Tungt og trist :(

S

Sissytara

Glad i forumet
Jeg må bare få skrevet det ut her, for jeg er litt alene akkurat nå,
hormonenen er opp og ned og aalt virker bare på bunn,
grunn for det er at foreldrene mine syns det er så trist at jeg er gravid,
de vil jeg skal ta abort, for de liker ikke typen min i det hele tatt,
og de sier dette er det værste de har fryktet :(
Syns dette er ufattelig tungt, siden jeg og typen har det så bra ilag,
og nå er det et barn på vei som de vil jeg skal ta bort :/
Jeg skjønner hva de mener, jeg er ung, har ikke utdannelse osv osv,
men er det da verdens undergang!?
MÅ alt være pakket og klart til å få barn!?
Mannen har fast jobb i nordsjøen, jeg har hatt friår å arbeidet 4 jobber og
tjent GODT i måneden..
Man kan vell gå skole selv med barn? Selv om dette selvfølgelig blir tyngere, men jeg kan vell klare det!

Uff det var mine tanker idag, skikkelig trist at jeg ikke klarer å glede meg over at jeg bærer ett liv :(
Heldivis er svigermor og svigerfar glad :D

Noen gode ord å hjelpe meg med? :)
 
Hei

Du må tenke at det er DU som skal trives men typen din og DU som skal bo med han, så lenge foreldrene dine ser at du har det bra, så skal de være fornøyd med det og være glad på dine vegne at du er gravid og de skal bli besteforeldre.

Utdannelsen tar du senere, skolene vil alltid være der. Du kan på skole når barnet er i barnehagen, du kan ta skole om kvelden, mens noen passer barnet, eller du kan ta alt over nett og ta det som privatist.

Gratulerer med graviditeten:)
 
Først og fremst: Gratulerer så mye med graviditeten.

Du må ikke høre på foreldrene dine. Dette er et mirakel du skal kose deg med! De er mest sansynlig i sjokk, og kommer nok til å endre mening når det er gått litt lenger tid.
Uansett, det er ikke deres liv du lever, men ditt!

Kos deg med svangerskapet, vennen;) ikke bry deg med hva de sier. Vet det er enklere sagt en gjort...
 
dette er ditt valg og ikke foreldrene dines valg....!!!!!!!!!!!!!
Ikke for å være noen mor for deg, men vær ærlig med deg selv i forhold til kjæresten din,
har dere det virkelig bra sammen??

Jeg hadde en mor som hatet min forige x og jeg sa jeg var skikkelig glad i han osv osv, men sannheten var egentlig at jeg hadde det veldig vondt med han og tilslutt tillot jeg altfor mye kun for å trasse min egen mor (altså det jeg mener er at foreldre ofte pleier å se på sine egne barn om de er lykkelige eller ikke og kanskje det er derfor de ikke ønsker du skal bære frem et barn med denne gutten)


MEN det er ditt valg og ingen andres.... dette må du føle på selv.

Lykke til og stor klem til deg...
 
Som noen andre sa er det du som skal leve sammen med typen din og ikke dine foreldre.
Hvis dere har det bra og barnet er ønsket fra dere så er det vel ingenting bedre enn det[:D]
Det er du og typen som skal oppfostre et barn ikke dine foreldre, så det er du/dere som bestemmer.
Jeg syns du skal prøve å prate med foreldrene dine og fortelle hvordan du har det når de sier slik, kanskje de klarer å sette seg inn i din situasjon og forstå deg[:D]
 
Håper det ordner deg for deg, vondt å ikke ha støtte av sine foreldre[:(]
 
Men med tanke på skole senere klarer du det hvis du virkelig vil, selfølgelig blir det tøffere med et barn, men man klarer det hvis man vil[;)]
 
Lykke tl[:D]
 
Huff kinkig situasjon. Jeg hadde koset meg med graviditeten jeg og håpet det ble bedre etter hvert[:)]
 
Kommer med litt synspunkt her jeg også [:)]
Aller først: gratulerer, du er gravid!!! [:D] Det er kjempe bra!!!

