UL i Uke 12

[Charlis]

Hei, nå er det lenge siden jeg har vært her- hyggelig å lese her inne og forhåpentligvis har ingen flere mistet siden sist.
Har flere tenkt seg på 12 ukers UL for å sjekke nakkefold, nesebein, etc?
Jeg skal neste onsdag, er da 12+3 og merker at jeg er litt nervøs.
Vi har alltid sagt at om det ikke er "ti fingre og ti tær" på denne kontrollen, kommer vi til å avslutte svangerskapet. Men etter at jeg fikk første datteren min, merker jeg at et sånt evt valg føles vanskeligere nå enn en før. Bare håper så inderlig at alt er bra!!

Hvordan er deres tanker og meninger rundt denne 12 ukers ultralyden?

 

[BokTyven]

Jeg skal i uke 12+2.. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å ta meg av et barn som ikke er funksjonsfriskt.. Men..
Man vet ikke før man er i situasjonen.. Kan ikke tenke på det før vi evt står ovenfor et valg..

 

[vårbaby86]

Jeg skal når jeg er 12+3.. Jeg synes det er kjempe vanskelig å svare på dette nå.. En vet ikke før en er i den situasjonen

 

[Naira]

Jeg skal nå på torsdag, er da 12+2. Grugleder meg og vet ikke hvordan vi vil reagere om ikke alt er bra. Men tenker at det uansett er best å vite.

 

[Charlis]

Krysser fingre for oss alle sammen!!

 

[BareEnMamma]

Jeg vurderte dette selv, men ble usikker. Så da ble det ikke til. Skal på UL når jeg er 13+5.

 

[Tvillingsmurf]

Vi var i dag på genetisk veiledning, og fikk velge mellom ul+ blodprøve eller fostervannsprøve. Vi velger det siste. Den skal vi ta 22 okt.

 

[SophiasMamma]

Fikk en ul forrige uke, var da 11+3, og alt var heldigvis bra med den lille! Han kunne ikke se noe til nakkefold, og nesebenet var som det skulle! Heldigvis! Da slapp vi den "problemstillingen"! Lykke til, til dere andre

 

[Petit]

Jeg skal om en uke. Da er jeg 11+5.. Veldig spent..

 

[Babyboom]

Var i uke 11+3 og alt så fint ut

 

[Aprilsnar2014]

Jeg har allerede hatt fire UL, samt tatt morkakeprøve. Er i dag 12+4.

Har en sønn på fem år med en skjelden genfeil, som medfører spesielle behov og mange utfordringer.

Vi har bestemt oss for å ikke beholde barnet om det kommer frem at barnet er sykt(vi får svar i løpet av tre uker). Dette fordi vi ikke har kapasitet til et barn til med tunge utfordringer, da kan vi nok gå skikkelig på veggen tror jeg..

Om det kommer frem til at de tror det er noe galt med deres barn etter UL, tror jeg dere kan få innvilget fostervannsprøve. Hør om dette når dere tar UL. Da kan dere få et sikkert svar på om ul er riktig og om barnet faktisk er sykt...

 

[BareEnMamma]

Jeg har allerede hatt fire UL, samt tatt morkakeprøve. Er i dag 12+4.

Har en sønn på fem år med en skjelden genfeil, som medfører spesielle behov og mange utfordringer.

Vi har bestemt oss for å ikke beholde barnet om det kommer frem at barnet er sykt(vi får svar i løpet av tre uker). Dette fordi vi ikke har kapasitet til et barn til med tunge utfordringer, da kan vi nok gå skikkelig på veggen tror jeg..

Om det kommer frem til at de tror det er noe galt med deres barn etter UL, tror jeg dere kan få innvilget fostervannsprøve. Hør om dette når dere tar UL. Da kan dere få et sikkert svar på om ul er riktig og om barnet faktisk er sykt...

Takk for at du deler! Krysser fingrene for oss alle ❤

 

[Brødhuet]

Ja, vi skal i uke 11+3. Med to barn fra før av så har vi rett og slett ikke kapasitet til å klare å få et barn med tunge utfordringer. Det vil definitivt gå ut over de vi allerede har og ikke minst oss som et par og økonomien.

Så vi skal sjekke. Men nå skal jeg ikke påstå hardnakket hva vi gjør om det viser seg å være noe "feil". Det ser vi an når vi står der.

Og så det er sagt, jeg dømmer ingen uansett hva man velger. Dette er et valg hver enkelt familie må ta og jeg synes ikke noen har noe med det valget å gjøre.

 

[Bollemor]

Jeg skal ikke på flere ul før oul.

Men jeg må si at om jeg skulle rundt uke 12, og jeg fikk vite om sykdom/misdannelser, ville jeg uansett ikke avsluttet svangerskapet.

