Lillemy1990
Flørter med forumet
Hei damer! Jeg har fortsatt ikke meldt meg inn hos dere da jeg har vært redd for å miste.
Pga 5 tidligere ma/sa, endometriose og pcos ligger frykten latent.
Meeeen, idag var jeg hos gynekologen/fødselslegen for å se om det var noe liv inni der. Først starter vi med å se en fostersekk, så så vi en til. Inni den andre var det ett foster med dunkende hjerte. Men vi stoppet ikke der, for det dukket opp en fostersekk til. I to av de kunne vi ikke se noe foster, men som legen sa kan det dukke opp noe om ett par uker. Helt ærlig er jeg i totalt sjokk, og vet ikke hvordan jeg skal reagere!
Skal sies at vi har 4 barn fra før, 3 som er samboer sin og ett som er mitt. Han var egentlig helt ferdig, og jeg har gått på p piller. Så dette slo oss rett i bakken.
Legen sa at han ikke visste hva som ville skje, men at jeg må innstille meg på at det mest sannsynlig kun blir ett foster. Men frykten for tre er der, og jeg mener på ingen måte å virke utakknemlig, men vil heller ikke at barna vi allerede har skal føle seg tilsidesatt. Og med tre små vil jo det bli fryktelig vanskelig!
Vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget, men bare trenger å få luftet tanker til andre som kanskje forstår
Pga 5 tidligere ma/sa, endometriose og pcos ligger frykten latent.
Meeeen, idag var jeg hos gynekologen/fødselslegen for å se om det var noe liv inni der. Først starter vi med å se en fostersekk, så så vi en til. Inni den andre var det ett foster med dunkende hjerte. Men vi stoppet ikke der, for det dukket opp en fostersekk til. I to av de kunne vi ikke se noe foster, men som legen sa kan det dukke opp noe om ett par uker. Helt ærlig er jeg i totalt sjokk, og vet ikke hvordan jeg skal reagere!
Skal sies at vi har 4 barn fra før, 3 som er samboer sin og ett som er mitt. Han var egentlig helt ferdig, og jeg har gått på p piller. Så dette slo oss rett i bakken.
Legen sa at han ikke visste hva som ville skje, men at jeg må innstille meg på at det mest sannsynlig kun blir ett foster. Men frykten for tre er der, og jeg mener på ingen måte å virke utakknemlig, men vil heller ikke at barna vi allerede har skal føle seg tilsidesatt. Og med tre små vil jo det bli fryktelig vanskelig!
Vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget, men bare trenger å få luftet tanker til andre som kanskje forstår