Nå er nok jeg litt eldre enn deg, og kan skjønne hva foreldrene dine egentlig mener. Kanskje er det ikke det at de ikke liker typen din, men er redd han setter noen hindringer i livet ditt. Dette kommer vi også til å glemme når våre barn igjen blir eldre, men det er barna som må leve livet. Foreldrene kan ikke bestemme de kan bare veilede. Det er nok ikke alltid like enkelt [:)]
Jeg blir glad når du sier at dere har det godt sammen, for da er dette helt riktig, i allefall akkurat nå, og da skal du ikke endre på noe.
Er det lenge siden du fortalte det hjemme at du er gravid? Kanskje trenger de litt tid på å venne seg til tanken også...? Du skal se at de kommer seg [:)]
Når det gjelder skole kan jeg også se hvorfor de mener det er noe som bør gjøres først. Veldig mange "orker ikke" fullføre etter de har fått barn, mem også veldig mange gjør det! Så jeg er ikke redd. Det virker som du er godt reflektert og tenker på fremtiden.
Og inntil foreldrene dine får vent seg til tanken på å bli besteforeldre så har du noen svigerforeldre som gleder seg sammen med deg. Det er veldig bra!

Jeg håper du klarer å kjenne litt på hvor godt det nå er at du og samboeren venter barn, og at dere gleder dere sammen. Resten kommer til å gå bra!
[:)]
Ønsker deg masse lykke til[:)]
 
søte deg..
dine foreldre bestemmer ikke lengre over det...

gratulerer med spiren.
og det er DITT valg.. ikke noen andres... =)
 
Vet du hva? Det der syns jeg var skikkelig råttent sagt av foreldrene dine. Dette er ditt og din kjærestes valg, og selvfølgelig kan dere klare det! Forhåpentligvis kommer foreldrene dine på bedre tanker etterhvert. Lykke til!
 
Gratulerer så mye med den lille spiren [:D]


Jeg er helt enig med Alle jentene her, Det du som skal bære det fra ikke typen din,og ikke foreldrene dine, Så til syvende å sist, er det DU Som bestemmer. Hva sier typen din til dette? Er han glad for at han skal bli pappa? [:)] Foreldrene dine kommer nok til å endre mening når dem ser at maven din begynner å vokse. Gled deg masse og Gratulerer nok en gang :)
 
Gratulerer med spiren! [:D]

Eg er også enig med alle jentene her inne. det er du som bestemmer hva du skal gjøre, ikke foreldrene dine!
Gled deg over å være gravid, så får foreldrene dine venne seg til tanken etterhvert. [:D] Lykke til
 
ORIGINAL: Camilla!

Gratulerer med spiren! [:D]

Eg er også enig med alle jentene her inne. det er du som bestemmer hva du skal gjøre, ikke foreldrene dine!
Gled deg over å være gravid, så får foreldrene dine venne seg til tanken etterhvert. [:D] Lykke til
 
For det første vil jeg bare si: Gratulerer så masse. Du skal bli mamma [:D][:D][:D]
Jeg kjenner igjen følelsen du sitter med. Veldig godt. Jeg tar meg den frihet å fortelle deg min historie. Da jeg ble gravid første gang var jeg 20 år. Jeg hadde vært sammen med barnefaren i tre måneder. Mamma og pappa ble helt fra seg da jeg fortalte at jeg var gravid. De kunne ikke tenke seg noe verre enn at jeg (som ikke hadde annen utdannelse enn videregående) skulle bli mamma. "Det kommer aldri til å bli noe av deg," sa min far. "Du kunne ikke kappet hånden av oss på noen annen måte," sa min mor. Jeg var så trist og lei meg, men ikke en eneste gang tenkte jeg på å ta abort. Fordi dette var mitt barn. Og derfor var det mitt valg.

