Uke 24 og sykdomsangst. Flere?

[pittelilletrille]

Hei.

Gravid i uke 24, dette er ikke mitt første barn. Fikk postpartumdepresjon etter forrige barn med sterk dødsangst. Har nå siste ukene ikke vært i form med høyt BT og høy hvilepuls, har vært utredet og innlagt på sykehus uten særlig funn annet enn at det er en ufarlig, høy puls.

Problemet mitt nå er at jeg føler jeg igjen utvikler sykdomsangst, og i dag spesielt har jeg vært veldig plaget med svimmelhet noe som gjør meg redd.

Jeg lurer på om det er noen andre som har slitt/sliter med dette og om det er flere fleregangsmødre som har opplevd dødsangst?
Av og til er det godt å høre at man ikke er alene i verden

 

[Lillefrø15]

Jeg har i dette svangerskapet vært veldig engstelig for at noe skal skje lille gull i magen. Nå prøvde vi i 2,5 år med en MA og en sa. Har vært utrolig slapp og kvalm i dette svangerskapet og glad jeg fikk svangerskapspenger, så jeg kan ta vare på meg selv, lille gull i magen og familien min. Snakk med lege/jordmor om dette, så kanskje de kan hjelpe deg

 

[Nr.2iaugust]

Sniker litt fra august 2015. Fikk nr. 2 nå i august. 2 mnd. etter siste fødsel begynte jeg å få dødsangst. Har noen få ganger nesten fått panikkanfall. Fikk pratet med psykolog igjennom helsestasjon. Det går bedre nå, men merker innimellom hvis jeg er veldig trett og sliten at tankene kommer. Har også tenkt innimellom om det bare er meg som opplever det. Så det er på en måte godt å se at det finnes flere.

 

[line02]

Du er ikke alene...
Jeg har slitt med dødsangst siden jeg fikk sønnen for 5 år siden.
Livredd for at han skal dø fra meg, eller at han skal skade seg. Jeg går på Cipralex for å i det heletatt tørre å sende han i Bhg.
Har utrolig nok blitt roligere i dette sv.skapet, men har perioder som er ekstremt slitsomme/utmattende. Har heldigvis en mann som er veldig forståelsesfull og støttende..
Krysser fingrene for at denne angsten ikke Bir verre ved å få nr.2.. Det vet jeg rett og slett ikke om jeg takler...

 

[pittelilletrille]

Hei dere som har svart! Så godt å høre at jeg ikke er den eneste som har slike følelser. Av og til er det bare godt å høre at man ikke er den eneste i verden da dette er ett tema som ikke snakkes så mye om