Okey.. da skal jeg fortelle om det som har pågått en stund i huset vi bor i...
Vi har bodd hær i snart 4 år nå og det har føltes greit og trygt... Men for litt over 1 år siden begynte jenta mi på 6 år å våkne midt på natta, hun skrek hysterisk, og når jeg kom inn til henne så satt hun vær gang i opp i senga å rugget fram og tilbake, å gråt redd og hysterisk... Jeg fikk aldri "kontakt" med henne, hun så på meg som om jeg ikke var dær. Det var så ekkelt... Og når jeg var på rommet hennes så grøsset jeg bestandig! Sånn var det hver natt uten unntak, morgenen etterpå så spurte jeg om hun husket at hun hadde mareritt!? Og hun husket aldri noe... Vi filmet henne også noen ganger så hun selv fikk se, men det hjalp heller ikke...
Så en dag sist sommer flyttet vi om inne på rommet hennes... Flytta senga b.l.a... Den første natta etter omflyttinga våknet jeg plutselig av en utrolig uutholdelig hodepine... Uansett hva jeg gjorde så dundret det og klemte til rundt hele hode mitt, jeg lå helt lammet... Og følelsen og tankene var at "noen" var sint på meg... Dette "noen" var blitt fratatt jenta mi... Det var det som jeg ihverfall "fikk beskjed" om inne i hode dær jeg lå... Etter noen minutter med intense smerter sa jeg høyt " la oss være ifred" Da innen noen sekunder var all smerte borte... Jeg ringte søstra mi som er heeler og som kan fornemme ånder og fortalte henne alt dette, å hun bare sa; nå får dere fred...
Jenta mi har heller ikke våknet så hysterisk etter dette...
Etter noen uker så piper det inn en sms på mobilen min kl 4 på morgenen... Jeg våkner å må se... Det er ifra sønnen min på 12 år som ligger i rommet rett over gangen til vårt rom. I mld står det; mamma, jeg er redd... kom!!!! Grøss hva er det nå tenker jeg og står opp å går de få skrittene over gangen og inn til gutten min, han fortalte at han hadde våknet med at døra til soverommet hadde åpnet seg og at en mann hadde stått forran kleskapet hans å sett på han... (Det gikk kaldt nedover ryggen min) Jeg satte meg ned på senga hans å pratet en stund med han om dette han hadde sett, og han var helt sikker... jeg sa jeg trodde han og at vi sammen skulle si at vi vil ha fred... Vi gjorde det også prøvde vi å oppmuntre hverandre om at det ikke var farlig og at vi fikk håpe at det ikke hendte igjen...
Siden har det vært rolig hær egentlig... Helt til ikveld, sambo er på pokerlag og jeg var nede i bua og hentet inn litt ved... Alle bortsett fra han på 12 år sov... Når jeg kommer inn med veden står han i gangen å skjelver å vente på meg... Han hadde hørt trampe lyder og dunkelyder ifra første etg, og de som bor dær er på ferie!!! Jeg sa til han at det sikkert var meg han hadde hørt og han roa seg med det... MEN så hørte jeg selv rare dunke lyder og en dør som slo nede nå rett før jeg laga denne tråden... Så hær sitter jeg egenlig med litt angst[:o][&:][&o]