Hageblomsten
Forelsket i forumet
Har ikke postet noe her enda, for har rett og slett vært for redd. Nå tar angsten overhånd, så må bare lufte meg litt.
Var på TUL i uke 5 pga. mistanke om blindtarmbetennelse eller svangerskap utenfor livmoren, hvor de ikke så stort mer enn en sort, liten runding. Gyn sa hun ikke kunne bekrefte at det var et foster der, verken i eller utenfor livmoren, noe som gjorde meg ekstremt bekymret. Fikk ny time én uke senere. Da skulle det jo være mulig å kunne se noe.
Da jeg kom til timen gledet jeg meg veldig til å se en liten, bankende prikk. Men det eneste de fant, var en plommesekk som så tom ut. Jeg så at plommesekken hadde vokst, men vet ikke om det betyr at det er noe der for det. De beroliget meg med å si at jeg sikkert ikke var fullt så langt på vei som antatt og satt opp en ny time 2,5 uker senere, som er i morgen.
Forrige uke kom kvalmen, og når jeg kommer hjem må buksesmekken opp, for magen er stor som en ballong. Er så redd for at kroppen produserer svangerskapshormoner selv om det ikke er en baby inni der.
Med tanke på at jeg mistet i uke 10 forrige gang klarer jeg bare ikke å falle til ro og akseptere at jeg er gravid. Jeg tar rett og slett avstand til spira frem til jeg føler meg trygg igjen.
Skal liksom sove nå, men bekymringene tar helt overhånd. Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg ikke får se et bankende hjerte i morgen
Var på TUL i uke 5 pga. mistanke om blindtarmbetennelse eller svangerskap utenfor livmoren, hvor de ikke så stort mer enn en sort, liten runding. Gyn sa hun ikke kunne bekrefte at det var et foster der, verken i eller utenfor livmoren, noe som gjorde meg ekstremt bekymret. Fikk ny time én uke senere. Da skulle det jo være mulig å kunne se noe.
Da jeg kom til timen gledet jeg meg veldig til å se en liten, bankende prikk. Men det eneste de fant, var en plommesekk som så tom ut. Jeg så at plommesekken hadde vokst, men vet ikke om det betyr at det er noe der for det. De beroliget meg med å si at jeg sikkert ikke var fullt så langt på vei som antatt og satt opp en ny time 2,5 uker senere, som er i morgen.
Forrige uke kom kvalmen, og når jeg kommer hjem må buksesmekken opp, for magen er stor som en ballong. Er så redd for at kroppen produserer svangerskapshormoner selv om det ikke er en baby inni der.
Med tanke på at jeg mistet i uke 10 forrige gang klarer jeg bare ikke å falle til ro og akseptere at jeg er gravid. Jeg tar rett og slett avstand til spira frem til jeg føler meg trygg igjen.
Skal liksom sove nå, men bekymringene tar helt overhånd. Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg ikke får se et bankende hjerte i morgen
Forstår engstelsen, men krysser fingra for i morgen 
Håper du klarer å sovne, og at timene frem til en forhåpentligvis vellykket UL går fort
