Tyrens vei til baby :)

Runs4chocolate

Glad i forumet
Januarskatter 2015
Tenkte jeg fikk feire 20 uker på vei med å skrive ned veien hit :)

En sommerdag for 4 år siden var jeg ute med noen venner og hadde hatt en sålangt hyggelig kveld, jeg hadde endelig bestemt meg for at nå kunne det være nok med mannfolk og jeg skulle nyte singellivet og bare tenke på meg og sønnen min. Og hva skjer når man tenker sånn? jo da dukker det opp en kjekk fyr :) Det aller første han spurte meg om var "har du barn?" og etter å ha hørt og ignorert nok idiotiske sjekkereplikker av typen "du har så innmari pene øyne", ble jeg så paff at jeg svarte "ja" og han følger opp med "har du lyst på fler?" hahaha tidenes sjekkereplikk men han fikk jo min interesse.

For 2 år siden kjøpte vi ett hus og ble endelig samboere. Det lå jo "litt" i kortene at vi skulle prøve på unge sånn etterhvert, men jeg hadde de siste årene hatt noen problemer med mensen. Den kom på dagen når den skulle, men jeg blødde noe helt vannvittig. Så rundt den tiden vi flyttet sammen var jeg hos legen og forlangte henvisning til Gynekolog for å sjekke hva som gjorde at jeg blødde så mye. Da jeg fikk timen sluttet jeg på p-pillene for å virkelig se hvor mye jeg blødde og hvor stort problemet var..... og det var stort niagara falls ville vært missunnelig. Det var styrtblødninger på dag 2 og 3, blødde ut nattbind og tjukkeste tampongen på 1 time. Det hemmet meg rett og slett sosialt og på jobb de 8 dagene det sto på.
Var hos gynekologen januar 2013 og fikk på vist en 6 cm stor muskelknute i livmoren. Hun kunne ikke være sikker på om den kom til å hindre meg i å bli gravid, men det var hvertfall den som var årsaken til blødningene, så jeg fikk noen hyggelige (fordi de virket) tabletter som gjorde menstruasjonen litt lettere. Og skulle avvente ett halvt år og så ha kontroll.

For ganske nøyaktig ett år siden var jeg til kontroll og da hadde knuten vokst og siden jeg ikke hadde blitt gravid på dette halvåret, henviste hun meg til AHUS for å fjerne den. Fikk innkallelse til dagkirurgi i oktober og en kontrolltime 2 dager før for at legen skulle få sett ann hvordan knuta lå for å vurdere hvilken metode de skulle bruke for å fjerne den. Stor var overraskelsen min da jeg fikk beskjed om at den var alt for stor for den typen inngrep jeg var satt opp til! Og ikke minst at gynekologen egentlig anbefalte å fjerne hele livmora når knuta var så stor og pga beliggenheten i livmora. Jeg brast i gråt, og kjenner tårene presser på nå også, for det var bare ikke aktuelt å skulle fjerne livmora når alt jeg ønsket meg i verden akkurat nå var å få ett barn til. Hun tok meg heldigvis på alvor og hentet inn en "ekspert" som tok en veldig kraftig kikk. Snakker om å dytte sonden opp der den ikke naturlig hører hjemme, men det dreit jeg i bare han kunne gi meg godt nytt og heldigvis det kunne han!! Han mente det var en mulighet for å klare å fjerne knuta og beholde livmora. Men jeg ble behørig advart om at det var fare for at livmora kunne sprekke under operasjonen og da måtte de fjerne den......

Gråt hele veien tilbake til jobb, for selvfølgelig skulle jeg på jobb etter en "rutinesjekk". Men tror det var like greit for med verdens beste kollega ventende på meg på jobb fikk jeg tømt meg med en gang. Hun er tidligere sykepleier og fikk roa meg ned på at de måtte advare om farer siden den er der, men de hadde heller ikke gitt meg håpet hvis de kke hadde trodd det skulle gå bra. Sleit litt psykisk noen dager da og ble ikke akkurat bedre av at jeg etter den kraftige ul-undersøkelsen endte opp med at knuta var blitt så kraftig irritert at jeg fikk syke smerter i magen og ble hjemme resten av uka.... ikke bra å være for mye alene med tankene sine. Fikk heldigvis masse støtte og omsorg av min kjære i ventetiden fram til operasjonen.

