Tror du eller tror du ikke???

panterinnen

Gift med forumet
Ja, leste om Gud og sånn inne på klageforumet også tenkte jeg kanskje at jeg kunne lage en tråd om hvem som trr på Gud og hvem som ikke gjør det...

Jeg tror ikke på Gud. Var faktisk veldig kristen når jeg var yngre, tenåring og slik. Var i kirken hver søndag og var så aktiv innen kirkemiljøet at jeg var leder i både ditt og datt. Men når det er så mye grusomt rundt her i verden så må man sette spørsmålstegn...

Han visste seg jo så mye før og slik, det skjer jo så masse i bibelen. Rart at det liksom aldri har skjedd noe senere... Selvfølgelig så har veldig mange historier om store fenomener som bare Gud kan stå ak men hallo... er jo aldri mange som har sett dette fenomenet??!!!
Og man kan jo sette en del sp.tegn ved bibelen. Slik som jeg ser det så er det en veldig manndominerende bok, veldig mye kvinneudertrykkelse der og jah.. er det en slik Gud vi skal tilbe.. en som mener at vår plass er i hjemmet, at vi skal adlyde mannen vår i alt og at meningene våre ikke betyr noe??? Nei takk!!!
 
Har ikke mye å si om kristendommen, jeg er ikke kristen og tror ikke på gud.
 
Der jeg jobbet før var det mange som var veldig kristne, og prøvde å prakke det over på andre, det synes jeg ikke noe om, og de snakket på en slik måte at det hørtes ut som om vi som ikke er kristne gikk glipp av no liksom.

Men for all del jeg respekterer de kristne og deres tro.

Jeg også er døpt og konfirmert i kirken, men vi kommer ikke til å døpe vårt barn, jeg synes det blir feil for oss om vi bare skal gjøre det pga tradisjon.
 
Selv er jeg ikke personlig kristen, men jeg er døpt og konfirmert, det samme er samboer. Vi valgte å døpe våre barn, for det er sånn det er i familien.
 
Selvsagt tror jeg på Gud...
 
helt enig. Og da kan barna bestemme selv når de vokser opp. Er de ikke døpt kan de heller ikke konfirmeres... Og det kan jo godt hende de vil det.. Og bli døpt som 14 åring er sikkert ikke like moro
 
Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til kristendom, mistet den lille troen jeg hadde da jeg var 8 og misten min kjære pappa (som var ateist), jeg var i mange år veldig sint på Gud for at han kunne være så stygg mot meg. Hvorfor tok han akkurat min pappa og ikke en som hadde vært stygg mot andre. Husker jeg ble fortalt av ei venninne av mamma som heller ikke er kristen at kanskje det var nettopp det at min pappa var så snill at noen andre trengte ham mer enn oss. Det hjalp litt, men ikke mye.

Jeg er døpt, men komfirmert borgerlig (fikk velge det selv). Står ikke i statskirken.

Jeg er et voksent barn av alkoholiker og for 3 år siden fant jeg en støttegruppe for venner og familie av alkoholikere. Der lærte jeg at jeg kan få tro på akkurat det jeg vil, det er en blanding av troende og ikke troende der og det er ingen som dømmer noen for noe. Et fantastisk fellesskap.
Jeg føler at jeg har fått hjelp fra en høyere makt til å takle min mors alkoholisme og jeg har valgt å kalle denne høyere makten for Gud, og jeg er blitt flink til å be om hjelp, og lytter jeg godt etter får jeg hjelp.

Jeg ser ikke på meg selv som kristen, har aldri lest bibelen og kommer kanskje aldri til å gjøre det heller.
Jeg har døpt ungene mine fordi de skal få velge senere om de vil komfirmeres i kirken eller borgerlig. De har ikke vondt av å lære om kristendom og andre religioner, synes det er viktig at de lærer seg å respektere andre uansett hvilken tro de har.
Synes det er fint med både dåp, komfirmasjon, bryllup og begravelser i kirken, men synes også at navnefest, borgerlig konfirmasjon og bisettelse er vel så fint. Eneste jeg ikke er helt for er giftemål hos sorenskriveren. Det blir liksom ikke det samme alvoret, tar bare 5 min og så er det gjort. Hvis jeg kommer til å gifte meg igjen vil jeg gjøre det i kirken, tror jeg...
 
