typen vil ikke bo her...

Darlima

Flørter med forumet
Han har 1-2 år igjen av kontrakten sin med jobben her i byen. Og planen er å fullføre den, men så stikker han kanskje utenlands.. Vi har snakket om å forlove oss og gifte oss innen juni neste år. Jeg elsker jo fyren over alt på jord, så seff kan godt tenke meg å reise verden rundt med han. Men jeg har en sønn fra før. (ingen far i bildet som forhindrer i at jeg kan ta han med meg hvor enn ferdern bringer) Men han er skolestarter til høsten. Han snakker så og si flytende engelsk.. Men er det negativt å dra med seg en unge rundt om ? Hvor enn man ender opp så er det ikke sikkert man vil bli samme plassen mer enn 1-3 år..

Ønsker gjerne positive/negative tilbakemeld om hva dere mener.. Og om noen evt har erfaringer...
Husker det var et underforum her el noe hvor det var for foreldre som bodde utenlands.. men finner den ikke.. Er den sletta ?
 
jeg tenker det er greit så lenge man bor på samme sted i 2-3 år, men at man da flytter til det stedet man skal bo. altså ikke 1-3 år tre forskjellige steder liksom. greit å flytte utenlands men hvorfor reise rundt hele tiden? hva jobber han med? misjonær eller noe?
 
Vet du. Vi reiste på ryggsekktur med våre to barn i 2009/10. Han eldste var da 10 år når vi dro. Han hadde hjemmeundervisning siden vi hele tiden var på farten. Det var et supert år for vår familie. Vi planlegger også å tilbringe en vinter i Thailand om 2-3 år, men da vil jeg melde begge guttene inn i norsk/svensk skole.
Det krever litt ekstra planlegging når man skal ta med seg barn utenlands, men absolutt ikke noen hindring. Men dere bør jo bli enige om hva dere ønsker og ikke minst, hva skal dere leve av?
 
Du sier du elsker typen over alt på jord. Noen ganger må faktisk slike ting vike for barnets del. Barna er foran alt. Og når han skal begynne på skolen til høsten kan det vel være greit med litt stabilitet i livet? Iallefall sette barnets behov foran en stund? Reise kan man jo gjøre når barnet blir litt eldre, og som nevnt over, ha hjemmeundervisning. 
 
Han driver med sport. Så han tjener ganske bra. Jeg har utdannelse innenfor reiseliv, så jeg kan jo også jobbe i utlandet.
Det er bare det om det er bra el ikke for guttungen og drive å flytte rundt på seg. Ikke ha en fast plass mer enn evt noen år. Om han vil evt slite med språk osv... Regner med de kanskje har international skole de fleste plass?

Men hvordan var det med barna dine Greven av gral, fant de seg til rette ? Og hvordan gikk det med undervisning/læringa på det året ? Og ikke minst når det kommer til venner ?
 


Darlima skrev:
Han driver med sport. Så han tjener ganske bra. Jeg har utdannelse innenfor reiseliv, så jeg kan jo også jobbe i utlandet.
Det er bare det om det er bra el ikke for guttungen og drive å flytte rundt på seg. Ikke ha en fast plass mer enn evt noen år. Om han vil evt slite med språk osv... Regner med de kanskje har international skole de fleste plass?

Men hvordan var det med barna dine Greven av gral, fant de seg til rette ? Og hvordan gikk det med undervisning/læringa på det året ? Og ikke minst når det kommer til venner ?


Måten vi reiste på kan ikke helt sammenliknes med å bo utenlands. Vi levde i vår egen lille boble. Det lengste vi var på ett sted var 6 uker. Som regel reiste vi videre etter noen dager. Ungene tilpasser seg fort, finner lekekammerater overralt. Men venner blir det jo ikke, når man reiser raskt videre. Eldstemann fikk en god venn i Thailand, en svensk gutt som vi har kontakt med enda. Han bor bare 3 timer her i fra :) Undervisningen gikk fint. Vi valgte å undervise han i basisfagene, Norsk, matte og engelsk. Når det gjaldt naturfag, RLE og samfunnsfag, knyttet vi inn historie og historiske plasser som vi besøkte. Han beto alle tester med glans når han kom hjem og er veldig sterk i engelsk. Men nå må det jo sies at jeg er lærer og vet hvordan man legger opp en undervisning. Vi hadde også god kontakt med hjemmeskolen, hvor vi fulgte opp basisfagene på samme måte som alle andre.
Jeg tror jeg ville latt gutten fullført første klasse, slik at han har et sted han hører til. Skal dere flytte rundt hele tiden over lenger tid, bytte skole på skole så blir barnet fort rotløs.
 
Noen år i utlandet gjør ingen ting, og jeg tror heller ikke 2 steder gjør noe.. Men det er nok lurt å la han ta noen år på barneskolen i hjemlandet slik at han får et sted han hører til?
Eller skal dere aldri flytte tilbake til Norge?
Jeg tenker at det å flytte til utlandet med barn kun er veldig spennende og lærerikt, og at det veier opp mot det negative. ( har selv bodd i utlandet som barn)
Men det er viktig å tenke hva som er det langsiktige målet? Dere kan jo ikke flytte rundt hele livet?
Hvor skal dere ende? Hvis dere skal tilbake der dere bor nå, så vent kanskje til 2-3 klasse før dere flytter til utlandet og så kan dere bo 2 år i et land og 2 år i et annet land, så returnere til Norge feks.
Språk er som regel veldig lite problematisk med barn, de lærer utrolig fort! De fleste land har internasjonale skoler :)

 
Det er nok ikke sikkert vi kommer tilbake til norge nei..Og bo sitvasjonen vil aldri være 100% sikker før typen er ferdig... Så vi vet jo ikke, om vi blir boende 1år 3år el kanskje 10 år en plass. Det vil tiden og forholdene vise...
Men en ting er sikkert og det er at om 15 år har vi slått oss ned :p hehe....forhåpentligvis :)

takktakk
 
Jeg tror jeg ville gjort det! Så lenge det ikke er noen annen far inne i bildet ser jeg ikke helt problemet, så sant man ikke flytter han midt i skolesemestre osv hele tiden. Jeg tror barn har godt av det så lenge de har det trygt og stabilt i sitt forhold til foreldre/foresatte. Jeg tror heller det er heldig for han i lengden å få med seg den bakgrunnen videre i livet. 
 
Back
Topp