Jeg lurte på om det er sant eller det er bare meg som følger sånn
.
Jeg synes det var lettere å gå gravid med første mann. Jeg husker at jeg var på jobb til 3 uker før termin, hadde ingen plager enn lav blodtrykk, kunne gå på lenge turer uten at jeg blir dødsliten, hadde mye energi til å jobbe hjemme i tillegg, fikk mer sov når som helst, hadde bedre lyst på mat og spisser hva som helst, var på flere sosiale aktiviteter uten at jeg blir trøtt etter det.....
Nå er det helt motsatt
sykmeldt nesten hele mitt svangerskapet, tomt for energi, tungt og klarer ikke å gjøre vanlig hus arbeid.....
I tillegg har jeg et barn som jeg må tenke på/ta hensyn til. Det kreves at jeg er litt aktiv og engasjert. Det er jo så gøy å være/leke sammen, særlig jeg har en flink gutt som klarer det meste selv
men noen ganger får jeg dårlig samvittighet for at jeg klarer ikke å bli med ham akkurat som før jeg ble gravid
Jeg synes det var lettere å gå gravid med første mann. Jeg husker at jeg var på jobb til 3 uker før termin, hadde ingen plager enn lav blodtrykk, kunne gå på lenge turer uten at jeg blir dødsliten, hadde mye energi til å jobbe hjemme i tillegg, fikk mer sov når som helst, hadde bedre lyst på mat og spisser hva som helst, var på flere sosiale aktiviteter uten at jeg blir trøtt etter det.....
Nå er det helt motsatt
I tillegg har jeg et barn som jeg må tenke på/ta hensyn til. Det kreves at jeg er litt aktiv og engasjert. Det er jo så gøy å være/leke sammen, særlig jeg har en flink gutt som klarer det meste selv