Vi har to barn fra før, og det er klart det ville blitt ekstremt utfordrende, men for meg er et liv et liv, og jeg har ikke retten på å bestemme om det skal leve eller ikke.

Jeg sier ikke dette for å si imot dere som eventuelt hadde valgt det, det er deres valg, men for meg og min mann er det helt uaktuelt. Jeg har bragt to barn inn i verden og jeg kan ikke tenkte meg å skulle, med vilje, avsluttet et svangerskap.

Jeg kjenner fler som har barn med forskjellige typer utfordringer, og jeg vet at de ikke ville vært foruten, selv om det av og til kan være helt jævlig.

Men, som sagt, dette er min mening, og hva andre gjør, er opp til de.

 

[B.L.]

Men drar dere alle rundt uke 12 for å se etter "feil" og misdannelser? Ser noen har utdypt altså, men dere andre? Om jeg hadde dratt rundt uke 12 så hadde vært for å sett at det er liv og slikt, ikke for å avgjøre om jeg skal beholde eller ikke.

 

[Brødhuet]

Nei, for min del er det ikke utelukkende det nei. Selv om det er en grunn. Som sagt, med to barn fra før så er det greit å vite om det faktisk er noe å måtte forberede seg på. For det kan jo være så alvorlig at det ikke er liv laget utenfor livmoren feks. Og da vil jeg heller ta abort i uke 12 enn å måtte føde et barn i uke 18-20.

Men de andre grunnene er fordi mannen ønsker det. Jeg er ikke helt sikkert på lengden av svangerskapet da barnet ikke er planlagt. Og fordi jeg vil se an fostervannmengden da jeg hadde lite sist gang og måtte følges opp på grunn av det.

Liv vet jeg at det er. Jeg er kvalm, trøtt og livmoren strekker og vrir på seg Og ømme brøst Samt manglende menstruasjon er gode indikasjoner på at det er noe der inne

 

[Brødhuet]

Jeg skal ikke på flere ul før oul.

Men jeg må si at om jeg skulle rundt uke 12, og jeg fikk vite om sykdom/misdannelser, ville jeg uansett ikke avsluttet svangerskapet.

Vi har to barn fra før, og det er klart det ville blitt ekstremt utfordrende, men for meg er et liv et liv, og jeg har ikke retten på å bestemme om det skal leve eller ikke.

Jeg sier ikke dette for å si imot dere som eventuelt hadde valgt det, det er deres valg, men for meg og min mann er det helt uaktuelt. Jeg har bragt to barn inn i verden og jeg kan ikke tenkte meg å skulle, med vilje, avsluttet et svangerskap.

Jeg kjenner fler som har barn med forskjellige typer utfordringer, og jeg vet at de ikke ville vært foruten, selv om det av og til kan være helt jævlig.

Men, som sagt, dette er min mening, og hva andre gjør, er opp til de.

Det finnes de sykdommer som gjør at det ikke er liv laga utenfor livmoren feks. At barnet kan kun overleve på innsiden, men ikke utsiden. Det har skjedd med noen jeg kjenner og de fant ut dette på oul. Og måtte ta tabletter for å "avlive" barnet (hulk!) og kjenne at sparkene sakte men sikkert ble borte. Også ligge på føden med rier og føde det døde barnet sitt.

Og det har blitt sagt etterpå at de skulle ønske de dro på tidlig ul og fant det ut der. Det hadde vært grusomt det også, men på et annet nivå.

Det sitter i meg.

Supert at dere kan takle slike utfordringer. Jeg tror faktisk ikke jeg har det i meg å kunne gi like mye oppmerksomhet til alle barna mine hvis det ene krever mye mer enn det andre. Dessverre.

Også sitter det i meg da min bestevenninne med en bror med store utfordringer sa at den dagen han ble født ble livet hennes ødelagt. (vi var barn da hun sa det, men hun har i senere tid sagt at det var grusomt vanskelig å være det barnet som måtte klare seg selv og alltid være flink fordi broren krevde all energien og ressursene til foreldrene)

All ære til de som takler det. Jeg skulle ønske jeg visste jeg kunne.

 

[Astroem]

Vi mistet lillebror nå i vår pga en uhyre sjelden genfeil som tilsa at han uansett ikke hadde klart å levd utenfor livmoren, uansett når og hvordan hadde blitt født..

så vi skal ivel på fosterdiagnostikk med ul i uke 12+3 for å sjekke at denne spiren ikke har den samme sykdommen, eller andre sykdommer som er uforenelige med liv, jeg kommer til å beholde så å si nesten uansett, så lenge mini vil få et betydningsfullt liv, jeg kommer kun å gjøre noe om den er så syk at den ikke vil kunne leve, eller at det er 100% sikkert at det kommer til å bli et liv fullt av smerter, og ingen "verdi"..

