UL gikk ikke bra :'(

TulleHøna

TulleHøna

Forumet er livet
Vi var på ultralyd på torsdag. alt så bra ut og det er ei lita jente!
helt til de kom til hjertet! der var det mye feil!
det kom tre leger til for å kikke og de var alle enige om at noe ikke stemte! vi ble derfor sendt inn til ullevål i går.

det var vi hos en spesialist som fant enda mer.
hjertet er vridd og ligger på feil side, det har bare 3 kammer og en stor utgang og en mini utgang! den som er veldig liten er den som går til lungene!

Hun hadde også overaktive tarmer, nakkefold og maglet neseben.
armer og ben var en uke kortere på vei enn resten av kroppen og armene var i tillegg stive. hun klarer ikke åpne hendene helt eller stekke ut armene!

Pga alt dette, tror legen det er downs. derfor tok jeg en fostervannsprøve for å sjekke etter kromosonfeil.

hvis de finner feil på prøvene blir jeg nok satt igang ganske raskt. onsdag eller torsdag neste uke.

hvis de ikke finner feil, må jeg inn igjen og da må flere se for det kan ikke bare være EN som sier det ikke er forenelig med liv.
da tar det litt lenger tid å jeg kan måtte gå enda en uke før de setter meg igang!
Jeg må uansett søke til abortnemda.

Men han legen vi var hos er ekspert og var veldig sikker på at feilene er så store at hun aldri vil klare seg.


Hva gjør vi nå!????
jeg aner ingenitng!!!!
skal vi gi henne et navn?
skal vi se henne?
skal man liksom holde barnet osv?

Hvordan forteller vi dette til han som skulle bli storebror

hvor lenge må man vente før man kan prøve på nytt?
tør jeg å prøve på nytt?
hva om det samme skjer igjen?
Hva om gutten vår bare var flax og at meg og mannen sine gener ikke passer sammen egenltig så det blir aldri friskt barn igjen!?

Hvordan er det egentlig å føde et 19 uker gammelt barn??
hva om ikke alt kommer ut og jeg må ha utskrapning?
kan det gjøre så jeg blir steril? jeg har jo hørt om folk som mister en eggstokk pga sånnt som det her :(

Hvordan skal jeg klare å dra på jobb og jobbe med hun som er gravid??
hvordan skal jeg klare å jobbe?

Herre gud! jeg lurer på så mye! og jeg gruer meg så jævlig til å føde :'(

 
Det er så tris hele greia, jeg har tenkt lenge på hva jeg skulle ha skrevet til deg inne på face. Så jeg skriver det her i stedet. Beklager manglende avsnitt.. Du har jo fått mange gode svar allerede, men jeg hadde nok ville gitt henne et navn, og hatt begravelse, for vår egen del. Tror nok jeg ville ha sett henne også, jeg hadde nok angret på det om jeg ikke hadde fått henne på brystet etter fødselen, men det er meg. Dere må gjøre det som føles rett for dere! Ang storebror, si det som det er, men si det enkelt. Han skjønner at det er noe som foregår, og barna godtar å få høre sannheten. Fortell han at lillesøster er syk, og at hun ikke klarer seg utenfor magen. Vær åpent med han, og la han sørge sammen med dere. Det er helt umulig å sette seg inn i situasjonen deres, dette er jo helt meningsløst! Stor klæm til deg, og du ikke være redd for ta kontakt om du trenger noen å snakke med.
 
Huff, dette var jo utrolig trist, må ha vært helt forferdelig for dere å få denne beskjeden. Vil gi deg en stor klem! Er ikke så mange av spørsmålene jeg kan svare på, men det er viktig at dere føler på hva som er riktig for dere. Jeg ville nok gitt hun et navn og ville holdt hun, men ikke lett å vite når man ikke er i den situasjonen. Tenker på deg!
 
Tenker på dere og en stor klem 
 
Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan dere har det nå.. eneste jeg kan gjøre er å gi min dypeste medfølelse.

Masse masse klemmer.

Hvis jeg skulle tatt utgangspunkt i hvordan jeg ville gjort det så ville jeg nok sett henne. Ellers vil du kanskje for alltid angre avgjørelsen i etterkant. Men dette slår jo selvsagt begge veier.