ORIGINAL: Trine82

helt enig. Og da kan barna bestemme selv når de vokser opp. Er de ikke døpt kan de heller ikke konfirmeres... Og det kan jo godt hende de vil det.. Og bli døpt som 14 åring er sikkert ikke like moro


Ja, nettopp! Enig med deg.[;)]
 
I den kirken jeg var i før så var vi veldig jah.. hva skal jeg si.. hjelpsomme... Det kom veldig mange barn, ungdommer og voksne som hadde blitt frosset ut av venner og følte seg alene... Det synes jeg er fint med kirker, de er veldig åpne for folk. Og mange øler at de endelig er en del av noe. Det er også lett å få venner der, følte iallefall jeg og det er vel en av de beste genskapene dems.. At folk kanksje føler seg mindre ensomme og blir sterkere til å takle vonde ting her i livet!!!

Veldig enig i det med dåp.. Verken jeg eller kjæresten er jo kristne, eller jeg er fra og til da.. usikker på hva jeg tror på.Jeg mener at det er verdens letteste ting å melde seg ut av statskjerka hvis man vil det, er mye vanskligere å melde seg inn i form av dåp og slikt.

Ellers lurer jeg på hva grunnen er til at du tror på Gud Hilly?? alltid gjort det eller noe som har skjedd senere i livet???
 
Om de ikke er døpt kan de konfirmere seg borgelig.
ORIGINAL: Trine82

helt enig. Og da kan barna bestemme selv når de vokser opp. Er de ikke døpt kan de heller ikke konfirmeres... Og det kan jo godt hende de vil det.. Og bli døpt som 14 åring er sikkert ikke like moro
 
kan nok ikke si at jeg tror på gud...er døpt og konfirmert i kirken og sønnen vår blr døpt da han var tre mnd...mest pga familietradisjon fra både min og samboerens familie..og da kan marcus bestemme selv når han blir større om han vil konfirmere seg i kirka eller borgelig..og om han vil melde seg ut av statskirken eller ikke...

men når jeg var liten jente tenkte jeg at gud ble sint på meg hvis jeg ikke trodde på han..hehe...barn tror nå så mye rart da.men skjønte etterhvert at slik var det jo ikke...hehe...

men jeg respekterer kristne og deres tro bare de ikke prøver å prakke på andre sin tro.
 
hihi godhjerta... det siste du skrev der om at du tror på nisser, hjelpere og engler og spøkelser og slikt...
det gjør jeg også [:D][:D][:D] så sånne ting tror jeg virkelig på... [8D]
 
Jeg tror ikke på Gud, og er utmeldt av Statskirken. Jeg tror derimot på mennesket (ikke en religiøs tro, altså) og dets mulighet til å påvirke sitt eget liv og til en viss grad også verden rundt seg! Jeg er humanist og medlem av Human-Etisk Forbund.

Vi kommer til å ha navnefest for våre fremtidige barn for å feire deres ankomst til verden. Vi kommer også til å oppfordre barna til selv å tenke igjennom "livets mysterier" slik at de selv kan innta en personlig holdning når de føler seg voksne nok og modne nok til det. Jeg kommer til å støtte de i valgene de tar i forhold til humanisme, ateisme eller religion, med mindre de finner ut at de skal melde seg inn i en lukket religiøs sekt med pedofili i Guds navn eller noe slikt...
 
Jeg tror på Gud og kaller meg kristen.[:D]
Er ikke medlem av statskirka, men medlem i en lokal menighet.

Ønsker å døpe barna mine, ja, men hadde ikke gjort det fordi det er tradisjon eller fordi familien forventer det. Mannen min er også kristen - heller ikke medlem av statskirka[;)]
 
samme som bast her.
eg er ikkje kristen, er døypt og konfirmert, men me giftet oss borgelig, og skal ikkje døype våre barn.
eg har respekt for dei som tror, og meiner det blir feil av oss å bruke kyrkja då.
 
ORIGINAL: bast

Jeg tror ikke på Gud og bibelen, men er døpt og konfirmert fordi jeg måtte av tradisjon.
Er ikke medlem lenger av kirken og kommer ikke til å gifte meg eller døpe mine barn i kirken, jeg syns ikke det er rikitg når jeg ikke er troende. Syns det er litt dumt å gjøre det fordi det er tradisjon.


Hva om den ene parten er troende og ønsker en kristen dåp og samme gjør hele familien. Da klarer jeg å jekke meg ned og la de få gleden av en kristen dåp[;)]
 
ja det må vera litt vanskelig..
heldigvis er eg og min mann einige der, så slepp tenke over det, for dei andre i familien har ikkje noke dei sku sagt ang. døyping av våre barn.
 
Vi er ganske enige vi da, min samboer og jeg, men skulle noen i familien være uenig eller protestere på at vi velger å ikke døpe vårt barn så er det demses problem.

Og som jeg sa tidligere så blir det feil å døpe han pga tradisjon.
 
einig nettemor
 
Back
Topp