Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Har ikke hatt ultralyd enda, men tror ikke jeg bærer på to. Håper det går greit med deg og at blødningen stopper. Får du noe videre oppfølging for å se hvordan det går med den ene tvillingen?
Jeg var gravid med tvillinger forige gang, men tvilling nr 2 klarte seg ikke. Blødde aldri, da den som ikke klarte seg lå innerst. Det ble mistanke om at noe var galt da hjertet ikke hadde begynt å slå på tul i uke 7, men det kunne bare være at det var tilfeldig. Men UL ei uke etterpå viste fortsatt kun hjerteslag hos den ene. Den uten hjerteslag fortsatte alikevel å vokse i ett par uker, men stoppet heldigvis opp til slutt. Kom aldri ut, ble der inne frem til fødsel. Kunne fortsatt se den på OUL.
Er du mange uker på vei? Blødde du mye?
Hva tilsvarte størrelsen på den minste da? 6+6 på største passet jo bra7+0, men størrelsen på den største tilsier 6+6 sa hun. Blødde ikke kjempemye, men kraftig farge og varte en stund, nå har det gått over til lysebrunt.
Hva tilsvarte størrelsen på den minste da? 6+6 på største passet jo bra
Hjertelyd er jo positivt, og tvillinger er jo ofte ulike i str. Men skjønner at gyn blir urolig hvis det er merkbar forskjell allerede. Regner med du får oppfølging? Jeg ble veldig tett fulgt opp med ultralyder i tiden etter at det ble oppdaget to og dem var usikre på den ene.Å, det var dumt den ikke klarte seg, men godt å høre at alt gikk bra med den andre Det var hjertelyd hos begge, men gynekologen er skeptisk til at den lille klarer seg så er forberedt på det.
Hjertelyd er jo positivt, og tvillinger er jo ofte ulike i str. Men skjønner at gyn blir urolig hvis det er merkbar forskjell allerede. Regner med du får oppfølging? Jeg ble veldig tett fulgt opp med ultralyder i tiden etter at det ble oppdaget to og dem var usikre på den ene.
Sender en klem, og vil bare si at det er LOV å sørge over evt tap av den ene. Rundt meg fokuserte alle på at «du må fokusere på den som klarer seg» «vær glad du fortsatt har én» osv. Det førte til en ubevisst depresjon som gjorde at jeg fikk motsatt reaksjon, klarte ikke å glede meg over den som vokste i magen. På OUL gråt jeg fordi jeg ikke følte glede når jeg så hvor stor hun var blitt osv.
Først mot slutten av svangerskapet skjønte jeg hvor det kom fra (at jeg ikke hadde fått lov å sørge over tapet), og først da jeg hadde tillatt meg å ligge å hylgråte i ei uke pga tapet, først da klarte jeg å glede meg over babyen i magen.
Man trenger å få sørge som om det var en SA/MA selv om tvillingen har det fint.
Jeg håper jo at du ikke mister den ene, men ville bare si det med en gang. Det er lov å kjenne på følelsene ovenfor den minste. Det er lov å bekymre seg for den minste. Du skal ikke bare være glad for den som har det bra.
Også krysser vi alt for at det går bra med begge to