Tenker masse på deg! Du som har vært  en så stor  støtte og inspirasjon for mange på forumet, fortjener så mye støtte som bare kan gis!

igjen mange mange klemmer
 
Uff så grusomt:( det var en trist beskjed å få. Jeg kan desverre ikke hjelpe deg med noe av det du lurer på. Kan ikke forestille meg hvor grusomt det er. Klemmer:)
 
Jeg ville nok navngitt henne, begravd henne, og tatt minst ett bilde, for å ha for meg selv (sammen med min kjære så klart). Du kommer nok til å kjenne på, og finne ut, hva som blir riktig for dere! Sender deg mange klemmer her også, selv om det ikke hjelper en dritt på følelsene deres...
 
Huff vennen :-/ jeg ligger bare å gråter å gråter for dere.. :-( Dette er en så vond beskjed å få. Skulle ønske jeg ikke visste hvor jævlig du har det nå..:-( Vil gjerne få svare på noen av dine spm. Og så må du bare spørre meg om det er noe. Jeg er her, og tenker sånn på deg.. <3 ><3 for min del så er jeg veldig glad for at jeg så jenta vår, fikk vært masse med henne. holdt henne, sang for henne og pratet til henne. fikk også kledd på henne noen fine små klær, alt dette har hjulpet meg masse. for nå vet jeg hvor vakker hun er. angrer ikke et sekund på det. har henne gjemt i hjertet mitt. men valget må dere selv ta, hva som føles riktig for dere. folk føler forskjellig. vi hadde også et navn til henne, men det var lenge planlagt så da brukte vi dette, siden det var hennes navn. men det er jo opp til dere. jeg følte det ble litt mer virkelig med et navn på den lille jenta vår. vi har valgt en egen grav til henne, og hadde en begravelse med de nærmeste. dette har gjort godt for meg. fikk tatt ordentlig avskjed. og så har jeg en fin plass å gå til om jeg føler jeg trenger det. en plass å stelle med. og når det gjelder jobb så tar du deg så god tid du trenger å være borte. vær sammen. jeg tenkte ikke på jobb, var ikke tilbake før etter 6 uker, og det var ikke nok det heller for meg. så det tar den tiden det trenger vennen. ord blir fattige akkurat nå.. bare ta kontakt om du tenker lurer på noe.. dette er veldig vanskelig, men stå sammen. sammen er dere sterkere! ><3 >
 
Beklager at det ikke ble noe avsnitt. Følte jeg bare ville skrive litt til deg selv om det ble fra mobilen.. <3>
 
Jeg gråter med deg, og vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive. Det må nok være alles mareritt det dere må gjennomgå og det unnder jeg ingen. Kan jeg spørre om du har kjent bevegelser og var på tidlig ul? Sender over en stor klem og mange tanker, selvom det kanskje ikke betyr noe nå..
 

LineMerethe skrev:
Jeg gråter med deg, og vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive. Det må nok være alles mareritt det dere må gjennomgå og det unnder jeg ingen. Kan jeg spørre om du har kjent bevegelser og var på tidlig ul? Sender over en stor klem og mange tanker, selvom det kanskje ikke betyr noe nå..

Jeg var på ul i uke 6, 8 og 13.
Kjenner masse spark hele dagen 
 
Uff så trist. Sender en god klem og noen varme tanker. Jeg tror nok også at jeg ville sett henne og gitt henne et navn, men det må dere kjenne på, og gjøre hva som er rett for dere <3
 
Uff og uff.. Føler veldig med deg.. Det er ikke meningen at slike ting skal skje! Utrolig at ikke det har blitt plukket opp før når du har vært på flere tidlige ultralyder.. :-( Er ikke så lett å vite hva man skal si eller hva man ville gjort i en slik situasjon. Det viktigeste er å finne det som virker mest rett for dere.. Personlig ville jeg gitt henne et navn, jeg hadde nok også villet sett henne. Tenker masse på dere...
 
Huff så forferdelig trist :-( Sender masse varme tanker og en god klem:)

Ville nok ha fortalt sannheten til storebror, at vesljejenta ikke er frisk:( Ellers vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort, skikkelig vanskelig situasjon.

Klemmer:)
 
Så utrulig trist, føler virkelig med dere. Jeg tror nok jeg ville sett henne og gitt henne navn.

