Ubehagelige kynnere og nedpress

Emfi

Elsker forumet
Påskeliljene 2022 ❤️
Mailykken 2025
Har den siste uken hatt ganske intense og ubehagelige kynnere hver kveld. Kjennes ut som mensensmerter og hvis jeg ikke ligger i ro er det ganske ubehagelig. Har også endel nedpress (tror jeg) og (sorry tmi) men det er ganske ubehagelig å bæsje og sitte lenge på do da det presser ekstra mye. Noen andre som har erfaring?
 
Kynnere skal ikke gjøre vondt, slet med noe lignende med første og var mye inn og ut av sykehuset. Livmorhalsen min ble påvirket ved hver sammentrekning men gikk tilbake når sammentrekningen var over. Baby holdt seg inne til uke 38+2 heldigvis.
Men murringer + nedpress skal man ta på alvor, så ta en telefon til føden og be om en sjekk, og lykke til :Heartred
 
Kynnere skal ikke gjøre vondt, slet med noe lignende med første og var mye inn og ut av sykehuset. Livmorhalsen min ble påvirket ved hver sammentrekning men gikk tilbake når sammentrekningen var over. Baby holdt seg inne til uke 38+2 heldigvis.
Men murringer + nedpress skal man ta på alvor, så ta en telefon til føden og be om en sjekk, og lykke til :Heartred
Takk for svar❤️ pleier ikke å være så bekymret, men noe med dette synes jeg faktisk er ubehagelig og føles ikke helt riktig..
 
Kynnere skal ikke gjøre vondt, slet med noe lignende med første og var mye inn og ut av sykehuset. Livmorhalsen min ble påvirket ved hver sammentrekning men gikk tilbake når sammentrekningen var over. Baby holdt seg inne til uke 38+2 heldigvis.
Men murringer + nedpress skal man ta på alvor, så ta en telefon til føden og be om en sjekk, og lykke til :Heartred
Kan jeg spørre hva som hjalp? Måtte du slappe av eller gikk det fint så lenge det gikk tilbake?
 
Kan jeg spørre hva som hjalp? Måtte du slappe av eller gikk det fint så lenge det gikk tilbake?
Sykehuset trodde ikke at hun skulle holde seg inne så lenge, de var sikre på at hun skulle blir prematur. Men jeg ble umiddelbart sykemeldt 100%, jeg tok det veldig rolig og lot familie rundt meg hjelpe meg med alt og ettersom det var min første så hadde jeg mulighet til å ta det helt rolig også :happy:
Graviditet nr 2 og 3 hadde jeg en mye større psykisk belastning og betraktelig mindre hjelp på grunn av ulike omstendigheter, da kom barna mye tidligere. Jeg har en kropp som ikke trives med å gå gravid, men jeg tror absolutt at hvor mye jeg har gjort og den psykiske belastningen har hatt mye å si for mitt utfall.
Denne gangen er det med ny partner som drar en stor del av lasset her hjemme (som jeg ikke er vandt med fra tidligere) og jeg har masse støtte og hjelp fra de rundt meg som stiller opp og avlaster så jeg har stor tro på at sammen med oppfølging jeg får fra sykehuset og lutinus behandling at lillesøster skal holde seg inne lenger :Heartpink
Så hør på kroppen, spør om hjelp og ikke vær redd for å kontakte føden om du er usikker :Heartpink
 
Back
Topp