Gikk bare 3 uker (!!) fra sjekken til jeg skulle opereres. Kommer inn grytidlig en mandags morgen og preppes og stikkes og kjøres avgårde. Får hilse på legen som skal operere meg, og han er hyggelig nok til å si at "siden du er såpass ung (38 år, ung?? wow takker og bukker :) )så skal vi gjøre alt for at operasjonen skal gå bra" Og det gjorde den :) våknet eller hva man kaller det etter 3 timer i narkose og noe av det første jeg får vite er at jeg fortsatt har en livmor!!! Kunne like gjerne ha vinni i lotto :D
Er oppe og går flere turer samme kveld og neste dag blir jeg nærmest hivi ut, på en hyggelig måte, av AHUS fordi jeg er for sprek :D Får beskjed om å venter 3 til 4 mnd med å bli gravid sånn at såret skal ha fått grodd skikkelig.


Venter KUN det jeg må haha så etter mensen i februar kjøper jeg meg EL tester og vi timer og tilrettelegger for muligheten i mars. Mensen kom som vanlig, litt skuffa må jeg innrømme at jeg blei, men kan jo ikke akkurat forvente at det skal klaffe på første forsøk. Ny runde med tester og 7 april tester jeg positivt på at nå er el rett rundt hjørnet :) Men pga en kjempekrangel og at han skulle ut og reise(ingen sammenheng med krangel) så endte vi opp med halvhjertet forsøk denne runden. Mandagen etter begynner jeg å småkvalm, men tenker at det er fordi jeg har stått på hele helga og rundvaska etter opppussing nede, og at jeg trener veldig mye mer enn før. kvalmen gir seg ikke men er liksom verst når jeg er sulten så da er det jo bare å passe på at jeg ikke blir for sulten. Så da gikk påsken med til litt kvalme og en hyttetur :)

Ventet mensen onsdag 23 april, men den kom ikke. "jaja den er vel bare litt forsinka da siden jeg er så sliten". Lørdagen deltok jeg i sentrumsløpet i Oslo og ikke faen om jeg turte teste FØR løpet!! har tatt nok av tester før hvor mensen kommer mens jeg venter på svaret og akkurat den dagen passa det meg svææært dårlig å få den. Løpe en mil med menssmerter er ikke mye moro.... Gikk ikke akkurat som jeg hadde håpa på underveis, sleit med hold og måtte gå flere steder. Men ingen mens.....

Mandagen kom og jeg var nå innstilt på at jeg sikkert bare skulle tilbake til 5 ukerssyklus som jeg hadde fått når jeg slutta på pillene for å få førstemann. Men så var det en vikar faktisk, godt kjent og ofte brukt :), som sa at "jøss du ser godt ut om dagen,nesten så du gløder". Ok da var det bare å teste da.... kjører innom apoteket på vei hjem fra jobb og tenker hele tiden at NÅ kommer nok mensen nå som jeg har kjøpt test. Går rett på do og tisser på pinnen og tørker meg, helt sikker på at nå er det blod på papirer og det var de bortkasta pengene. Men det er ikke noe blod..... og hva i all verden skjer på testen??? det kommer jo ett kryss??? skal jo ikke komme enda det, har jo ikke gått ett minutt engang????

JEG ER GRAVID!!!! noe så sykt surrealistisk, men å så fantastisk :) 28 april 2014 og jeg venter januarbaby 2015 :)


Tar bilde av testen og når gutten min har lagt seg for kvelden avslører jeg nyhetene for min kjære :) Han stirrer på bildet i flere sekunder før det går opp for han hva han ser på :) "hæ er det sant?" er første reaksjon og deretter "nå har jeg plutselig ingen bekymringer for meg selv lenger".


Det føltes så lenge å skulle gå gravid i 35-36 uker til, trodde tiden sto stille men nå er jeg her da, halvveis og lille my sparker og slår og gir tegn fra seg jamt gjennom dagen og ekstra mye på kvelden :) Ville helst ha født vaginalt men pga operasjonen, og hvor knuta satt så er det utelukket så jeg må ha keisersnitt. Men har nå halvveis fått innstilt meg på det og tenker ikke lenger så mye på selve fødselen.
Nå er det bare viktig for meg å få satt dato for ks til 2015.... har OUL termin 5. januar og krysser fingrene for at jeg får lov å vente. Skal hvertfall sloss for det !!


