uff...

babyT

babyT

Forumet er livet
Jeg er for tiden sykmeldt pga senebetennelse i rygg, nakke og skulder. Er helt stiv og det verker hele tiden. Har visst gått og spent kroppen lenge uten å være klar over det. For ei uke siden sa fysioterapeuten at hun ikke kunne gjøre mer før jeg fikk prøvd å ordna opp i det som plagde meg og dermed forårsaker spenningene. Når jeg tenker meg om så har jeg nok gått i spenn helt siden vi sendte søknaden om icsi for litt over 4 mnd siden, og ekstra de to siste mnd mens vi venta på å høre om kromosomprøvene var ok. Så oppstod en vanskelig situasjon på jobb og BANG; senebetennelse.
 
Blir visst langt dette så jeg skal komme til poenget; Nå som vi har fått alle prøvesvar og vi også har fått beskjed om at vi skal få starte etter neste mens så burde jeg jo være overlykkelig og spenningene burde jo slippe taket. I stedet føler jeg meg som en ballong som noen har sluppet lufta ut av. Orker ingenting og spenningene føles ekstra ille... Føler meg liten og alene, selv om jeg burde være glad. Misforstå meg rett; jeg ER glad, men samtidig helt tappa for energi.
 
Kanskje kroppen din fortsatt er sliten etter å ha vært så anspent så lenge. Det tar nok litt tid før den blir seg selv igjen, og for alt du vet, så vil ikke det skje før du faktisk sitter med en spire i magen. Det er rart hvordan psyken spiller inn på kroppen. Jeg for min del har blitt skremt av mitt plutselig sinne. Jeg som jobber med småbarn, må jo ikke bli så sint! Uff, stakkars barna.. heldigvis tenker jeg mye på det da, er klar over at det er fordi jeg er lei meg fordi ting tar så lang tid. Men det skal jo ikke gå utover barna da..
 
Håper du blir bedre snart da babyT?, og at det faktum at du snart skal få starte opp, synker inn og får skuldrene dine til å senke seg (om du forstår hva jeg mener) [:)]
 
Takk Guria. Det er nok som du sier bare kroppen som er sliten. Får håpe det går over igjen snart. Kanskje det vil hjelpe med påskeferie og ikke minst turen til Tokyo.
 
Kjenner meg igjen i det med sinne ja. Jeg jobber også med barn, og må rett som det er stoppe opp og telle litt inni meg for å ikke bli sint for de minste ting. Er ikke særlig bra med en lærer som kjefter, det skaper bare utrygge elever.
 
Stakkars deg da BabyT, jeg håper at du blir bedre snart og det hjelper med sykemeldingen og Tokyoturen. Dette er en slitsom veg å gå, jeg håper det klaffer på første forsøket det blir ikke lettere med tiden heller. Så var det det da, hvordan kan du lettere slappe av uten å spenne skuldrene og greie å være litt mer avslappet, dersom du finner en løsning på dette så vil du få en bedre tid i møte, svaret kan jeg nok desverre ikke gi deg, så ta deg en tur i tenkebåsen og se om du greier å finne løsningen på dette, vanskelig men dersom du greier det så er du flink
 
off,jeg føler med deg...dette er tungt og hardt...men du kjære lille venn...dette er tøft...men vi alle skal/må klare dette...hold motet opp,vi er flere som sliter,men viss vi ikke tenker positivt så klarer vi det ikke...prøv å slappe av,vi er mange jenter her inne som hjelper deg og hverandre på bena for å komme igjennom dette...jeg oxo trenger deres støtte,det gjør du oxo og de andre  jentene og våres støtte...vi hjelper hverandre igjennom dette,snakke sammen,syte og klage til hverandre så vi kan opp å gå igjen den tiden som er verst...vi er her for deg...jeg vil at du skal prøve å slappe av i påsken og nyte dagene med familie og venner..vi er her og støtter hverandre,for dette må vi klare, det gjør både du og vi andre en VAKKER DAG.
ENERGIEN KOMMER TILBAKE,BARE TENK POSITIVT,DET ER VANSKELIG,MEN DET GÅR TIL SLUTT.
 
MASSE KLEMMER
 
[;)]
ORIGINAL: Guria

Kanskje kroppen din fortsatt er sliten etter å ha vært så anspent så lenge. Det tar nok litt tid før den blir seg selv igjen, og for alt du vet, så vil ikke det skje før du faktisk sitter med en spire i magen. Det er rart hvordan psyken spiller inn på kroppen. Jeg for min del har blitt skremt av mitt plutselig sinne. Jeg som jobber med småbarn, må jo ikke bli så sint! Uff, stakkars barna.. heldigvis tenker jeg mye på det da, er klar over at det er fordi jeg er lei meg fordi ting tar så lang tid. Men det skal jo ikke gå utover barna da..

Håper du blir bedre snart da babyT?, og at det faktum at du snart skal få starte opp, synker inn og får skuldrene dine til å senke seg (om du forstår hva jeg mener) [:)]

 
Jeg oxo sliter litt med å være sinna...her går det utover min mann...men vi er flink til å årne opp...og jeg ber ofte om unnskyldning...prøver å fokusere på å være positv,men det er vanskelig..men har vel mer eller mindre funnet ut at viss vi jenter ikke er positiv så kan det ta lang tid før vi får det vi venter på...[;)]
 
Back
Topp