Av ren nysgjerrighet lurer jeg på om det er noen her som venter tvillinger? 
I såfall hvordan er det?
I såfall hvordan er det?
Tvillinger
- Trådstarter Solstråle123
- Opprettet
Plantejenta
Flørter med forumet
Bare én liten krabat på ultralyd her 
Jeg lurer også på hvordan det er å gå gravid med tvillinger 
Jeg lurer også på hvordan det er å gå gravid med tvillinger En venninne av meg venter tvillinger om ikke så alt for lenge!Bare én liten krabat på ultralyd her
Så hører jo mye fra henne, var derfor jeg var spent å høre om noen i aprilgruppa skulle ha tvillinger
skal på ul på tirsdag, men tipper det er bare en der inne hahaPlantejenta
Flørter med forumet
Så spennende med tvillinger for venninnen din!En venninne av meg venter tvillinger om ikke så alt for lenge!
Jeg har en kollega med tvillinger som er ca. 4 år (+ et eldre barn), og det er visst nok å gjøre, selv om det er veldig koselig 
Máire29
Forelsket i forumet
Jeg er tvilling selv, men kan jo ikke akkurat snakke ut ifra foreldres perspektiv da Så her et et lite utsnitt fra hva jeg har fanget opp fra foreldra mine opp igjennom åra:
Fra mamma så var årene frem mot 4årsalderen tøffest siden det ble mye koordinering før man i det hele tatt kom ut døra, og hun var mye alene siden pappa jobbet kveld og natt. Så hadde man også tilfellene når jeg og søster løp i hver vår retning langs trafikkert veg og mamma måtte bestemme hvem hun skulle redde
Barneskolealder gikk relativt greit, men da hadde de utfordringen med at store utgifter kom samtidig og at man alltid måtte ha to av alt. Både sykkel og ski fikk vi godt brukt fra venner og bekjente.
Jeg og søster har også vært ekstremt tette ved at vi har hatt de eksakt samme interessene og vennene. Det har jo også medført utrolig mye høylydt krangling som fikk foreldre til å blø i øra. Men jeg kjenner flere som er tvillinger og vi er alle veldig forskjellige med våre relasjoner til klona vår.
Fra mitt eget perspektiv så skulle jeg ønske at vi ble mer sett på som individer og ikke som en «pakke». Det gjør noe med identiteten til en å aldri bli sett på som sin egen person. Ble jeg invitert til denne bursdagen fordi de liker meg, eller måtte de siden det ville vært urettferdig ellers? Også det når man fikk gaver var sykt kjedelig. Ofte fikk jeg ting som søstera mi ønska seg som jeg ikke kunne fordra. Spesielt når vi fikk samme ting bare i forskjellige farger. Jeg fikk alltid den fargen jeg hata.
Det beste med å være tvilling er hvor mange ganger vi kunne lure de rundt oss. Noe vi fortsatt gjør den dag i dag. Det er veldig gøy å hente nieser og nevøer i barnehage og skole uten å si noe på forhånd. Det tar så lang tid før de oppdager at det er tante
Så her et et lite utsnitt fra hva jeg har fanget opp fra foreldra mine opp igjennom åra:Fra mamma så var årene frem mot 4årsalderen tøffest siden det ble mye koordinering før man i det hele tatt kom ut døra, og hun var mye alene siden pappa jobbet kveld og natt. Så hadde man også tilfellene når jeg og søster løp i hver vår retning langs trafikkert veg og mamma måtte bestemme hvem hun skulle redde
Barneskolealder gikk relativt greit, men da hadde de utfordringen med at store utgifter kom samtidig og at man alltid måtte ha to av alt. Både sykkel og ski fikk vi godt brukt fra venner og bekjente.Jeg og søster har også vært ekstremt tette ved at vi har hatt de eksakt samme interessene og vennene. Det har jo også medført utrolig mye høylydt krangling som fikk foreldre til å blø i øra. Men jeg kjenner flere som er tvillinger og vi er alle veldig forskjellige med våre relasjoner til klona vår.
Fra mitt eget perspektiv så skulle jeg ønske at vi ble mer sett på som individer og ikke som en «pakke». Det gjør noe med identiteten til en å aldri bli sett på som sin egen person. Ble jeg invitert til denne bursdagen fordi de liker meg, eller måtte de siden det ville vært urettferdig ellers? Også det når man fikk gaver var sykt kjedelig. Ofte fikk jeg ting som søstera mi ønska seg som jeg ikke kunne fordra. Spesielt når vi fikk samme ting bare i forskjellige farger. Jeg fikk alltid den fargen jeg hata.
Det beste med å være tvilling er hvor mange ganger vi kunne lure de rundt oss. Noe vi fortsatt gjør den dag i dag. Det er veldig gøy å hente nieser og nevøer i barnehage og skole uten å si noe på forhånd. Det tar så lang tid før de oppdager at det er tante
Jeg er tvilling selv, men kan jo ikke akkurat snakke ut ifra foreldres perspektiv da
Fra mamma så var årene frem mot 4årsalderen tøffest siden det ble mye koordinering før man i det hele tatt kom ut døra, og hun var mye alene siden pappa jobbet kveld og natt. Så hadde man også tilfellene når jeg og søster løp i hver vår retning langs trafikkert veg og mamma måtte bestemme hvem hun skulle redde
Jeg og søster har også vært ekstremt tette ved at vi har hatt de eksakt samme interessene og vennene. Det har jo også medført utrolig mye høylydt krangling som fikk foreldre til å blø i øra. Men jeg kjenner flere som er tvillinger og vi er alle veldig forskjellige med våre relasjoner til klona vår.
Fra mitt eget perspektiv så skulle jeg ønske at vi ble mer sett på som individer og ikke som en «pakke». Det gjør noe med identiteten til en å aldri bli sett på som sin egen person. Ble jeg invitert til denne bursdagen fordi de liker meg, eller måtte de siden det ville vært urettferdig ellers? Også det når man fikk gaver var sykt kjedelig. Ofte fikk jeg ting som søstera mi ønska seg som jeg ikke kunne fordra. Spesielt når vi fikk samme ting bare i forskjellige farger. Jeg fikk alltid den fargen jeg hata.
Det beste med å være tvilling er hvor mange ganger vi kunne lure de rundt oss. Noe vi fortsatt gjør den dag i dag. Det er veldig gøy å hente nieser og nevøer i barnehage og skole uten å si noe på forhånd. Det tar så lang tid før de oppdager at det er tante
Så gøy om henting i barnehagen!