Jeg har fått følt på kroppen hvordan det er å ikke få lov til å ta med seg babyen sin hjem, og måtte gravlegge den, så jeg vet at å heller ha et barnsom er funksjonshemmet, men har et verdig liv (barnet er lykkelig med det det har), så kommer jeg heller til å velge det. Jeg vet det isåfall blir mange utfordringer ol, men slik vi har set nå, så vet jeg vi er istand til p takle det bedre enn å ikke beholde det.

men når det gjelder slike situasjonr, så Er Det jo veldig stor forskjell fra folk til folk, og jeg synns alle skal få ta den beslutningen for seg selv, og ikke bli dømt av andr uansett hva man velger..

men denne gang nå, så har jeg bedt alt jeg har maktet om at vi skal slippe å ta stilling til n oe lignende som med andremann igjen, denne gangen skal det gå bra!

 

[Brødhuet]

Vi mistet lillebror nå i vår pga en uhyre sjelden genfeil som tilsa at han uansett ikke hadde klart å levd utenfor livmoren, uansett når og hvordan hadde blitt født..

så vi skal ivel på fosterdiagnostikk med ul i uke 12+3 for å sjekke at denne spiren ikke har den samme sykdommen, eller andre sykdommer som er uforenelige med liv, jeg kommer til å beholde så å si nesten uansett, så lenge mini vil få et betydningsfullt liv, jeg kommer kun å gjøre noe om den er så syk at den ikke vil kunne leve, eller at det er 100% sikkert at det kommer til å bli et liv fullt av smerter, og ingen "verdi"..

Jeg har fått følt på kroppen hvordan det er å ikke få lov til å ta med seg babyen sin hjem, og måtte gravlegge den, så jeg vet at å heller ha et barnsom er funksjonshemmet, men har et verdig liv (barnet er lykkelig med det det har), så kommer jeg heller til å velge det. Jeg vet det isåfall blir mange utfordringer ol, men slik vi har set nå, så vet jeg vi er istand til p takle det bedre enn å ikke beholde det.

men når det gjelder slike situasjonr, så Er Det jo veldig stor forskjell fra folk til folk, og jeg synns alle skal få ta den beslutningen for seg selv, og ikke bli dømt av andr uansett hva man velger..

men denne gang nå, så har jeg bedt alt jeg har maktet om at vi skal slippe å ta stilling til n oe lignende som med andremann igjen, denne gangen skal det gå bra!

Alle ønsker seg friske barn Og jeg krysser med deg for at denne gangen er alt akkurat som det skal være.

 

[Bollemor]

Det finnes de sykdommer som gjør at det ikke er liv laga utenfor livmoren feks. At barnet kan kun overleve på innsiden, men ikke utsiden. Det har skjedd med noen jeg kjenner og de fant ut dette på oul. Og måtte ta tabletter for å "avlive" barnet (hulk!) og kjenne at sparkene sakte men sikkert ble borte. Også ligge på føden med rier og føde det døde barnet sitt.

Og det har blitt sagt etterpå at de skulle ønske de dro på tidlig ul og fant det ut der. Det hadde vært grusomt det også, men på et annet nivå.

Det sitter i meg.

Supert at dere kan takle slike utfordringer. Jeg tror faktisk ikke jeg har det i meg å kunne gi like mye oppmerksomhet til alle barna mine hvis det ene krever mye mer enn det andre. Dessverre.

Også sitter det i meg da min bestevenninne med en bror med store utfordringer sa at den dagen han ble født ble livet hennes ødelagt. (vi var barn da hun sa det, men hun har i senere tid sagt at det var grusomt vanskelig å være det barnet som måtte klare seg selv og alltid være flink fordi broren krevde all energien og ressursene til foreldrene)

All ære til de som takler det. Jeg skulle ønske jeg visste jeg kunne.

Det er klart det er en annen sak når det uansett ikke vil være liv, det er klart! Jeg får helt vondt i hjertet av å lese om hun du kjenner!

Og det er klart det er trist at det går utover de andre barna. De jeg kjenner som har søsken som er hardt rammet på en eller annen måte, sier jo også at det er vanskelig, men at de aldri ville vært foruten.

Og man vet aldri hvordan man vil takle forskjellige situasjoner i livet! Jeg jobber selv på et sted hvor vi har mye å gjøre med foreldre til barn som er hard skadet i forskjellige ulykker, og de blir ikke spurt om å ta et valg, de får bare livet sitt totalt snudd på hodet i løpet av ett sekund og ofte er det andres uaktsomhet som er skylden. Men jeg blir helt rørt når jeg ser hvordan disse foreldrene takler den situasjonen!

Men, folk er forskjellige, og heldigvis kan vi kun ta valg for oss selv