Gleder gleder meg så innmari masse til å se deg inn i øynene Lille My og fortelle deg hvor mye jeg og pappan din elsker deg <3
 
For en historie, så glad på dine vegne at du og din kjære får deres etterlengtede skatt<3
håper du får viljen din med ks i januar :)
 
For en historie, så glad på dine vegne at du og din kjære får deres etterlengtede skatt<3
håper du får viljen din med ks i januar :)


Takk for at du tok deg tid til å lese :) Må få det i januar ellers tror jeg nesten jeg kan finne på å ikke dukke opp til oppsatt ks.....:oops:
 
Det skal bli morro å følge deg også! For en nydelig historie du har bak deg :D Selv om den høres dramatisk ut :p
 
Det skal bli morro å følge deg også! For en nydelig historie du har bak deg :D Selv om den høres dramatisk ut :p

Takk :)

Er nok andre som har hatt det mer dramatisk..... og var nesten glemt til jeg satte meg ned for å skrive historien i går. Men gjorde meg bare enda mer takknemlig for å få drømmen oppfylt så veldig glad jeg gjorde det :)
 
Leste historien din :D Fantastisk at du skal få et barn til med mannen du elsker <3 Gratulere med jente :D
 
Jaja da måtte jeg kaste inn håndkleet og sykemelde meg 40% foreløpig. Skal jobbe mandag onsdag og fredag og se om det holder :) Ugreit med så kranglete bekken og kynnere allerede nå. Veldig glad jeg har så støttende kolleger og sjef, alle skjønner visste bedre enn meg at jeg er for sliten til å jobbe fullt... Hater å føle at jeg lar de i stikken.... Heldigvis fått inn gode kjente vikarer så det gjør det litt lettere :)
 
Så god historie:D endte jo så godt :)


<3 VinterPrinsesse <3
 
Sukk våknet i natt og begynte å tenke på at snart så er snuppa ute og det er slutt på kosestunden hver kveld hvor jeg ligger og kjenner at hun turner rundt i magen..... Kommer virkelig til å savne den følelsen av nærhet og kontakt med henne. Gleder meg jo til å møte henne :) men kjenner jeg kommer til å savne denne tiden her :)

(regner med at om ett par mnds tid så er jeg mektig lei av de enda kraftigere spark mot ribbein og blære hehe)
 
Sukk våknet i natt og begynte å tenke på at snart så er snuppa ute og det er slutt på kosestunden hver kveld hvor jeg ligger og kjenner at hun turner rundt i magen..... Kommer virkelig til å savne den følelsen av nærhet og kontakt med henne. Gleder meg jo til å møte henne :) men kjenner jeg kommer til å savne denne tiden her :)

(regner med at om ett par mnds tid så er jeg mektig lei av de enda kraftigere spark mot ribbein og blære hehe)
Tenker akkurat det samme som deg! Nyter virkelig sparkene nå, kosen går nok over når de blir mye kraftigere :p
 
Da har jeg levert permisjonssøknaden på jobb :) veldig rart og litt godt :) Og så må jeg sykemelde meg fullt, hvertfall for en periode. Lavt blodtrykk har nå gjort at jeg nesten har svimt av to dager på rad så nå "vil de ikke ha meg på jobb før snuppa er ute". Fantastiske kolleger :)
 
i dag er det "bare" 15 uker igjen til termin. Tia flyyyyr :D kjenner litt på at det er så mye som overhodet ikke er klart og formen min tilsier at det ikke kommer til å gå unna å få gjort ting heller..... Snuppas soverom skal males og helst vårt også. OG nå er jammen meg alle helger i oktober også fyllt med ett eller annet.... Godt sambo har arbeidslyst :)
 
Da var brevet med dato for keisersnitt her. 2 januar 2015 ser ut til å bli Lille Mys fødselsdag om hun da ikke bestemmer seg selv for å dukke opp før. Veldig rart å vite allerede nå når jeg får se snuppa :)

:Heartbigred
 
Back
Topp