er det lov å si at jeg blir litt irritert av denne diskusjonen?
mener jeg kan uttale meg, siden jeg heller ikke får noe utover engangsstøtta og barnetrygd +at jeg har jobbet 20% siden Nate var 8mnd (fordi jeg ikke hadde råd til annet). Mannen min tjener ikke godt, helt normal lønn, men vi klarer oss, selv om man selvsagt må "snu litt på krona". Selvsagt har jeg ønsket mange ganger at jeg hadde rett på trygd eller foreldrepenger eller NOE SOM HELST mer av støtte, men jeg er da ikke bitter fordi jeg ikke får det! Det er vår "feil" at vi har en ekstra munn å mette, han var ikke planlagt, men har man sex er det sånt som kan skje. Da må man ta konsekvensen, det man får av støtte er en bonus, slik jeg ser det!
Skjønner det er frustrerende å ikke ha rett på trygd når man ikke har inntekt, og jeg er helt enig i at når man først har rett på den, bør den komme inn på konto når den skal. Men synes ikke vi har rett til å klage!!!! Vi får mye mer hjelp i Norge enn i de fleste andre land. Man må ha regler for hva som skal til for at man skal få trygd, og da vil det ALLTID være noen som kanskje burde fått som faller utenfor. Men hva med å være takknemlig for at vi bor i et land hvor vi ikke må sulte? og hvor vi vet at barna våre alltid vil ha et tak over hodet? Jeg har bodd i u-land og jobbet med barn som har INGEN TING. De er takknemlig for det lille man gir dem, og allikevel sitter vi her og klager over at vi kanskje ikke har råd til de fineste tingene og gjøre det vi vil?
uff. ble litt provosert jeg nå. sorry...[8|]