Tror dere på spøkelser?

Tror på ånder/gjenferd osv :)

Har opplevd en masse forskjellige ting :) Haha, akkurat nå orker jeg ikke å skrive ned det. 

Håper noen andre har noen kjekke historier å dele :)
 
Jeg tror at det er "noe" der, enten det er ånder, gjenferd eller spøkelser. Selv har jeg ikke merket noe særlig, men flere jeg kjenner hevder å ha sett sånt. Jeg syns det er veldig spennende, men blir likevel veldig fort redd :p Åndenes makt kan ikke stå på med mindre jeg vet jeg har folk rundt meg resten av kvelden/natten :)
 
Tror på at sikkert noen finnes og noe er reelt - men tror også mye er folks gode fantasi i en god del situasjoner. Men at det liksom spøker i annen hvert hus enkelte plasser - det har jeg veldig liten tro på....men vet min far har hørt uforklarlige lyder i et hus, en person kom inn og gikk opp da han satt barnevakt for masser av år siden - men det var ingen der når han sjekka.

Vet ikke om jeg vil kalle det spøkelse, men jeg hørte faktisk her en dag at noen kom inn nede hos oss og lyder som om noen kledde av seg og var på tur opp i stua. Men ingen kom. Ble ikke noe redd - men tenkte at sambo sikkert ikke var langt unna da(han kom faktisk over en time etterpå, så det var jo litt rart).
Men har aldri opplevd annet - men jeg får også godt fantasi i mørket og kan sikkert komme på flere "spøkelser" om jag hadde villet det ;)
 
Nei tror ikkepå noe slikt,men har heller aldri opplevd noe som ikke har kunnet forklares.
 

minoja skrev:
Tror på at sikkert noen finnes og noe er reelt - men tror også mye er folks gode fantasi i en god del situasjoner. Men at det liksom spøker i annen hvert hus enkelte plasser - det har jeg veldig liten tro på....men vet min far har hørt uforklarlige lyder i et hus, en person kom inn og gikk opp da han satt barnevakt for masser av år siden - men det var ingen der når han sjekka.

Vet ikke om jeg vil kalle det spøkelse, men jeg hørte faktisk her en dag at noen kom inn nede hos oss og lyder som om noen kledde av seg og var på tur opp i stua. Men ingen kom. Ble ikke noe redd - men tenkte at sambo sikkert ikke var langt unna da(han kom faktisk over en time etterpå, så det var jo litt rart).
Men har aldri opplevd annet - men jeg får også godt fantasi i mørket og kan sikkert komme på flere "spøkelser" om jag hadde villet det ;)


Det du beskriver her høres ut som et kjent fenomen! Vardøg, har du hørt om det? Det var i hverfall det vi brukte å kalle det når jeg var lita. Når vi hørte noen FØR de kom. Altså du hører noen kommer inn døra og lager de vanlige lydene, men når du går for å sjekke så er det ingen der. MEN så kommer den personen like etterpå! Eller at du hører noen rope på deg feks. Her står det litt om vardøger http://no.m.wikipedia.org/wiki/Vardøger#section_1
 
På ene avdelingen der jeg jobbet før, så hørte vi fotskritt subbene over gulvet, akkurat mellom 2, halv 3 om natta, men det var aldri noen der. Dette skjedde nesten hver natt på den tiden. Ble også fortalt at ei anna hadde vært inne på et rom, og når hun skulle gå ut av rommet, så ble hun faktisk fysisk dyttet. Var ingen som sto foran henne, men hu kjente to hender på seg. Litt crepy, men jeg blir aldri redd sånn. Jeg tror det, at sjøl om man ikke ser noe, så er det nok noe mere mellom himmel og jord, enn det vi tror,
 
For å svare på spørsmålet: JA! Jeg tror nå så INNMARI på spøkelser! Jeg syns det virker ganske naturlig! Altså, et levende menneske består av energi. Og hva sier hovedregelen om energi?? Jo: energi kan aldri oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over i andre former. Så jeg syns ikke det virker rart at et menneskes energi (ånd om du vil) kan henge igjen i et hus.

Du vet når du er i fraflytta gamle hus, så får du en følelse når du går inn i huset. Noen ganger føles det hjemmekoselig og varmt. Andre ganger føles det tungt, dystert, du vil ikke være der. Det er ikke fargen på tapeten som utgjør forskjellen, det er FØLELSEN huset gir deg. Husets sjel. Huset absorberer energien til menneskene som har bodd der. Er det så rart?

Dere som har vært på omvisning i konsentrasjonsleirene eller på gamle psykiatriske sykehus har sikkert følt på sorgen og redselen som sitter i veggene på slike steder. Det sitter mye sorg i veggene. Men HVOR kommer sorgen fra, og HVORFOR sitter den i veggene?

