Uenighet med barnefar

[UnicornK]

Hei.

Hvordan reagerte barnefar når testene deres viste posetiv?

Her var egentlig graviditeten veldig uplanlagt, men veldig ønsket fra min side veldig lenge. Men vi har hele tiden snakket om å vente til vi begge har fast jobb.

Jeg er lærling, jeg går opp til fagprøven i august/september og lærekontrakten min går ut i november, så det er jo ikke å legge skjul på at det er litt dårlig timing.

Jeg er ikke sikret jobb, sjef har sakt de vil ha meg om det er ledig stilling, men er ingenting garantert.

Samboer er i en fast vikarstilling offshore som styrmann til september, og har fått beskjed om at han står i første rekke når det kommer til fast stilling, som de håper skjer lenge før kontrakten hans går ut.

Samboer synes det er skikkelig dårlig timing på å få barn nå, og at pga min situasjon så er det ikke smart i det hele tatt...

Jeg har jo planer om å fullføre, men kanskje på en litt annen måte mtp at jeg må få litt tilrettelegging..

Så lenge jeg jobber så har jeg rett på foreldrepenger selv om jeg kanskje står uten jobb i november, og står jeg uten jobb i november uten å være gravid så har jeg ingen inntekt. Og jeg prøver å fortelle barnefar dette, men han står på sitt.

Han har flere ganger sakt at han kommer nok aldri til å bli klar for barn og at han er nødt å bli kastet ut i det, så jeg lurer på om dette kan være en slags reaksjon..

Kan legge til at vi nettopp har kjøpt oss et ganske så dyrt hus som vi overtar etter påske, det synes han ikke er skummelt mtp jobb situasjon men baby synes han er en hindring..

Lærlinglønnen min er det ikke noe gale med heller, så økonomi er det ingenting i veien med.

Jeg har allerede et barn på 7 år. Jeg tok en abort i 2012, noe som preget meg utrolig mye, så jeg står på mitt og ønsker virkelig ikke å gå igjennom det igjen.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med barnefar? Vi har vært sammen i 4 år om det betyr noe.

Takker for alle svar.

 

[Bordknott]

Det er flere som har vært gravid og vært lærling. Vet om flere som også har gått opp til svenne/fagprøven. Noen har valgt å utsette lærlingtiden delvis også da kroppen har streiket.

Kan du snakke med opplæringskontoret om bekymringene dine ang gå gravid og være lærling? De har taushetsplikt.

 

[Persillebrille]

Jeg har ingen tips, men han kommer til å ombestemme seg når han sitter med barnet i armene sine

 

[PM88]

Det vil vel alltid være en unnskyldning for å si at det er «dårlig timing». Jobb etc vil alltid ordne seg på en eller annen måte tilslutt Aner ikke hvordan sånn lærling-jobb fungerer men du kan bruke perm til å søke på jobb hvis du ikke får fortsette der du er lærling nå?

At dere flytter i stort hus over påske er jo også helt perfekt ift å få en liten til nå, dere har det på plass og slipper å bli «tvunget» til å gjøre en slik flytting pga babyen liksom. Det ville kanskje føltes slm en større omveltning. Hvis du skjønner.

Hvor uplanlagt var graviditeten om jeg kan spørre? Var det glemt ppille eller har dere ligget uten prevensjon? Hvis sistnevnte, hva forventer han egentlig!? Selv om det ikke var planlagt så kan man jo forvente å bli gravid uten prevensjon? Hvor gammel er du/dere? Er ikke gitt at man blir så lett gravid hvis dere skal vente til «tiden er inne»/«føles riktig».. Nei det er kanskje bare litt «sjokk» for han nå i starten og håper at når han får vent seg til tanken så gleder han seg stort til å bli far i november

 

[UnicornK]

Det vil vel alltid være en unnskyldning for å si at det er «dårlig timing». Jobb etc vil alltid ordne seg på en eller annen måte tilslutt Aner ikke hvordan sånn lærling-jobb fungerer men du kan bruke perm til å søke på jobb hvis du ikke får fortsette der du er lærling nå?

At dere flytter i stort hus over påske er jo også helt perfekt ift å få en liten til nå, dere har det på plass og slipper å bli «tvunget» til å gjøre en slik flytting pga babyen liksom. Det ville kanskje føltes slm en større omveltning. Hvis du skjønner.

Hvor uplanlagt var graviditeten om jeg kan spørre? Var det glemt ppille eller har dere ligget uten prevensjon? Hvis sistnevnte, hva forventer han egentlig!? Selv om det ikke var planlagt så kan man jo forvente å bli gravid uten prevensjon? Hvor gammel er du/dere? Er ikke gitt at man blir så lett gravid hvis dere skal vente til «tiden er inne»/«føles riktig».. Nei det er kanskje bare litt «sjokk» for han nå i starten og håper at når han får vent seg til tanken så gleder han seg stort til å bli far i november

Jeg er 25 og han blir 24. Graviditeten var uplanlagt iom at jeg har glemt en pille eller to (eller tatt de for sent). Vi har vært inne i en litt stressende periode mtp huskjøp og slik.

Når jeg er lærling så jobber jeg som en aen normal kollega gjør, og når jeg går opp til fagbrevet så har jeg fortsatt jobb. Kontrakten min går ut i november, da er det opp til bedriften om de har mulighet til å gi meg fast ansettelse eller ikke. Jeg har også muligheter for annet arbeid etter endt læretid eller permisjon mtp at min mor er daglig leder i et bemanningsselskap, så jobb er så og si ingen problem.

Men han klarer ikke å se det. Han gjør seg vanskelig.

 

[Ønskebaby24]

Hei.

Hvordan reagerte barnefar når testene deres viste posetiv?

Her var egentlig graviditeten veldig uplanlagt, men veldig ønsket fra min side veldig lenge. Men vi har hele tiden snakket om å vente til vi begge har fast jobb.

Jeg er lærling, jeg går opp til fagprøven i august/september og lærekontrakten min går ut i november, så det er jo ikke å legge skjul på at det er litt dårlig timing.

Jeg er ikke sikret jobb, sjef har sakt de vil ha meg om det er ledig stilling, men er ingenting garantert.

Samboer er i en fast vikarstilling offshore som styrmann til september, og har fått beskjed om at han står i første rekke når det kommer til fast stilling, som de håper skjer lenge før kontrakten hans går ut.

Samboer synes det er skikkelig dårlig timing på å få barn nå, og at pga min situasjon så er det ikke smart i det hele tatt...

Jeg har jo planer om å fullføre, men kanskje på en litt annen måte mtp at jeg må få litt tilrettelegging..

Så lenge jeg jobber så har jeg rett på foreldrepenger selv om jeg kanskje står uten jobb i november, og står jeg uten jobb i november uten å være gravid så har jeg ingen inntekt. Og jeg prøver å fortelle barnefar dette, men han står på sitt.

Han har flere ganger sakt at han kommer nok aldri til å bli klar for barn og at han er nødt å bli kastet ut i det, så jeg lurer på om dette kan være en slags reaksjon..

Kan legge til at vi nettopp har kjøpt oss et ganske så dyrt hus som vi overtar etter påske, det synes han ikke er skummelt mtp jobb situasjon men baby synes han er en hindring..

Lærlinglønnen min er det ikke noe gale med heller, så økonomi er det ingenting i veien med.

Jeg har allerede et barn på 7 år. Jeg tok en abort i 2012, noe som preget meg utrolig mye, så jeg står på mitt og ønsker virkelig ikke å gå igjennom det igjen.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med barnefar? Vi har vært sammen i 4 år om det betyr noe.

Takker for alle svar.

Jeg kan forstå bekymringene til samboeren din, men jeg ser også ditt syn på saken.

Min samboer og jeg har vært sammen i 9 år (straks 10). Vi er begge 28 år gamle. Vi har ønsket oss barn lenge, men vi ønsket å bli ferdige med utdanning, ha fast arbeid og vårt eget sted å bo.

Vi var begge enige om å bli gravide, og i fjor kom en etterlengtet regnbuebaby i juni. Nå er vi jo gravide på ny, 8 måneder etter forrige fødsel og det var ønsket fra begges side.

Jeg personlig, kunne aldri ha påtvunget noen et barn. Man må være to om det, og jeg er uenig i at bare fordi man har sex så må man akseptere en uønsket graviditet. Vi lever tross alt i 2021, har tilgang på all slags prevensjon og hvis man velger å slurve - så er det ens egen feil.

Jeg synes dere må sette dere ned sammen, og prate om det. Skikkelig! Man er fremdeles veldig ung da man er 24 år, og et barn totalforandrer hele ens liv og hverdag. Kanskje du får han med på parterapi?

Håper det ordner seg for dere

 

[UnicornK]

Etter at sjokket er over, så har barnefar akseptert det. Han forklarte at han fikk panikk der og da, siden han synes at det er et stort steg. Men han aksepterer at vi skal ha barn og har sakt at jeg bare må gi han litt tid med å venne seg til tanken.

Så det ordnet seg til slutt

 

[Mamacita]

Etter at sjokket er over, så har barnefar akseptert det. Han forklarte at han fikk panikk der og da, siden han synes at det er et stort steg. Men han aksepterer at vi skal ha barn og har sakt at jeg bare må gi han litt tid med å venne seg til tanken.

Så det ordnet seg til slutt

Godt å høre Hvis dere ikke aktivt prøvde, så er det ikke så rart at han fikk litt sjokk, men godt dere er på samme side nå