Da det hadde gått noen måneder og magen begynte å vokse endret mamma og pappa seg. De begynte å glede seg til å bli besteforeldre, og de innså at barnet var kommet for å bli. Og fra den dagen det ble født har de elsket det høyere enn noe annet. Jeg begynte på skole 10 måneder etter fødselen. Og ble alene med barnet et år senere. Og en ting kan jeg si deg. Det har vært de beste årene av mitt liv. Å gå på skole samtidig som jeg var småbarnsmor var helt topp. Klart vi hadde en elendig økonomi, men det betydde liksom ingen ting. Så lenge det var penger nok til det aller nødvendigste trengte vi ikke mer. Jeg hadde en frihet som jeg ikke kommer til å ha når jeg får barn igjen. Siden jeg var student kunne jeg være på forelesninger når barnet var i barnehage, og lekser gjorde jeg etter sengetid. Resten av tiden hadde vi sammen. Og var det en dag det var fint vær kunne vi ta fri fra barnehage og skole akkurat som det passet oss.

Jeg har gått 10 år på skole etter jeg fikk barn. Har to grunnutdanninger og en mastergrad. Jeg spurte en gang min far om han husket da han fortalte meg at jeg aldri kom til å bli noen ting, da svarte han "Av alt det fine du har gjort i livet er det jeg er mest stolt av deg for at du har blitt mor!"

Husk at det er ditt valg om du skal få barn eller ikke. Det er din kropp som skal gå igjennom et svangerskap og en fødsel og det er ditt liv som vil forandres fra i dag og for alltid. Ingen skal fortelle deg om du skal beholdet barnet eller ikke. Det er det bare du som kan gjøre. Og om du velger å bli mamma i januar så kommer foreldrene dine sikkert til å endre mening den dagen barnet er her. Og om de ikke gjør det, så er det faktisk deres eget tap. Masse lykke til videre. Klem
 
3 små engler! Jeg sitter med tårer i øynene her!
 
ORIGINAL: Jaybird

3 små engler! Jeg sitter med tårer i øynene her!


Jeg signerer denne...sterk historie du fortalte...og når det gjelder synspunkt, er jeg enig i alt du sa...

Vilbli3.....GRATULERER SÅ MASSE MED SPIRE[:D][:D][:D]
 
1000 HJERTELIG TAKK ALLE SAMMEN!!!
Dere har skrevet så mye som er utrulig støttende,
dere har reddet dagen min!! <3
Dette vil jeg <3
3 små engler: tårene bare fosset ned når jeg leste historien din! Takk, betydde utrulig mye at du delte den med meg <3
Ååh jeg føler meg mye bedre å sikrere på mitt valg,
JEG SKAL BLI MOR <3

Pratet mye med typen min idag, etter all denne frustrasjonen,
dette roet meg også mye ned, han sier at han vet det ikke blir lett, og at det kan være vanskelig for forholdet, men han skal gi alt, jeg skal få gå så mye skole jeg vil, han skal jobbe å forsørge oss..
Og han sa: " Jeg blir aldri å forlate deg, eller hindre deg i å gjøre det du vil, jeg skal støtte deg å hjelpe deg med alt, jeg har sakt i 3 år nå at jeg vil dele resten av livet mitt med deg, nå må du begynne å tro meg!!" <3 ++++ mye mere :)

Jeg elsker han :)

Vi har vært gjennom sååå utrulig mye ilag,
og dette skal vi og klare!

Igjen TAKK for alle svar <3
 
Huff så forferdelig vanskelig det må være for deg. Men om du skal spørre om min mening så sier jeg....følg DITT hjerte, følg hva DU føler er riktig. Har du det godt, så er det det viktigste. Om de ikke kan se det, så er de egoistiske, de burde være glad på dine vegne, over at du har det bra. Selv om de ikke liker han, så bør de respektere deg så lenge du har det bra. Håper av hele mitt hjerte du kan finne lykken og gleden ved svangerskap. Og NEI, alt trenger ikke være klart, det går seg ofte til, og man gjør det beste utav situasjon. Sikker på det vil gå strålende jeg !!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp