Uønsket besøk rett før termin?

mamma_til_trym

Betatt av forumet
Trenger litt tips her. Nå har det seg slik at samboer har et veldig dårlig forhold til familien sin, og foreldrene er i tillegg skilt og sliter med å oppføre seg mot hverandre (da særlig mor). Storebror blir 2 år 11 dager før termin og begge vil komme på besøk og bo hos oss. De bor på motsatt side av landet så de pleier å komme et par ganger i året hver for seg. Men nå kjenner jeg veldig på at det ikke passer at de bor hos oss. En må da bo på baby sitt rom, som jeg jobber med å få klart. I tillegg begynner jeg å bli fryktelig sliten med bekkenløsning og søvnproblemer. Har mer enn nok med meg selv om dagene, og har ikke mye overskudd. Besøk av dem er slitsomt til vanlig fordi stemningen er så rar. Samboeren pleier ofte å isolere seg når det er ting han ikke vil forholde seg til, som gjør at det meste faller på meg. Det vet jeg ikke om jeg orker nå, og i alle fall ikke med begge på en gang. De må gjerne komme på besøk, men det hadde hjulpet meg noe enormt om de ikke bodde her sånn at det gikk ann å få litt "fri" innimellom. Har tatt det opp med han, og han er egentlig enig i at det blir tungt, men det stopper der. Føler litt på at det er hans familie og hans ansvar å ta opp at kanskje de kan bo et annet sted siden jeg trenger litt ro og hvile innimellom. Vil på en måte ikke ekskludere familien hans, men en stor del av problemet er jo også hans holdning til dem.
Hva tror dere? Overreagerer jeg, eller bør jeg pushe han litt til å be de bo et annet sted?
 
Hadde det vært meg hadde jeg helt ærlig sagt at det ikke lar seg gjøre at noen av de bor hos dere så tett oppunder termin!!! Hadde aldri vært aktuelt her, ikke engang i det forrige svangerskapet, da jeg var i god form... Og om de ikke klarer å oppføre seg mot hverandre har de ingenting å gjøre i samme hus samtidig uansett...

Men jeg hadde nok bedt de vente til fødsel var overstått uansett jeg da....
 
Jeg syns det er normal folkeskikke å ikke besøke folk og kreve å få overnatte når permisjonen har startet. Er jo en grunn til at den starter tre uker før termin.

Så jeg syns du skal si til mannen at de må finne et annet sted å bo, men at de er hjertelig velkommen til å feire storebror ;)
 
Jeg synes ikke du overreagerer. Du føler selv at det blir for mye, og da synes jeg ikke du skal pushe deg. Synes egentlig de kunne kommet opp med forslag om annet sted å bo selv. De vet jo situasjonen din.
Tror du skal pushe samboeren din litt her. Hvertfall spørre om han har snakket med de om eventuelle overnattingssteder siden dere ikke mulighet.
Og for alt dere vet kan det jo være at babyen allerede har kommet til da.
 
Har selv satt foten ned her ang besøk, så syns du er i din fulle rett. :) 11 dager før termin er fader ikke lenge!
 
Jeg synes heller ikke du overreagerer. Jeg synes du skal få mannen til å ta det opp med de og forklare det. De burde ha forståelse for det.
 
Synes ikke du overreagerer. For alt du vet ligger du på føden akkurat da, eller har nettopp kommet hjem fra føden.
Synes samboeren din burde sagt til de at om de skal komme, så må de finne ett annet sted å bo eller utsette besøket til etter fødsel og at dere er kommet til hektene igjen
 
Nei vettu hva! 11 dager før termin er det låsen på døren her for lengst. Da skal jeg ikke ha besøk med mindre jeg inviterer. Mulig jeg ikke vil se noen i det hele tatt, og det er helt greit! :-)
 
Jeg har et flott forhold til mine svigerforeldre, men hadde ikke orket besøk av dem (eller noen andre) så tett opp til termin. Da måtte de i hvertfall bodd et annet sted og ikke regnet med full service herfra :) Så synes ikke du overreagerer. Og syns du fint kan legge ansvaret om å formidle dette over på mannen din.
 
Enten får de holde seg hjemme eller bo hos noen andre/på hotell.
Orker nesten ikke ha besøk, overnatting hadde vært uaktuelt
 
Godt å høre det ikke bare er meg. Har ikke lyst til å ekskludere dem, og har også lyst til at storebror skal få feire bursdagen sin så normalt som mulig. Men kjenner det er litt forskjell på besøk noen timer på dagen og folk i huset fra fredag til søndag (minst). Tror jeg må ta en prat til med samboer, for alt jeg vet kan de ha tilbudt å bo et annet sted, men det tror jeg ikke. Mine foreldre kommer nok også innom på dagen, men de reiser igjen siden de bor mye nærmere. Bare husker hvor sliten jeg var ukene før og etter fødselen sist, og da hadde jeg nesten ingen plager og heller ikke en 2 åring å følge opp. Bare kjente veldig på at dette ble for mye for meg nå.
 
