MORtilTOsøtegutter
Forelsket i forumet
Hei!
Jeg har en gutt på fire år (snart fem). Han har alltid vært en tillitsfull gutt. Han har vokst opp med mange voksne rundt seg som er glad i han.
Problemet er at han er så ekstremt tillitsfull. Han kan gjerne snakke med vilt fremmede og om de har snakket litt, så kan han finne på å ta dem i hånden og leie dem for å vise dem noe osv. Barnehagen har også påpekt dette.
Jeg får jo da klump i magen og syns det er litt ekkelt, for jeg føler liksom at ukritiske barn er ensbetydende med omsorgssvikt. Fins det flere grunner til at de kan oppføre seg slik?
Han søker alltid trøst hos meg om jeg er i nærheten, så han er ikke ukritisk på den måten, men han ser på alle mennesker som sin venn og skjønner ikke hva som er galt med å ta fremmede i hånda. Vi har snakket litt om det hjemme, og det ser ut til å hjelpe litt.. men jeg blir jo litt redd for om bhg tenker at det må være en form for omsorgssvikt. Overreagerer jeg??
Jeg har en gutt på fire år (snart fem). Han har alltid vært en tillitsfull gutt. Han har vokst opp med mange voksne rundt seg som er glad i han.
Problemet er at han er så ekstremt tillitsfull. Han kan gjerne snakke med vilt fremmede og om de har snakket litt, så kan han finne på å ta dem i hånden og leie dem for å vise dem noe osv. Barnehagen har også påpekt dette.
Jeg får jo da klump i magen og syns det er litt ekkelt, for jeg føler liksom at ukritiske barn er ensbetydende med omsorgssvikt. Fins det flere grunner til at de kan oppføre seg slik?
Han søker alltid trøst hos meg om jeg er i nærheten, så han er ikke ukritisk på den måten, men han ser på alle mennesker som sin venn og skjønner ikke hva som er galt med å ta fremmede i hånda. Vi har snakket litt om det hjemme, og det ser ut til å hjelpe litt.. men jeg blir jo litt redd for om bhg tenker at det må være en form for omsorgssvikt. Overreagerer jeg??