T
Trf86
Guest
Hei til dere som vil lese og støtte en fortvilet sjel
Vet ikke helt hvor andre steder jeg kan snakke med det som vi har gått igjennom de snart 4,5 årene. Skal gi dere en kort oppsummering.
Ble spontant gravid med min datter mai 2017, hun er født februar 2018. Etter 2,5 år er vi klar for å prøve og tar ut spiralen.
Blir for gravid 3 mnd etter jeg tar ut spiralen jan 2021. Første SA. Blir gravid igjen to ganger høsten det året, to nye SA. Begynner da undersøkelser hos GYN, alt er ok ut blodprøver er fine og for kromosomfeil. Finner en prolypp i livmoren som operer ut påfølgende februar (2022). De mener det kan være grunnen til SA. To nye SA etter det.
GYN hjelper oss å sende søknad til IVF, vi får time men ingen hjelp før det har gått 1 år etter siste SA. Så fremt ikke det er noe galt med mann, så de tar utvider spermprøve. «Heldigvis» er det noe nedsatt kvalitet, som gjør at vi kvalifiserer tidligere for IVF.
Vi får startet den våren (2023) med IVF. Vi fikk tre runder, med alt fra 12-5 egg, halvparten hver gang ble befruktet ingen gikk videre til blastocyst, de gjorde tilbakesett 2 ganger med 3 dager gamle embryo. Ble aldri noe positiv graviditetstest. Ble spontant gravid igjen august 2023, som også ble SA. Siste IVF forsøk var Jan 2024. Ble spontant gravid september 2024, også SA.
Til info så har de aldri funnet noe på undersøkelsens eller blodprøver, unntatt prolyppen som jeg operte bort. Sjekket alt som de pleier ved habitual abort. Har en også alltid blitt fortalt at jeg har masse egg, både ved ultralyd og ved blodprøver.
November 2024 var vi hos klinikk Hausken. Nye undersøkelser og prøver, alt ser fint ut som vanlig, men han mener jeg kan ha PCOS pga jeg har høy AmH, var på 24,4 mener jeg. I kombinasjon med alle SA. Har lest med
Opp/podcaster og det kan høres ut som det kan være det. Men det er mine eneste symptomer, så jeg blir jo ikke klok på dette!!
Les, blir gal!
Begynte på metaformin og plaqunill i november, så hadde vi vår første runde med letrozole i des/jan, med trigger overrekke. Tetstet denne ut, og den ble negativ. Testet i går og foregårs svakt positivt, men begynte å blø i dag og den er negativ igjen. Så for meg blir det enda en SA.
Alle mine SA er jo før uke 5 eller 6. Dette er nå total 8 SA på snart 4,5 år. Til info er jeg 38,5 år.
Jeg kjenner INGEN som har vært i gjennom det samme som meg, og føler at det er bergenset hva vennene min klarer å støtte meg med. Helt forståelig, og samt at jeg føler jeg plagger de…
Når er nok nok!!?? Ønsker så inderlig et barn til og et søsken til min nå straks 7 år gammel datter. Men dette er jo ALT OPPSLUKENDE!
Har noen av dere samme historie? Har det gått bra, har dere lagt det fra dere, hva gjorde dere annerledes så det klaffet?
Hilsen utrolig fortvilet sjel
Vet ikke helt hvor andre steder jeg kan snakke med det som vi har gått igjennom de snart 4,5 årene. Skal gi dere en kort oppsummering.
Ble spontant gravid med min datter mai 2017, hun er født februar 2018. Etter 2,5 år er vi klar for å prøve og tar ut spiralen.
Blir for gravid 3 mnd etter jeg tar ut spiralen jan 2021. Første SA. Blir gravid igjen to ganger høsten det året, to nye SA. Begynner da undersøkelser hos GYN, alt er ok ut blodprøver er fine og for kromosomfeil. Finner en prolypp i livmoren som operer ut påfølgende februar (2022). De mener det kan være grunnen til SA. To nye SA etter det.
GYN hjelper oss å sende søknad til IVF, vi får time men ingen hjelp før det har gått 1 år etter siste SA. Så fremt ikke det er noe galt med mann, så de tar utvider spermprøve. «Heldigvis» er det noe nedsatt kvalitet, som gjør at vi kvalifiserer tidligere for IVF.
Vi får startet den våren (2023) med IVF. Vi fikk tre runder, med alt fra 12-5 egg, halvparten hver gang ble befruktet ingen gikk videre til blastocyst, de gjorde tilbakesett 2 ganger med 3 dager gamle embryo. Ble aldri noe positiv graviditetstest. Ble spontant gravid igjen august 2023, som også ble SA. Siste IVF forsøk var Jan 2024. Ble spontant gravid september 2024, også SA.
Til info så har de aldri funnet noe på undersøkelsens eller blodprøver, unntatt prolyppen som jeg operte bort. Sjekket alt som de pleier ved habitual abort. Har en også alltid blitt fortalt at jeg har masse egg, både ved ultralyd og ved blodprøver.
November 2024 var vi hos klinikk Hausken. Nye undersøkelser og prøver, alt ser fint ut som vanlig, men han mener jeg kan ha PCOS pga jeg har høy AmH, var på 24,4 mener jeg. I kombinasjon med alle SA. Har lest med
Opp/podcaster og det kan høres ut som det kan være det. Men det er mine eneste symptomer, så jeg blir jo ikke klok på dette!!
Les, blir gal!
Begynte på metaformin og plaqunill i november, så hadde vi vår første runde med letrozole i des/jan, med trigger overrekke. Tetstet denne ut, og den ble negativ. Testet i går og foregårs svakt positivt, men begynte å blø i dag og den er negativ igjen. Så for meg blir det enda en SA.
Alle mine SA er jo før uke 5 eller 6. Dette er nå total 8 SA på snart 4,5 år. Til info er jeg 38,5 år.
Jeg kjenner INGEN som har vært i gjennom det samme som meg, og føler at det er bergenset hva vennene min klarer å støtte meg med. Helt forståelig, og samt at jeg føler jeg plagger de…
Når er nok nok!!?? Ønsker så inderlig et barn til og et søsken til min nå straks 7 år gammel datter. Men dette er jo ALT OPPSLUKENDE!
Har noen av dere samme historie? Har det gått bra, har dere lagt det fra dere, hva gjorde dere annerledes så det klaffet?
Hilsen utrolig fortvilet sjel
