Ufrivillig gravid

chatte90

Flørter med forumet
Hei:) er det noen som har blitt gravid ufrivillig, altså mens man bruker prevensjon? Vi har 3 barn, og var meget ferdige med produksjonen Plutselig, nesten 7 år etter sistemann i flokken kom, står jeg her med to streker på en graviditetstest. Sjokket og panikken var enorm, tanken var innom abort, ja var til og med på time på sykehuset. Men vi greier ikke å gjennomføre dette, så valget ble å beholde. Men det betyr ikke at den euforiske gleden, spenningen og lysten til å bli mamma igjen er der automatisk. Etter ultralyd hvor jeg fikk se hjerte slå og ei lita bønne, ble det vekket noen følelser i meg. Synes dette er meget vanskelig, vet jo at jeg vil elske denne lille gullklumpen like masse som de andre. Men skulle ønske jeg kunne føle på litt mer glede rundt graviditeten osv. noen som har vært i samme situasjon som har tips til hvordan man kan vekke følelsene litt?
 
Har ingen tips, men har det litt på samme måte ~ bare her kom graviditeten litt «for tidlig» fødte i nov i fjor og har vært veldig usikker frem til nå og ikke gleda meg veldig.. dette blir nr 3.
håper jeg begynner å glede meg mer jo større baby og magen blir. Hjernen klarer ikke helt å fatte at vi faktisk gjør dette.
Har alltid ønsket meg tre barn, og vet at vi klarer det på et vis, men er fortsatt redd for at det skal bli for intenst med to små.. mer som taler for enn mot så klart, men glad man går gravid i 9 mnd så man virkelig får fordøyd det hele <3
 
Har ingen tips desverre men er i samme situasjon :p vi har vært litt frem og tilbake men ønsker ikke abort.. kjenner den tanken streifer meg av og til enda selv om jeg har vært på ul og sett hjerteslag.. håper spenningen og gleden kommer litt mer etterhvert :)
 
Har ingen tips, men har det litt på samme måte ~ bare her kom graviditeten litt «for tidlig» fødte i nov i fjor og har vært veldig usikker frem til nå og ikke gleda meg veldig.. dette blir nr 3.
håper jeg begynner å glede meg mer jo større baby og magen blir. Hjernen klarer ikke helt å fatte at vi faktisk gjør dette.
Har alltid ønsket meg tre barn, og vet at vi klarer det på et vis, men er fortsatt redd for at det skal bli for intenst med to små.. mer som taler for enn mot så klart, men glad man går gravid i 9 mnd så man virkelig får fordøyd det hele <3
Ja, jeg kjenner følelsen. Vi hadde 3 relativt tette, og angrer ikke på det, er intenst når det står på, men når de blir litt større er det gull verdt❤️. Misforstå meg rett men godt å høre at jeg ikke er alene med slike følelser, for jo dårlig samvittighet av å kjenne på de og. Hvor langt er du?
 
Har ingen tips desverre men er i samme situasjon :p vi har vært litt frem og tilbake men ønsker ikke abort.. kjenner den tanken streifer meg av og til enda selv om jeg har vært på ul og sett hjerteslag.. håper spenningen og gleden kommer litt mer etterhvert :)
Er ikke et enkelt valg uansett, men å beholde er det enkleste valget❤️
 
Sniker fra mars.

Dette svangerskapet var et uhell. Vi har et barn på to og et på fire fra før, og vi brukte kondomer og passet på fordi det virkelig ikke passet med flere barn akkurat nå. Jeg stod uten jobb og forholdet mellom meg og samboern hadde akkurat begynt å hente seg inn etter et par år med konstante graviditeter og amming (vært gravid 4 ganger siden 2018 før dette svangerskapet). Men vi var uforsiktige én eneste gang, og akkurat da hadde jeg tidligere EL enn de to forrige månedene.
Så da satt jeg der da, på ferie hos svigermor 900km hjemmefra, med positiv test i hånda på et kjøpesentertoalett. Og gråt.
Jeg gråt masse i skjul de to ukene vi var på ferie der. Dette var ikke et svangerskapet jeg ville gjennomføre, ikke noe jeg gledet meg over. Jeg leste om andre som ble gravide, hvor de skrev at de gledet seg sånn til de første sparkene og å fortelle familie og venner. Og jeg gråt.

