Trur du partneren din hadde takla ein fødsel?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Marte
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Marte

Guest
Korleis trur du det hadde gått om det var partneren din som måtte føde, og ikkje du?
Trur du han/ho hadde takla det? Ein har vel kanskje ikkje så mykje val uansett, når ein fyrst står i det ;)
Men, korleis trur du fødselen hadde blitt?
Trur du han/ho hadde funnet funnet den indre fødekrafta? :p
 
Tror han hadde slitt mye mer enn meg, men fått det til tilslutt. Tror derimot at ene broren min aldri kunne taklet å føde pga han tåler nesten ikke smerte, blir og nåler. Så tipper han hadde dødd av smertene :p andre broren min hadde nok endt opp med planlagt keisersnitt pga han ikke takler noe utenom det «vanlige». Han så datteren sin bli født, og med det, så mener jeg at han tittet på samboeren sin sitt ansikt og spøy da han så ungen med blod på ansiktet hahaha. Han turte heller ikke klippe navlestrengen på sitt eget barn. Tredje og fjerde broren min tror jeg ville taklet å føde helt fint :)
 
Aldri i verden! :joyful:
Hihi, mannen min er flott han altså - men han hadde aldri takla en fødsel! Han har en mye lavere smerteterskel og hadde nok krevd planlagt keisersnitt :p Han hadde forsåvidt takla et svangerskap dårlig også.. Hvertfall med så mye oppkast osv som jeg har hatt :hilarious:
 
Kona hadde nok klart det veldig bra , men spørs om jeg hadde taklet å stå på sidelinja og se på hvor vondt hun hadde hatt det
 
Hahah, han er en tøff kar, men jeg er usikker på om han hadde klart en fødsel altså...:hilarious:
 
Jeg tror han hadde taklet en fødsel mye bedre enn et svangerskap for å si det sånn. Han er ikke så god på å gå rundt med varig ubehag og vondter/plager.
For å ta den litt kjedelige siden av saken, så tror jeg egentlig at de fleste klarer en fødsel (så fremst de er fysisk i stand til den) etter ni mnd svangerskap. Man blir forberedt og klar etter som tiden går. Betyr ikke at jeg ikke gruer, men at det er et nødvendig onde for å avslutte prosessen :P
 
Kona hadde nok klart det veldig bra , men spørs om jeg hadde taklet å stå på sidelinja og se på hvor vondt hun hadde hatt det
Enig! Det kan ikke være helt enkelt å sitte på sidelinjen heller. De kjenner riktignok ikke på samme smerten, men det må være utrolig tungt psykisk...
 
Tror egentlig mannen min hadde klart det ganske bra! Han er ikke sånn som klager på smerter eller ubehag. Er mer bekymret for at han ikke ville sagt fra hvis det var noe som ikke kjentes greit.
 
Veldig usikker faktiskt. Både ja og nei egentlig.
 
Back
Topp