Hei!
Jeg er ny her og har for første gang meldt meg inn i noe som helst forum. I kveld kjente jeg bare sånn på hvor frustrert, sliten og lei jeg er av denne prøvingen.
Jeg er 27 år, har en fantastisk samboer og er så uheldig at jeg har PCOS. Siden den gang jeg fikk vite om PCOS’en så har jeg hatet den, den plager livet av meg og nå oppi prøvingen har den om mulig blitt en enda verre fiende.. Er overvektig og sliter så ekstremt med å gå ned i vekt, går nå på Metformin 2 x 1000mg for dagen og er skikkelig dårlig av denne men holder ut KUN fordi den KAN hjelpe meg i å bli gravid. Jeg sluttet på p-pillene for snart to år siden men ikke før i januar begynte vi aktivt å prøve.
I Mai fikk jeg en Proverakur av gynekologen og beskjed om å ta den for å «renske opp» og se om menstruasjonen kom tilbake. Den kom en gang etter endt kur og har vært borte siden. Var hos legen igjen nå for to uker siden og var skikkelig lei meg på grunn av den mislykkede prøvingen.
Hun sa at Pergo og et annet middel var trukket fra markedet så hun måtte sende meg til gynekologen for at hun kunne vurdere det på nytt. Har time hos henne i November men er virkelig ikke glad i henne, hun er så nedlatende og absolutt ikke noe hyggelig. På innkallingen jeg fikk i dag ser jeg det står at jeg skal ta med partneren. Det irriterer meg litt, hun VET jo at jeg ikke har menstruasjonen og derfor ikke eggløsning heller. Kan hun ikke prøve å få den tilbake hos meg før vi involverer mannen i det? Han blir jo helt bekymret..
Trodde metforminen også skulle gjøre at mensen kom tilbake, håpet jo at jeg skulle få alle de «positive» virkningene av den, men jeg føler jeg nærmest får skjegg, går ikke noe ned i vekt, ikke fått mensen tilbake og er skikkelig dårlig til tider.
Vurderer nesten å heller gå til en privat gynekolog da jeg ikke føler meg vel hos henne, hun er selvfølgelig eneste i området her så får ikke henvisning til noen andre.
Midt oppi alt så gruer jeg meg til å ta mannen med til denne gynekologen, fordi jeg når jeg var «ung og dum» dummet meg skikkelig ut. Var i et ufattelig dårlig forhold, hadde det forferdelig med meg selv og ble værende i ett forhold jeg aldri burde vært i i utgangspunktet. Han var en del år eldre enn meg, behandlet meg mindre bra og presset ganske på for å få barn. Jeg ga tilslutt etter og sluttet på P-pillene, men etter noen måneder grep panikken meg og jeg begynte å ta de igjen i skjul fordi jeg for alt i verden ikke ville ha barn med han. Han presset meg til å bestille time siden jeg ikke ble gravid og vi måtte sammen inn der. Jeg sørget for å slutte på pillene igjen litt før i frykt for at hun på en eller annen måte kunne se at jeg gikk på dem. Den gang fikk jeg også kun Provera, tok de og fortsatte på pillene så tok heldigvis forholdet slutt.
Føler meg så dum og skamfull over at jeg gjorde det i det hele tatt og har ikke ønsket å fortelle det til nåværende samboer fordi jeg er så flau over det og er redd han skal begynne å stusse på om jeg «lurer» han også.. Gynekologen kommer vel til å nevne at det står at jeg har prøvd før? Da må jeg jo forklare og kjenner jeg ikke er så giret på det… Herlighet for et «Luksusproblem» men jeg skammer meg sånn og er så glad jeg kom meg ut av hele forholdet før det gikk verre.
Flere med PCOS her som sliter? Hvilke medisiner har dere såfall fått og har dere blitt gravid med det?
Jeg er ny her og har for første gang meldt meg inn i noe som helst forum. I kveld kjente jeg bare sånn på hvor frustrert, sliten og lei jeg er av denne prøvingen.
Jeg er 27 år, har en fantastisk samboer og er så uheldig at jeg har PCOS. Siden den gang jeg fikk vite om PCOS’en så har jeg hatet den, den plager livet av meg og nå oppi prøvingen har den om mulig blitt en enda verre fiende.. Er overvektig og sliter så ekstremt med å gå ned i vekt, går nå på Metformin 2 x 1000mg for dagen og er skikkelig dårlig av denne men holder ut KUN fordi den KAN hjelpe meg i å bli gravid. Jeg sluttet på p-pillene for snart to år siden men ikke før i januar begynte vi aktivt å prøve.
I Mai fikk jeg en Proverakur av gynekologen og beskjed om å ta den for å «renske opp» og se om menstruasjonen kom tilbake. Den kom en gang etter endt kur og har vært borte siden. Var hos legen igjen nå for to uker siden og var skikkelig lei meg på grunn av den mislykkede prøvingen.
Hun sa at Pergo og et annet middel var trukket fra markedet så hun måtte sende meg til gynekologen for at hun kunne vurdere det på nytt. Har time hos henne i November men er virkelig ikke glad i henne, hun er så nedlatende og absolutt ikke noe hyggelig. På innkallingen jeg fikk i dag ser jeg det står at jeg skal ta med partneren. Det irriterer meg litt, hun VET jo at jeg ikke har menstruasjonen og derfor ikke eggløsning heller. Kan hun ikke prøve å få den tilbake hos meg før vi involverer mannen i det? Han blir jo helt bekymret..
Trodde metforminen også skulle gjøre at mensen kom tilbake, håpet jo at jeg skulle få alle de «positive» virkningene av den, men jeg føler jeg nærmest får skjegg, går ikke noe ned i vekt, ikke fått mensen tilbake og er skikkelig dårlig til tider.
Vurderer nesten å heller gå til en privat gynekolog da jeg ikke føler meg vel hos henne, hun er selvfølgelig eneste i området her så får ikke henvisning til noen andre.
Midt oppi alt så gruer jeg meg til å ta mannen med til denne gynekologen, fordi jeg når jeg var «ung og dum» dummet meg skikkelig ut. Var i et ufattelig dårlig forhold, hadde det forferdelig med meg selv og ble værende i ett forhold jeg aldri burde vært i i utgangspunktet. Han var en del år eldre enn meg, behandlet meg mindre bra og presset ganske på for å få barn. Jeg ga tilslutt etter og sluttet på P-pillene, men etter noen måneder grep panikken meg og jeg begynte å ta de igjen i skjul fordi jeg for alt i verden ikke ville ha barn med han. Han presset meg til å bestille time siden jeg ikke ble gravid og vi måtte sammen inn der. Jeg sørget for å slutte på pillene igjen litt før i frykt for at hun på en eller annen måte kunne se at jeg gikk på dem. Den gang fikk jeg også kun Provera, tok de og fortsatte på pillene så tok heldigvis forholdet slutt.
Føler meg så dum og skamfull over at jeg gjorde det i det hele tatt og har ikke ønsket å fortelle det til nåværende samboer fordi jeg er så flau over det og er redd han skal begynne å stusse på om jeg «lurer» han også.. Gynekologen kommer vel til å nevne at det står at jeg har prøvd før? Da må jeg jo forklare og kjenner jeg ikke er så giret på det… Herlighet for et «Luksusproblem» men jeg skammer meg sånn og er så glad jeg kom meg ut av hele forholdet før det gikk verre.
Flere med PCOS her som sliter? Hvilke medisiner har dere såfall fått og har dere blitt gravid med det?