Tverrleie uke 35+5

L

LykkeligeEirinn

Flørter med forumet
Var hos jordmor på kontroll i dag og fikk da vite at lille jenta har snudd seg fra å ha hode riktig vei til tverrleie. Har fått time til UL på fødeavdelingen i morgen.
Noen andre som har erfaring med dette?
 
tverr og seteleie er visst favoritten til mine barn:P alle tre til nå har snudd seg i SISTE liten. sistemann med akupunktur:)
ei jeg kjenner måtte ta KS pga tverrleie.
 
Han største min lå i tverrleie helt til ca 2 uker før termin da han snudde seg og alt var klart.

Minien vår lå i seteleie i uke 37, hodeleie uke 38 og fra 39 og fram til termin seteleie.

Så det er veldig forskjellig fra person til person om de snur seg eller ikke mot slutten men mine små akrobater likte veldig godt å romstere skikkelig på slutten og stresse mamma og pappa en del :P
 
ja ho er en liten pøbel ho lille her tror jeg. håper bare ho er litt samarbeidsvillig nå fremover. Alt har vært helt topp hele svangerskapet, ligget riktig de siste 4 ukene, og nå ca 5 uker før termin skal ho begynne å bli vrien.. Krysser fingrene for at ho snur seg selv...
 
Er det første barnet ditt? Min lå i tverrleie på siste kontroll.. håper virkelig hun har snudd seg nå :)
 
ja det er min første. hadde i begynnelsen av svangerskapet noe skrekk for "normal" fødsel så KS var oppe til vurdering. etter mye om og men kom jeg over skrekken, og nå har jeg gledet meg veldig til fødsel så dette ødelegger jo en del av den gleden for øyeblikket, da det blir erstattet med at jeg er nervøs/bekymret for hvordan det blir nå..
 
Det kan jo være det er mulig å snu henne da :) Om det ikke går, kan du jo fortelle hvordan du føler ang fødsel og at du kan få KS på grunn av det? Masse lykke til :) Håper det ordner seg for deg og at du sitter igjen med gode minner når alt er overstått :)
 
Alle mine har snudd seg seint...i uke 37 og 38, om jeg husker riktig.
 
Sistemann lå i tverrleie hele tiden, og da ble det tatt keisersnitt. Det er en del sykehus som har gått bort fra å forsøke å snu, så det var ikke snakk om det hos meg, dessverre (ville veldig gjerne føde normalt). :)
 
jeg vil også veldig gjerne føde normalt så håper ho snur seg, eller at de hvertfall klarer å snu henne.. men for alt jeg vet har hun snudd seg igjen til UL i morgen tidlig. Var på kontroll for 14 dager siden og da lå hun helt riktig, og nå har ho lagt seg i tverrleie.. krysser bare fingrene jeg...
 
Lillesøster her lå lenge  i tverrleie. Jeg hadde avtale om vendingsforsøk på sykehuset i uke 37, men hun kom seg med hodet ned selv i uke 36. :)

Håper din baby også kommer seg på plass. Lykke til! :)
 
Tusen takk for svar :)
Dersom hun enda ikke har snudd seg til i morgen tidlig til UL, vil de da sette opp tid til vending? eller blir det avgjort KS med en gang? Hva om vannet går før en eventuell vending? har lest at ved tverrleie er det større sjans for at vannet skal gå tidligere enn hva det ville gjort ved normalt leie...
 
Hvis vannet går, eller hvis du får rier, så ringer du føden med en gang. Det er veldig usannsynlig at det skal skje i uke 35 heldigvis.
 
ja jeg fikk klar beskjed av jordmor at dersom vannet skulle gå, eller riene startet, så skulle jeg legge med helt flatt ut på senga/sofaen og ringe føden. Det kjipe (som også gjør at jeg bekymrer meg en hel del) er at jeg bor ca 30 min fra sykehuset, og samboeren jobber skift så jeg er en del alene på kveldene/nettene. Så skulle noe skje mens han er på jobb er jeg temmelig usikker på hva jeg skal finne på...
 
Jeg grublet også slik den siste tiden hun lå på tvers. Var alene med 2-åringen min på dagtid, og bekymret for hva jeg skulle gjøre med ham om vannet gikk og jeg måtte på sykehuset. Jeg bekymret meg helt unødvendig, og det tror jeg du gjør også. De fleste babyer snur seg selv eller med litt hjelp, og går det ikke blir det keisersnitt før termin. Uansett så henter de deg i ambulanse dersom vannet skulle gå nå, så samboeren din ville bare måtte komme seg på sykehuset selv. 
 
Skal følge litt med på denne.

Er nå i uke 31+4, og for tre uker siden lå barnet med hodet ned, sa jordmor. Nå er det ingen tvil om at det ligger i tverrleie, og du verden hvor trangt og rart det føles. Håper den har lyst til å vende på seg snart igjen.
Morsom fassong på magen nå må jeg si, men nesten umulig å sove om natta - finner ikke noen god måte å ligge på.
 
Ååh, jeg vet akkurat hvordan du har det!!

Mine to siste har lagt i tverrleie på slutten. -08 Snudde seg i siste liten (uka før termin), mens -11 Ble forsøkt snudd rundt uke 37, var vellykket, men hun snudde seg tilbake. Og slik gikk jeg til en uke over termin. Livredd for at vannet skulle gå. Bar med meg telefonen OVERALT. (De to første fødslene mine begynte med vannavgang) Heldigvis gikk aldri vannet. (Og jeg tror ikke det går lettere ved tverrleie, fordi det ikke ligger noe hode å presser direkte nedover.)

