TV2 NÅ!!!

2 små og en huleboer

Forumet er livet
Lørdagsmagasinet.
Om ei som valgte å ikke ta abort selv om hun iste barnet ikke ville leve opp
 
blir litt trist når jeg ser sånt jeg[:(][:(][:(] stakkars foreldre[:(]
 
Tårene triller her nå... [:(] De var sterke som gjorde det de gjorde! De fikk jo tre dager med datteren sin!
 
Venninna mi gjorde også det. Hun fikk 1,5 døgn med sønnen sin.
Det handler vel mer om det at man skal kunne leve med det valget man tar. Og selv om man vet at barnet ikke vil vokse opp så dør det pga at helsen/sykdommen til barnet som avslutter livet. Ikke at foreldrene velger å avslutte livet til sitt eget barn.
Det er ikke lett uansett. Et grusomt valg noen foreldre noen foreldre må ta.
 
Kjenner meg så utrolig godt igjen i det hun sier.
Sa akkuratt til sambo at kunne ønske jeg var eldre enn tyve år når jeg opplevde dette.
Litt livs erfaring hadde vært fint.
Jeg valgte motsatt enn henne og jeg angrer på valget mitt i blandt.
 
Jeg var nesten 19, og valgte det hun valgte... Men hun levde ikke da hun kom ut.
 
ORIGINAL: søteste

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det hun sier.
Sa akkuratt til sambo at kunne ønske jeg var eldre enn tyve år når jeg opplevde dette.
Litt livs erfaring hadde vært fint.
Jeg valgte motsatt enn henne og jeg angrer på valget mitt i blandt.


Jeg syns ikke du skal tenke på at du angrer. Dette handler ikke om rett å galt. Det å gå igjennom dette å gjennomføre svangerskapet for så å se barnet. Bli glad i det holde det. Og så er det borte. Det er sinnsykt tøft. Jeg kjenner bare hvor vondt dette gjør meg og det var ikke mitt barn engang.
For min venninne var det rett å gjøre det slik og derfor er det bra de gjorde det. Dette handler mer om å leve med seg selv igjennom dette. For sorgprosessen må man igjennom uansett.
Men jeg syns ikke det er galt å velge noe annet. For andre så er det akuratt det som er rett. Du tok ditt valg, og det er ikke galt.
 
ORIGINAL: Mikke

ORIGINAL: søteste

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det hun sier.
Sa akkuratt til sambo at kunne ønske jeg var eldre enn tyve år når jeg opplevde dette.
Litt livs erfaring hadde vært fint.
Jeg valgte motsatt enn henne og jeg angrer på valget mitt i blandt.


Jeg syns ikke du skal tenke på at du angrer. Dette handler ikke om rett å galt. Det å gå igjennom dette å gjennomføre svangerskapet for så å se barnet. Bli glad i det holde det. Og så er det borte. Det er sinnsykt tøft. Jeg kjenner bare hvor vondt dette gjør meg og det var ikke mitt barn engang.
For min venninne var det rett å gjøre det slik og derfor er det bra de gjorde det. Dette handler mer om å leve med seg selv igjennom dette. For sorgprosessen må man igjennom uansett.
Men jeg syns ikke det er galt å velge noe annet. For andre så er det akuratt det som er rett. Du tok ditt valg, og det er ikke galt.


Og det er nettopp det jeg føler jeg manglet. Det var fryktelig tøft å ta valget som jeg gjorde. Og med ingen rådgivning og ikke svar i etter tid så har det blitt til at jeg angrer på mitt valg jeg tok den gangen. Kunne ønske det var noen son sa til meg at det vi fant var riktig, hun hadde den diagnosen vi trodde.
Men siden det skjedde så mye galt rundt alt, og ingen klarer å gi meg klare svar. Så ville jeg gjerne sett det selv med mine egene øyne om du skjønner? Jeg ville gjerne ha opplevd jenta mi.
Men jeg har lært meg til å leve med mitt valg og er lykkelig. Men noen ganger tar meg selv i å lure.
 
Back
Topp