Jeg hadde fått samboer til å forklare det for dem. Sier han det på en ordentlig måte så skjønner de nok at det er best at de bor på et annet sted rett før fødselen sånn at du får mest mulig ro
 
Stå på. Hadde heller ikke orket. Ta vare på denne tiden :)
Push gubben til å ta ansvar for egne familiemedlemmer :)
 
Aldri i livet om det hadde vært tema engang..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hadde besøk 4 dager i jula og holdt på å daue av at jeg ble så sliten (har like gammelt barn som deg fra før). Synes ikke du overreagerer, men tror også du dessverre ikke nødvendigvis møter full forståelse og støtte. Sære familiemedlemmer er slitsomt.. Hvorfor vil de bo under samme tak hos dere, kommer de greit overens?
 
Hadde besøk 4 dager i jula og holdt på å daue av at jeg ble så sliten (har like gammelt barn som deg fra før). Synes ikke du overreagerer, men tror også du dessverre ikke nødvendigvis møter full forståelse og støtte. Sære familiemedlemmer er slitsomt.. Hvorfor vil de bo under samme tak hos dere, kommer de greit overens?
De kommer ikke overens i det hele tatt, og det som er verre er vel at samboeren heller ikke kommer overens med dem. Så det blir fort mye på meg siden jeg kommer overens med alle. Det er vel for å få mest mulig tid med barnebarn, og fordi de er vant til at de kan bo her de synes det er greit. Svigermor har en greie med at svigerfar ikke skal få mer tid med oss enn henne, svigerfar er egentlig ganske rolig og bryr seg ikke så mye om slikt tror jeg.
Det som gjør det litt vanskelig å si nei er at min familie naturlig er en mye større del av våre liv. Siden de bor nærmere og vi har et godt forhold. Og vi har også et håp om å få fødselen på sykehuset i nærheten av dem, og ikke det vi bor nærmest. Som betyr at vi reiser til dem uken etter og blir boende til etter fødselen. For å kjøre 2 timer med rier er ikke aktuelt for min del. Så da blir det litt vanskelig å forklare hvorfor jeg kan reise til foreldrene mine å ha folk rundt meg og ikke klarer det med svigers hjemme hos meg selv. Men for meg blir det to helt forskjellige situasjoner.
 
De kommer ikke overens i det hele tatt, og det som er verre er vel at samboeren heller ikke kommer overens med dem. Så det blir fort mye på meg siden jeg kommer overens med alle. Det er vel for å få mest mulig tid med barnebarn, og fordi de er vant til at de kan bo her de synes det er greit. Svigermor har en greie med at svigerfar ikke skal få mer tid med oss enn henne, svigerfar er egentlig ganske rolig og bryr seg ikke så mye om slikt tror jeg.
Det som gjør det litt vanskelig å si nei er at min familie naturlig er en mye større del av våre liv. Siden de bor nærmere og vi har et godt forhold. Og vi har også et håp om å få fødselen på sykehuset i nærheten av dem, og ikke det vi bor nærmest. Som betyr at vi reiser til dem uken etter og blir boende til etter fødselen. For å kjøre 2 timer med rier er ikke aktuelt for min del. Så da blir det litt vanskelig å forklare hvorfor jeg kan reise til foreldrene mine å ha folk rundt meg og ikke klarer det med svigers hjemme hos meg selv. Men for meg blir det to helt forskjellige situasjoner.


Forstår at det er vanskelig. Du må nesten bare ta et valg om hva som blir den største belastningen for deg: å ha de der eller å "ta fighten" for å få de til å bo et annet sted. Jeg hadde også syntes det hadde vært skikkelig kjipt. 11 dager før termin er man jo rimelig på felgen, jeg fødte 12 dager før sist gang og hadde ikke orket en dag mer. Hadde jeg skulle ha besøk så hadde jeg daua.
 
Tror jeg fikk gjennomslag nå. Overhørte samboer snakke på telefon med svigermor om hvem som skulle ha hvilket rom og at hun ikke ville ditt og datt. Kjente jeg ble sliten bare av å høre på. Så når han la på og kommenterte noe om hvordan dette skulle gå kom ca alt jeg har tenkt på. Blir så sliten av tanken at jeg omtrent var på gråten. Forklarte også det at det var ikke fordi det var hans familie (ikke at forholdet de har hjelper) men det å ha folk i huset så lenge rett før termin som var det største problemet. Virket som om han skjønte det nå, og innså at jeg har prøvd å gi beskjed men da har han bare spøkt det bort. Så nå ville han gi beskjed til uken om at jeg var så dårlig og sliten at de må bo et annet sted. Krysser fingrene for at det går igjennom!
 
Back
Topp