Jeg ble greit oppfulgt, og selv om jeg var veldig klar for at noe skulle skje, ble det litt venting på at det skulle skje naturlig. Jeg stolte på at leger/jordmødre visste hva som var det beste, selv om jeg var utålmodig og bekymret meg en del.

En uke over termin ble jeg innlagt, og de snudde snuppa fra tverrleie til hodeleie, og satte meg direkte på drypp for å sette igang fødselen. Så om barnet ditt ikke snur seg, og du VELDIG gjerne vil føde vaginalt kan dette være en mulighet? (Mulig at de ikke gjør dette på alle sykehus)

..Det endte allikevel med keisersnitt for min del, selv om jeg hadde utrolig lyst å slippe.
Du kan lese om dette på bloggen min. ("da keiserinnen kom til verden")

Håper det ordner seg for deg :)
 
Tusen takk for svar :)

Da har jeg vært på ultralyd, og ser ut som lille pøbelen spilte mor et puss, og har snudd seg i løpet av natta:) Så da håper vi hun blir liggende riktig vei de siste ukene som er igjen :)
 
Ylva lå i tverrleie hele svangerskapet. Prøvde å snu, det gikk ikke og var ekstremt ekkelt. Så ble jeg klarert for setefødsel. Når riene kom tok jeg det med ro, hadde tidenes mest ustabile rier. Det var alt fra 4 til 20 minutter mellom dem. Noen varte i 20sekund og noen i godt over ett minutt. Var så lei etter 16 timer med det at jeg ringte sykehuset og spurte om jeg kunne komme på sjekk siden hun da lå på tvers. Når jeg kom på sykehuset hadde jeg2cm åpning på tross av de ustabile riene. 

Sååååååå begynte moroa. Fikk lystgass og epidural, kjente ikke noe smerte i det hele tatt så jeg sov godt.. Men så kjente jeg noe - EN FOT NEDI DER! Min lille datter satt i magen og dingla med føttene, meget spesielt. De mente det skulle gå bra med å føde med føttene først, men når de fortalte meg at jeg hadde 9cm åpning (kjente fortsatt ikke noen ting) så ble det straks fylt opp på rommet av folk. 3 leger bestemte at siden rumpen hennes ble sittende fast på "kanten" av hullet og at hun hadde lang puls som ikke ga seg så ble det hastesnitt.

Må si at hele følelsen er helt surrealistisk. Var så trøtt og sliten at når jeg fikk den perfekte epiduralen (det var bestemt på forhånd siden jeg skulle føde i seteleie..) så ble jeg så trøtt. Jordmora mente at om alle fødende hadde vært som meg så hadde det vært verdens kjedeligste jobb som jeg bare sov og studerte skjermen der det sto om riene mine.. (De stabiliserte seg med 6minutters mellomrom og varte i ca 45 sekunder de siste timene) Det var mange innom på rommet for å beskue føttene som stakk ut der nede, angrer veldig på at vi ikke tok bilde. Når jeg kom på operasjonssalen var samtlige i rommet å studerte meg mellom bena før de begynte å gjøre sitt. 

For min del var det helt trygt gjennom hele prosessen. Følte jeg ble passet på og var i trygge hender hele tiden. 
 
Ylva lå i tverrleie hele svangerskapet. Prøvde å snu, det gikk ikke og var ekstremt ekkelt. Så ble jeg klarert for setefødsel. Når riene kom tok jeg det med ro, hadde tidenes mest ustabile rier. Det var alt fra 4 til 20 minutter mellom dem. Noen varte i 20sekund og noen i godt over ett minutt. Var så lei etter 16 timer med det at jeg ringte sykehuset og spurte om jeg kunne komme på sjekk siden hun da lå på tvers. Når jeg kom på sykehuset hadde jeg2cm åpning på tross av de ustabile riene. 

Sååååååå begynte moroa. Fikk lystgass og epidural, kjente ikke noe smerte i det hele tatt så jeg sov godt.. Men så kjente jeg noe - EN FOT NEDI DER! Min lille datter satt i magen og dingla med føttene, meget spesielt. De mente det skulle gå bra med å føde med føttene først, men når de fortalte meg at jeg hadde 9cm åpning (kjente fortsatt ikke noen ting) så ble det straks fylt opp på rommet av folk. 3 leger bestemte at siden rumpen hennes ble sittende fast på "kanten" av hullet og at hun hadde lang puls som ikke ga seg så ble det hastesnitt.

Må si at hele følelsen er helt surrealistisk. Var så trøtt og sliten at når jeg fikk den perfekte epiduralen (det var bestemt på forhånd siden jeg skulle føde i seteleie..) så ble jeg så trøtt. Jordmora mente at om alle fødende hadde vært som meg så hadde det vært verdens kjedeligste jobb som jeg bare sov og studerte skjermen der det sto om riene mine.. (De stabiliserte seg med 6minutters mellomrom og varte i ca 45 sekunder de siste timene) Det var mange innom på rommet for å beskue føttene som stakk ut der nede, angrer veldig på at vi ikke tok bilde. Når jeg kom på operasjonssalen var samtlige i rommet å studerte meg mellom bena før de begynte å gjøre sitt. 

For min del var det helt trygt gjennom hele prosessen. Følte jeg ble passet på og var i trygge hender hele tiden. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp