Jeg var som noen har fått med seg på det som skulle være ordinær ultralyd i går.
Resultatet har gjort at jeg og min mann, samt jordmor, er litt bekymret.
Uterus tilsvarer 16-18 uker, noe fastlege også kom frem til, mens fosteret er bittelite og bare tilsvarer uke 9-10.
Jordmor sa at hun følte bekymring for dette, og det gjør ikke at jeg slapper noe mer av.... Skal tilbake til ny ul om 2 uker, og da skal også en gynekolog og barnelege være med for å forsøke å fastlå om det kan være noe galt med fosteret.
Kjenner at jeg plages veldig nå med å faktisk glede meg over dette svangerskapet, som i utgangspunktet er et mirakel, all den tid jeg grunnet pcos og en feil under tidligere inngrep, ikke har større enn 5 % sjans for å bli gravid. Ble frarådet assistert befrukting for to år siden, fordi sjansen var/er så liten. (Bør kanskje også sies at dette svangerskapet har kommet "helt av seg selv" på den samme måten som flertallet av andres svangerskap).
Er der noen med lignende opplevelser som kan berolige meg litt?
håper virkelig alt går bra for dere:) men kan jeg spørre om en ting, så de hjerteslag? stor klem til deg :)
og håper dere får gode nyheter på neste ultralyd !