Men ukene gikk og jeg klarte bare ikke bestille meg time til abort. Selv om jeg er helt for at man skal kunne ta det valget, og jeg hadde i grunn trodd at jeg kom til å gjøre det om jeg skulle havne i en sånn situasjon. Samtaler frem og tilbake med samboern hjalp ikke, han så bare det negative med et barn til nå. For liten bil, ikke råd til ny, for lite hus, ny distanse mellom han og meg, mindre tid til de andre barna våre.. Men jeg innså til slutt at jeg faktisk ville beholde denne babyen, og jeg tok jo et valg ved å ikke ta et valg..
Og humøret mitt snudde med den avgjørelsen. Jeg er 18+3 i dag, har sett baby på TUL, har hørt hjerteslag med doppler, kjenner daglig spark og bevegelser og gleder meg bare til nr 3 kommer i mars. Det blir nok hardt, men også fint. Baby er velkommen ❤️
 
Sniker fra mars.

Dette svangerskapet var et uhell. Vi har et barn på to og et på fire fra før, og vi brukte kondomer og passet på fordi det virkelig ikke passet med flere barn akkurat nå. Jeg stod uten jobb og forholdet mellom meg og samboern hadde akkurat begynt å hente seg inn etter et par år med konstante graviditeter og amming (vært gravid 4 ganger siden 2018 før dette svangerskapet). Men vi var uforsiktige én eneste gang, og akkurat da hadde jeg tidligere EL enn de to forrige månedene.
Så da satt jeg der da, på ferie hos svigermor 900km hjemmefra, med positiv test i hånda på et kjøpesentertoalett. Og gråt.
Jeg gråt masse i skjul de to ukene vi var på ferie der. Dette var ikke et svangerskapet jeg ville gjennomføre, ikke noe jeg gledet meg over. Jeg leste om andre som ble gravide, hvor de skrev at de gledet seg sånn til de første sparkene og å fortelle familie og venner. Og jeg gråt.

Men ukene gikk og jeg klarte bare ikke bestille meg time til abort. Selv om jeg er helt for at man skal kunne ta det valget, og jeg hadde i grunn trodd at jeg kom til å gjøre det om jeg skulle havne i en sånn situasjon. Samtaler frem og tilbake med samboern hjalp ikke, han så bare det negative med et barn til nå. For liten bil, ikke råd til ny, for lite hus, ny distanse mellom han og meg, mindre tid til de andre barna våre.. Men jeg innså til slutt at jeg faktisk ville beholde denne babyen, og jeg tok jo et valg ved å ikke ta et valg..
Og humøret mitt snudde med den avgjørelsen. Jeg er 18+3 i dag, har sett baby på TUL, har hørt hjerteslag med doppler, kjenner daglig spark og bevegelser og gleder meg bare til nr 3 kommer i mars. Det blir nok hardt, men også fint. Baby er
Tusen takk for at du deler❤️ synd at du skulle føle det slik, men det er akkurat det jeg trengte og høre. Jeg håper at gleden kommer mer og mer jo lengre jeg kommer, skal på tidlig ul i november og har vært på en oppfølgingstime på sykehuset for å prøve å skape et bånd, noe jeg følte hjalp:)
 
Jeg ble gravid for 10 år siden, selv om jeg brukte p-piller.
Det var med samboeren min, men vi var ikke klare på det tidspunktet. Jeg tok abort, og har alltid angret på det. Men kom meg over det.
 
Ingen tips, men om det hjelper så sitter jeg med like følelser..
Vi hadde ikke planlagt å bli gravide nå, ville vente og prøve nærmere nyåret. Nå hadde vi planlagt å få en til, bare ikke riktig enda så for vår del så var ikke abort et tema.
MEN jeg kjente veldig på den «shit, hva har vi gjort». Har vært på ultralyd og det var fint, jeg ble så klart rørt og det er jo noe spesielt med å ha noe sprell levende i magen. Likevel så er jeg ikke overlykkelig eller spent, jeg glemmer nesten at jeg er gravid.. helt til kvelden vell og merke, da henger jeg plutselig innpå her og prøver å glede meg.

Jeg har tenkt at det er fordi dette er nr 2. vi har gjort alt dette før, og vet hva vi går til. Begynner jo å stusse på om det egentlig er normalt?
De første dagene etter ultralyd kjente jeg virkelig på spenningen, men den har gått over. Jeg vil helst ikke prate om det, prøver å leve så normalt som mulig.
 
Ingen tips, men om det hjelper så sitter jeg med like følelser..
Vi hadde ikke planlagt å bli gravide nå, ville vente og prøve nærmere nyåret. Nå hadde vi planlagt å få en til, bare ikke riktig enda så for vår del så var ikke abort et tema.
MEN jeg kjente veldig på den «shit, hva har vi gjort». Har vært på ultralyd og det var fint, jeg ble så klart rørt og det er jo noe spesielt med å ha noe sprell levende i magen. Likevel så er jeg ikke overlykkelig eller spent, jeg glemmer nesten at jeg er gravid.. helt til kvelden vell og merke, da henger jeg plutselig innpå her og prøver å glede meg.

Jeg har tenkt at det er fordi dette er nr 2. vi har gjort alt dette før, og vet hva vi går til. Begynner jo å stusse på om det egentlig er normalt?
De første dagene etter ultralyd kjente jeg virkelig på spenningen, men den har gått over. Jeg vil helst ikke prate om det, prøver å leve så normalt som mulig.
Hjelper å høre at jeg ikke er alene med slike følelser, da de for meg også til å føle meg som unormal og dårlig. For min del sa har gleden vært enorm alle 3 første gangene, men uteblitt nå. Kjenner at det begynner å skje noe, da jeg begynner å glede meg til å passere 12 uker, og å fortelle det videre. Men er ikke slik som de 3 planlagte. Håper tidlig ul vil hjelpe meg❤️
 
12 uker i dag.
Skal prøve å få henvisning til tul de nærmeste ukene. Begynner å synke mer inn selvom det føles helt surrealistisk og jeg gruer meg til å fortelle familien og alle reaksjoner.. for de praktiske tingene som økonomi osv.
 
12 uker i dag.
Skal prøve å få henvisning til tul de nærmeste ukene. Begynner å synke mer inn selvom det føles helt surrealistisk og jeg gruer meg til å fortelle familien og alle reaksjoner.. for de praktiske tingene som økonomi osv.
Uff ja ser den, vi måtte fortelle der tidlig da jeg sliter med ekstrem svangerskapskvalme de trodde jeg var alvorlig syk, så måtte bare fortelle det:) De ble heldigvis glade:) lykke til med å fortelle det, håper det går bra for dere ❤️
 
Ble uplanlagt gravid, og var ikke glad, da jeg fikk baby i mars, ble litt for tett på for meg, vuderte også abort en liten periode, men av å se gleden til samboer og med tid har jeg vendt meg mer til tanken med to tette:) og etter TUL så ble det mer ekte, og mer følelser rundt dette, for hver dag som går er det mer glede rundt dette, så det eneste råde jeg har er ta tiden til hjelp :Heartred
 
Ble uplanlagt gravid, og var ikke glad, da jeg fikk baby i mars, ble litt for tett på for meg, vuderte også abort en liten periode, men av å se gleden til samboer og med tid har jeg vendt meg mer til tanken med to tette:) og etter TUL så ble det mer ekte, og mer følelser rundt dette, for hver dag som går er det mer glede rundt dette, så det eneste råde jeg har er ta tiden til hjelp :Heartred
Det er det et godt råd, tror det vil bli bra til slutt❤️
 
Back
Topp