Uff,sliter litt!!

X

x1x*Baby*doll*

Gift med forumet
I november ble jeg sammen med pappan til theodor.. Jeg visste ikke da at han ikke hadde jobb.. Vi ble sammen ganske fort og flyttet sammen med engang.. Jeg angrer endel på den avgjørelsen der. Klarer ikke si nei det er en av grunnene til at jeg lot han flytte inn. Han går hjemme hele dagen og jeg er rett og slett lei av han. Jeg har ikke sånne forelskelses følelser som jeg burde ha og jeg kan ikke si 100% at jeg har følelser for han. Jeg er veldig glad i ham og er glad han er her og hjelper til. Jeg har også forelsket meg/flørter med en jeg har kjent siden jeg var 7 år. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han jeg kjenner er i samme situasjon som det jeg var før pappan til theodor og jeg ble sammen så jeg vet hvordan det er. Jeg vet hva han kameraten min mener og føler om meg derfor jeg dette her det ennå mer vanskelig. Jeg ble ikke sammen med pappan til theodor bare for at han skal ha en pappa og jeg skal ha hjelp.. Vi lever på hans arbeidsledighets trygd og det er ikke mye.. er så vidt vi klarer det..når regninger er betalt har vi 3000igjen til mat 1 mnd.. Jeg orker ikke dette mer og har så lyst til å grine men vil ikke vise det for pappan til theodor. Jeg trenger såd,jeg klarer ikke si til han hva jeg føler.. Jeg har såret han veldig en gang før..Har fått veldig god kontakt med familien hans igjen og våres familier har blitt veldig gode venner.. Takk for at dere leser dette og håper dere forstår meg å.. vil gjerne høre deres meninger
 
Off, detta er ikke lett. Men hvis du ikke har følelser så burde du ikke være sammen med han. Virker ikke som om du har det så bra. Og siden du har følelser for han andre, syns jeg du skal prøve på han jeg [:D]
Man må ha følelser eller så har man det ikke bra
Håper virkelig du finner en løsning på detta [;)]
 
jeg har det ikke lett nei det kan jeg trygt si..sitter å gråter nå med sambo ved siden av..stakkar han skjønner ingenting..jeg vet ikke hva jeg skal si til han..har aldri vært flink til å snakke om sånt
 
Huff hørtes ikke greit ut ,men kan han ikke prøve få seg jobb.kan jo hende ting blir bedre når dere ikke går hjemme sammen hele dagen? Da  ville du jo ihvertfall fått kjent skikkelig etter følelsene dine også før du gjør noe drastisk.
 
Jeg har vel ikke så masse råd, men om du er sikker på at du ikke har følelser for han, så blir det ikke bra for deg å fortsette lenge i et sånt forhold da.. Uansett om dere er sammen eller ei vil han jo være pappan liksom.. Og han kan jo hjelpe til uavhengig om dere er sammen liksom..
Men ting er nok ikke så lette likevel..
Uffda.. Vil bare ønske deg lykke til med dette.. Håper det ordner seg og at dere finner ut av det.. [:)]
 
 
det er ikke lett. har snakket med han kameraten min om dette og han syntes ikke jeg burde forhaste meg med noen ting..han er der uansett hva jeg velger.. tenkte jeg skulle prate litt med mamma om det.. men jeg aner ikke hva jeg skal si til han jeg bor sammen med.. jeg vil heller si det nå enn at det skjer noe og han finner det ut på en gal måte
 
takk,men jeg syntes det blir så rart å skrive et brev å liksom..særlig når vi er såpass oppå hverandre hver dag..men jeg får se..har snakket litt med venninda mi og skal snakke med mamma så håper jeg alt ordner seg snart
 
nei,det er nettopp det.. han gjør ikke det..har gått arbeids ledig siden september,nå er det strax mars og ingen jobb..vi sliter økonomisk.. og jeg vet ikke om jeg orker dette.. trur ikke det at om han får seg noen jobb vil forandre noe på saken..jeg har mistet følelsene for han.. er glad i han,men ikke på den måten jeg burde være..jeg vil snakke med han,men klarer ikke[:(]
 
Kan det være at du ser han andre litt rosenrød siden du har problemer i forholdet ditt? Gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet alltid! Jeg ville ha ordnet opp med samboeren din og slik før du i det hele tatt tenker på han andre i alle fall!! Ikke i utro forstand, men prate med han og finne ut hva du føler for han.
 
Ville nok blitt bedre om han hadde funnet seg jobb, jeg hadde ikke takla og gått oppi sambo 24 timer i døgnet, uansett hvor høyt jeg elsker han!![:)]
 
Lykke til!!
 
Jeg syntes du skal være ærlig med han. Et forhold uten NOEN som helst kjærestefølelser er ikke verdt å satse på synts nå jeg (enten man har unge eller ikke) Man burde ikke være sammen med noen når man egenlig helst ville være sammen med hvem som helst annen.
 
Først må du finne ut hva du VIRKELIG vil. Hva med at han flytter ut en liten periodè? Så kan du se hvordan det er å være alene?
 
ORIGINAL: 3 *små engler*

ingen lett situasjon. Jeg kan bre ønske deg masse lykke til og håper at det ordner seg for deg...
 
jeg vet hva jeg vil,hvor skal han flytte han har ingen penger..og hos foreldrene har broren tatt med senga hans i sin leilighet...jeg vet hvordan det er å være alene.. jeg gikk hele svangerskapet alene..for vi var uvenner og hatet hverandre som pesten nesten..jeg var også alene da jeg fikk theodor til 2 1/2mnd senere..da var vi plutselig sammen og bodde sammen.. dette ble for mye for meg.. men jeg er så dum snill at jeg bare sa det var greit.. jeg skulle heller drøya det en stund så jeg kunne sett hvordan det var å bare være sammen oss to uten at vi bodde sammen.. jeg angrer veldig på alt dette å jeg er så dum..sitter å gråter for fulle mugger og vet ikke hva jeg skal gjøre.. det beste for sambo er jo at jeg gjør det slutt og at han heller er ofte her og treffer theodor.. men det er ikke bare theodor inne i bildet.. han har ei datter på snart 9 år og hu bor her hver 14 dag.. nå skal moren hennes og hennes forlovede flytte til oslo for de jobber der hver dag.. hvis da pappan også skal flytte på seg er jeg sikker på at det blir for mye for henne.. men jeg må gjøre det rette.. vil ikke gå å være sammen med han uten noen følelser det blir galt
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp