I 1,5 måned etter at vi begynte med fast føde gapa Hermine som en fugleunge og spiste alt med stor apetitt! Nå de siste 3 ukene derimot limer hun munnen igjen og nekter å gape når jeg kommer med skjea, uansett hva jeg prøver å putte i munnen på henne nekter hun å gape 
Jeg må distrahere henne med spennende ting hun kan leke med for å få oppmerksomheta bort fra maten, for da gaper og spiser hun automatisk. 
Hun er også plutselig blitt så var på konsistenser, og brekker seg om maten er for grovmost. Hun brekker seg også om det er for mye på skjea. Og kan sitte lengelenge med mat i munnen uten å svelge.
MEN når hun får spise selv spiser hun med stor appetitt, og da kan hun plutselig spise hele biter med gulrot, druer eller brød.
Begynner å lure på om hun rett og slett har for mye vilje til å bli mata. Jeg orker iallfall ikke å fortsette "tvangsforinga", for nå er det blitt så ille at vi bruker 45min på et måltid og jeg gruer meg til hver gang hun skal ha mat. Blir så sinsykt frustrert og sint på henne fordi hun ikke vil gape med en gang hun får øye på skjea!
Prøvde til frokost idag å lage brødpinner til henne, og jammen meg spiste hun ikke, tygde og svelgte. Fikk ikke i seg så altfor mye, for mye gikk på gulvet. Men hun spiste uten å protestere, prøvde å lure inn noen skjeer grøt innimellom men det nekta hun plent!
Så tenker at det pedagogiske er vel egentlig å vende fokuset MOT maten, i stedet for å skulle distrahere det BORT fra maten???!!! Vil jo så gjerne lære henne matglede, og hun er jo SÅ glad i mat, så da blir nok det rette å la henne får jobbe selv med maten!
Hva ville du gjort om det var ditt barn som holdt på slik?
Jeg må distrahere henne med spennende ting hun kan leke med for å få oppmerksomheta bort fra maten, for da gaper og spiser hun automatisk. Hun er også plutselig blitt så var på konsistenser, og brekker seg om maten er for grovmost. Hun brekker seg også om det er for mye på skjea. Og kan sitte lengelenge med mat i munnen uten å svelge.
MEN når hun får spise selv spiser hun med stor appetitt, og da kan hun plutselig spise hele biter med gulrot, druer eller brød.
Begynner å lure på om hun rett og slett har for mye vilje til å bli mata. Jeg orker iallfall ikke å fortsette "tvangsforinga", for nå er det blitt så ille at vi bruker 45min på et måltid og jeg gruer meg til hver gang hun skal ha mat. Blir så sinsykt frustrert og sint på henne fordi hun ikke vil gape med en gang hun får øye på skjea! Prøvde til frokost idag å lage brødpinner til henne, og jammen meg spiste hun ikke, tygde og svelgte. Fikk ikke i seg så altfor mye, for mye gikk på gulvet. Men hun spiste uten å protestere, prøvde å lure inn noen skjeer grøt innimellom men det nekta hun plent!
Så tenker at det pedagogiske er vel egentlig å vende fokuset MOT maten, i stedet for å skulle distrahere det BORT fra maten???!!! Vil jo så gjerne lære henne matglede, og hun er jo SÅ glad i mat, så da blir nok det rette å la henne får jobbe selv med maten!
Hva ville du gjort om det var ditt barn som holdt på slik?
hun blir jo flinkere å flinkere å få i seg mer av maten etter hvert, og i tillegg får hun melk, så jeg tror at dersom hun får i seg mindre fast føde nå i starten enn det du hadde klart å få inn, så drikker hun bare mer melk og blir mett likevel 
Mesteparten gikk på gulvet...men det er en start da! 
Prøv å rist kulsyra ut av farris, bland 50/50 med eplejuice (uten tilsatt sukker) og gi med teskje. Saltet i farrisen binder væska litt, og eplejuice gir litt fruktsukker å gå på 
