Tripptrapptresko
April 2011 August 2012 Desember 2013
Dette kommer til å bli et langt innlegg, men det har vært en laaaang dag.
I dag måtte jeg stå opp kl. 05:30 *grøss* for å komme meg tidlig på jobb, så er helt kake nå! Sjefen tok nyhetene om graviditeten veldig bra og det er deilig å ha "kommet ut av (svanger-) skapet" ;)
Hadde jordmortime i lunsjen, kl. 11:30. Gledegruet meg litt, men hadde et lite håp om å høre hjertelyden i dag :)
Jeg har fått ei helt fantastisk jordmor denne gang og vi snakket nesten tiden vekk ;) På slutten av timen spurte hun om hun skulle forsøke å finne hjertelyden og om jeg kom til å bli bekymret om hun ikke fant den? Pga. fasongen på livmoren min vet jeg at det kan være vanskelig å høre hjertelyd enda, men jeg ville hun skulle prøve!
Hun fant hjertelyden til tvilling 1 med en gang!! ♥ ...jeg begynte selvfølgelig å gråte :') En fryd for øret ♥ Jeg kikket ned på doppleren som viste 150-155 slag i minuttet. Jentelyd kalte hun det ;)
Brukte noe som føltes som en evighet på å finne tvilling 2, men så fant hun jammen meg hjertelyden der også! Jeg hoppet av glede! :D
Men, jeg forstod med en gang at noe ikke stemte på ansiktsuttrykket hennes. Jeg kikket ned på doppleren og så at hjertelyden lå på 65-68... Hun flyttet på doppleren, dyttet litt magen, flyttet litt til, men tallet forble det samme. Til slutt sa hun at det ikke var vits å holde på noe mer, at hjertelyden ikke hørtes normal ut og at hun ville sende meg til en UL.
Hun spurte meg når jeg hadde mulighet neste uke og da begynte jeg å stortute! Sa rett ut at jeg ikke orket tanken på å vente noe mer enn noen timer! Det har vært så mye med abortene, all usikkerheten og ventingen at jeg ikke ville gå hele helgen eller mer og bare vente... Kjenner jeg blir utslitt bare ved tanken! Ba om at hun fikk meg inn i dag og etter noen telefoner fikk hun meg inn kl. 17:10. Gikk på tilbake på jobb og gruet meg der resten av dagen. Sambo hentet meg og sammen kjørte vi til SUS.
Vi ble enige om at vi ikke ville se på skjermen før vi visste hva vi skulle få se og ba legen om å skru av skjermen.
Nyhetene var både positive og nedslående. Tvilling 2 vokser ikke som den skal og er på str. med 9+4 uker, ikke 12+3 som den burde være. Hjertelyden lå mellom 64-69. Legen forklarte at denne tvillingen ikke vil leve mye lenger en 1-2 uker. Det er toeggede tvillinger noe som betyr at de har hver sin morkake, og tvilling 2 sin morkake er defekt og fungerer ikke som den skal. Husker ikke alt legen forklarte meg, men vi ble enige om at vi ikke gjør noe mer før om to uker (har UL 3. mai). Det er ikke farlig, men jeg kommer til å måtte gå på UL hver 14. dag resten av svangerskapet.
Det positive er at tvilling 1 har det helt supert i magen :) Helt frisk og perfekt ♥
...men kjenner på tristheten likevel :'(
I dag måtte jeg stå opp kl. 05:30 *grøss* for å komme meg tidlig på jobb, så er helt kake nå! Sjefen tok nyhetene om graviditeten veldig bra og det er deilig å ha "kommet ut av (svanger-) skapet" ;)
Hadde jordmortime i lunsjen, kl. 11:30. Gledegruet meg litt, men hadde et lite håp om å høre hjertelyden i dag :)
Jeg har fått ei helt fantastisk jordmor denne gang og vi snakket nesten tiden vekk ;) På slutten av timen spurte hun om hun skulle forsøke å finne hjertelyden og om jeg kom til å bli bekymret om hun ikke fant den? Pga. fasongen på livmoren min vet jeg at det kan være vanskelig å høre hjertelyd enda, men jeg ville hun skulle prøve!
Hun fant hjertelyden til tvilling 1 med en gang!! ♥ ...jeg begynte selvfølgelig å gråte :') En fryd for øret ♥ Jeg kikket ned på doppleren som viste 150-155 slag i minuttet. Jentelyd kalte hun det ;)
Brukte noe som føltes som en evighet på å finne tvilling 2, men så fant hun jammen meg hjertelyden der også! Jeg hoppet av glede! :D
Men, jeg forstod med en gang at noe ikke stemte på ansiktsuttrykket hennes. Jeg kikket ned på doppleren og så at hjertelyden lå på 65-68... Hun flyttet på doppleren, dyttet litt magen, flyttet litt til, men tallet forble det samme. Til slutt sa hun at det ikke var vits å holde på noe mer, at hjertelyden ikke hørtes normal ut og at hun ville sende meg til en UL.
Hun spurte meg når jeg hadde mulighet neste uke og da begynte jeg å stortute! Sa rett ut at jeg ikke orket tanken på å vente noe mer enn noen timer! Det har vært så mye med abortene, all usikkerheten og ventingen at jeg ikke ville gå hele helgen eller mer og bare vente... Kjenner jeg blir utslitt bare ved tanken! Ba om at hun fikk meg inn i dag og etter noen telefoner fikk hun meg inn kl. 17:10. Gikk på tilbake på jobb og gruet meg der resten av dagen. Sambo hentet meg og sammen kjørte vi til SUS.
Vi ble enige om at vi ikke ville se på skjermen før vi visste hva vi skulle få se og ba legen om å skru av skjermen.
Nyhetene var både positive og nedslående. Tvilling 2 vokser ikke som den skal og er på str. med 9+4 uker, ikke 12+3 som den burde være. Hjertelyden lå mellom 64-69. Legen forklarte at denne tvillingen ikke vil leve mye lenger en 1-2 uker. Det er toeggede tvillinger noe som betyr at de har hver sin morkake, og tvilling 2 sin morkake er defekt og fungerer ikke som den skal. Husker ikke alt legen forklarte meg, men vi ble enige om at vi ikke gjør noe mer før om to uker (har UL 3. mai). Det er ikke farlig, men jeg kommer til å måtte gå på UL hver 14. dag resten av svangerskapet.
Det positive er at tvilling 1 har det helt supert i magen :) Helt frisk og perfekt ♥
...men kjenner på tristheten likevel :'(
