Heihei,
Sniker meg inn fra å ha fulgt med på sidelinjen en stund.
Jeg er førstegangs gravid, på nesten mirakuløst vis.
Det har vært en måned med høy frykt, aldri har jeg vært så redd før?
Har fra jeg var ung vært diagnosert med PCOS, og som følge fått beskjed om at det vil bli svært vanskelig for meg å bli gravid på egenhånd. Etter mange år på sterke p-piller har jeg siste året vært av disse for å se om jeg har eggløsning.
Til ingen nytte, så det ut som, og jeg fikk utskrevet medisiner for å fremprovosere.
Siste alternativ jeg fikk utskrevet i januar viste seg være mangelvare på apoteket, på kryss av alle kjeder og butikker.
Etter 4 forsøk på å hente ut disse, tenkte jeg ok ingen hast, vi får vente litt.
Månedsskiftet februar/mars kom, og jeg begynte føle meg.. Rar?
Overraskelsen var stor - testen var positiv!
Vi hadde hatt så mye på jobb begge to, at der var bare én mulig dato. Denne hadde ingen logisk sammenheng med siste mens, så legen var like forvirret som oss.
Men joda, reelt var det.
Både graviditetstest og covidtest ble positiv på samme uke - sammen med dette kom høye smerter og blødninger.
Dette kunne da ikke gå bra?
Etter en mnd med uro og frykt - følelsen av å være midt i mellom og uten konkrete svar - var jeg på kontroll i går.
Hjertet slår, sterkt! Vi måler korrekt etter unnfangelsesdato - og her sitter jeg, gravid 8+4.
Kanskje jeg kan la det synke inn nå?
Alt er nytt, følelsen av å ikke ane hva som er normalt og ikke er fæl. Så tenkte kanskje det nå er lurt å bli med i denne termingruppen, for uansett utfall er støtte fra likesinnede fint å ha? Håper dere vil ta meg godt i mot, selv om jeg er litt sent ute
Sniker meg inn fra å ha fulgt med på sidelinjen en stund.
Jeg er førstegangs gravid, på nesten mirakuløst vis.
Det har vært en måned med høy frykt, aldri har jeg vært så redd før?
Har fra jeg var ung vært diagnosert med PCOS, og som følge fått beskjed om at det vil bli svært vanskelig for meg å bli gravid på egenhånd. Etter mange år på sterke p-piller har jeg siste året vært av disse for å se om jeg har eggløsning.
Til ingen nytte, så det ut som, og jeg fikk utskrevet medisiner for å fremprovosere.
Siste alternativ jeg fikk utskrevet i januar viste seg være mangelvare på apoteket, på kryss av alle kjeder og butikker.
Etter 4 forsøk på å hente ut disse, tenkte jeg ok ingen hast, vi får vente litt.
Månedsskiftet februar/mars kom, og jeg begynte føle meg.. Rar?
Overraskelsen var stor - testen var positiv!
Vi hadde hatt så mye på jobb begge to, at der var bare én mulig dato. Denne hadde ingen logisk sammenheng med siste mens, så legen var like forvirret som oss.
Men joda, reelt var det.
Både graviditetstest og covidtest ble positiv på samme uke - sammen med dette kom høye smerter og blødninger.
Dette kunne da ikke gå bra?
Etter en mnd med uro og frykt - følelsen av å være midt i mellom og uten konkrete svar - var jeg på kontroll i går.
Hjertet slår, sterkt! Vi måler korrekt etter unnfangelsesdato - og her sitter jeg, gravid 8+4.
Kanskje jeg kan la det synke inn nå?
Alt er nytt, følelsen av å ikke ane hva som er normalt og ikke er fæl. Så tenkte kanskje det nå er lurt å bli med i denne termingruppen, for uansett utfall er støtte fra likesinnede fint å ha? Håper dere vil ta meg godt i mot, selv om jeg er litt sent ute
krysser alt som krysses kan for at spiren klorer seg fast 
Alle kommer når de er klar for det. Gratulerer og velkommen!
Og velkommen skal du være!
men egentlig godt å være ferdig med! 
Veldig deilig å se hjertet slå slik at man får pustet litt igjen, krysser fingrene for tiden fremover 
spysyke er fælt, glad du kom bedre ut av det på andre siden 