Sender dere mange gode tanker og varme klemmer <3
 
Huff.. Dette var trist lesing.. I mitt forrige svangerskap var det også ulike funn på UL, var en tøff tid med fostervannsprøve og mye frem og tilbake om å avbryte svangerskapet.. Vi hadde griseflaks og fikk beholde jenta vår, og hun ble født frisk.. Jeg kjenner følelsen av å være på UL og feil etter feil dukker opp, GRUSOMT! Det du gjennomgår nå må være noe av det verste som kan skje.. Er ingen ord som kan trøste i en slik situasjon, men håper du har mange gode folk rundt deg som kan hjelpe med hva det måtte være!! Vit at vi tenker på deg/dere!!!!
 
Uff, tårene triller mens jeg sitter og leser innlegget. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles å få en slik beskjed. Mange varme tanker sendes!
 
Uff, tårene triller mens jeg sitter og leser innlegget. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles å få en slik beskjed. Mange varme tanker sendes!
 
dette var trist lesning.. :(

jeg kan fortelle deg at jeg tidligere har måttet føde selv pga misdannelser i nyrene hos jenta mi. Dette var ca i uke 22. Jeg valgte å dra til St. Olavs Hospital i Trondheim. Jeg gruet meg helt forferdelig til fødselen, det var jo ikke slik det skulle bli!!! MEN, fødselen gikk veldig bra, og det var en veldig fin opplevelse. Jeg var så glad for å se henne og holde henne, selv om situasjonen var helt absurd og forferdelig trist. Hun var verdens fineste jente!!!! Mange vil kanskje tro at det er "ekkelt" eller at barnet ser rart ut så tidlig, men det er mini-bebiser :) Jeg fikk så mye smertestillende jeg ville ha (morfin. Kunne også få epidural hvis jeg ville, men synes ikke dette var nødvendig) under hele fødselen ettersom man da ikke tenkte på barnet siden det ikke var levedyktig utenfor magen.
Sammenlignet med en "vanlig" fødsel var det mye det samme, men lettere for kroppen ettersom barnet var såpass lite. 
Vi ga henne navn, og fikk ha henne hos oss en god stund før de tok og vasket henne, og de tok bilder og hånd- og fotavtrykk som de samlet i en minnebok som vi fikk med oss hjem. Det var veldig fint. De kom også med henne etter at hun hadde blitt stelt, og vi fikk også tilbudet om å ha henne litt hos oss dagen etter.
 Vi ble også fulgt opp av en sosionom som ordnet mye av det praktiske rundt begravelse osv. Hun var også en veldig god samtalepartner og kontaktet oss i ettertid for å høre hvordan det gikk med oss. Vi valgte begravelse med en veldig enkel sermoni ute ved graven, og at hun skulle ha et eget gravsted for jeg følte et veldig stort behov for å måtte vite hvor hun var.
Vi samtykket til obduksjon for å finne ut hva det egentlig var som gjorde at det ble sånn, eller om det "bare" var skikkelig uflaks. Heldigvis for vår del var det bare uflaks, men jeg kommer alltid til å bære henne med meg, uansett..
Jeg ble forøvrig sykemeldt fra dagen vi fant ut at det var noe galt til litt over en og en halv mnd etter fødsel. Hadde sikkert fått forelenget dersom jeg hadde ønsket det.

Jeg tror at det er veldig viktig at dere gjør det som føles riktig for dere, for det er veldig viktig at dere ikke angrer på noen av de valgene dere tar; man får ikke muligheten til å gjøre det om..

Jeg var også livredd for om jeg i det hele tatt kunne få barn igjen, om det kom til å være friskt, ALT det du lurer på.. :) Vi ble gravide igjen ca 6 mnd etter dette, og fikk da veldig god oppfølging. Jeg er glad jeg ikke ble gravid tidligere, for det tok sin tid å fordøye og bearbeide sorgen slik at den ble levelig.. Ihvertfall føltes det sånn. Dette var da vår førstefødte. Da jeg da ble gravid igjen gjennomgikk jeg en MA (akkurat som om det gjorde ting bedre), men 3. gangen fikk vi en frisk og fin gutt. Og nå venter vi også en frisk og fin gutt!

Hvordan man forteller storebror dette har jeg ingen aning eller erfaringer med, men jeg tenker at det er viktig å snakke med ham om det og la han bli inkludert..

Jeg føler med dere, og for all del gjør det som føles riktig slik at dere ikke angrer!!!

STOOOORE klemmer <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp