mye støtte i familie og venner rundt og ikke minst i hverandre:) Det kommer til å bli travelt- men dobbelt så mye glede! :) Vi klarer det vi må! ;) Og jeg ser virkelig fram til å få møte de 2 til sommeren[:)]


Enn å finne ut at det er to, ikke en[:D]
Masse lykke til i tiden fremover!!