JA jeg tror på spøkelser! Jeg syns det er spennende, skremmende, interessant, naturlig og ubehagelig på en gang!! Jeg har aldri sett et spøkelse. Men jeg har sterk intuisjon og opplever ofte ting som ikke kan forklares med vitenskap. Og når SÅ mange mennesker verden rundt i alle kulturer ser spøkelser, og har gjort det siden tidenes morgen, da syns jeg nesten det blir litt blåøyd å si at "vi kan ikke bevise det vitenskaplig derfor er det bare tull og fanteri"
 
Ps jeg er både mørkredd og husredd og redd for å se noe eller høre noe og jeg skal aldri ALDRI jobbe nattvakt!! Mannen min jobber på et gammelt sted i en kjeller hvor flere har sagt at det spøker. Når han jobber kveld i helgene stenger han ikke før 02 og må da rydde, ta oppgjøret, slukke osv. Og da er han HELT ALENE!! Tenk hva som kan dukke opp! Tyver, voldtektsmenn, galninger og ikke minst SPØKELSER!! Jeg hadde PISSA I BUKSA!!
 

løvelykke skrev:
For å svare på spørsmålet: JA! Jeg tror nå så INNMARI på spøkelser! Jeg syns det virker ganske naturlig! Altså, et levende menneske består av energi. Og hva sier hovedregelen om energi?? Jo: energi kan aldri oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over i andre former. Så jeg syns ikke det virker rart at et menneskes energi (ånd om du vil) kan henge igjen i et hus.

Du vet når du er i fraflytta gamle hus, så får du en følelse når du går inn i huset. Noen ganger føles det hjemmekoselig og varmt. Andre ganger føles det tungt, dystert, du vil ikke være der. Det er ikke fargen på tapeten som utgjør forskjellen, det er FØLELSEN huset gir deg. Husets sjel. Huset absorberer energien til menneskene som har bodd der. Er det så rart?

Dere som har vært på omvisning i konsentrasjonsleirene eller på gamle psykiatriske sykehus har sikkert følt på sorgen og redselen som sitter i veggene på slike steder. Det sitter mye sorg i veggene. Men HVOR kommer sorgen fra, og HVORFOR sitter den i veggene?

JA jeg tror på spøkelser! Jeg syns det er spennende, skremmende, interessant, naturlig og ubehagelig på en gang!! Jeg har aldri sett et spøkelse. Men jeg har sterk intuisjon og opplever ofte ting som ikke kan forklares med vitenskap. Og når SÅ mange mennesker verden rundt i alle kulturer ser spøkelser, og har gjort det siden tidenes morgen, da syns jeg nesten det blir litt blåøyd å si at "vi kan ikke bevise det vitenskaplig derfor er det bare tull og fanteri"
Må si meg veldig enig i denne :) 

Har som sagt opplevd både det ene og det andre, og veldig mye fra da jeg vokste opp. Var livredd på det tidspunktet, men nå er mer fascinert av det hele. 

 
Har opplevd mye og hatt en her som har fjernet det som var u huset vårt.. Det var helt forferdelig! Jenten vår gråt og peikte på et sted på soverommet og snakket om jenten som bodde der.. Hørte lyder og fikk ik sove noen av oss. Nå er det rolig og stille og eg tør endelig å være alene. Så eg tror på sånt siden eg har kjent det på kroppen, når hun damen hadde fjernet det som var her sa datteren " nå er det ingen her lengre mamma" .,,,
 
Tror absolutt på at det er "noe" der, men synes ikke det passer å kalle det spøkelser. Men at personer kan gå igjen og vi kan oppleve ting vi ikke kan forklare osv tror jeg absolutt eksisterer. Har hatt noen episoder i leiligheten vi bodde før vi flytta nå....

Føste møte med "noen" var via nettet, jeg satt å prata med nåværende samboer (dette var før jeg flytta dit) via facebookchaten og han gikk i dusjen. Plutselig dukker det opp lange remser med smily'er. Ikke veldig skremmende, men sjarmerende synes jeg - ettersom vi hadde sittet å pratet om at jeg skulle flytte dit osv. Så tok det som ett tegn på at jeg var ønsket.

Andre gang var midt på natten i leiligheta. Ikke veldig lenge etter vi hadde flyttet ned. Ungene sov på naborommet vårt og eldste våkna gjerne iløpet av natten for å komme inn til oss. Midt på natta våkner jeg og ser ei jente står i soveromsdøra, tenker jo såklart at det er Sara, vekker gubben for å få han til å følge henne ut i senga igjen... men når han går etter er skikkelsen vekke og han går inn til ungene og der sover de som noen stener begge to....

Tredje gangen var når jeg var hjemme alene, skulle ut på verandaen for å røyke og drar verandadøra nesten helt igjen etter meg som vanlig. Heldigvis lukker jeg den ikke helt inntil. Etter 2-3 minutter smeller plutselig smekklåsen på døra igjen, den går i lås helt uten videre. Denne låsen er tung å åpne/lukke, man må bruke foten og ganske mye makt for å få den opp. Klarte å snike hånda inn og vippe den tilbake så jeg kom meg inn. Dobbeltsjekka låsen om den kunne ha vært litt halvveis eller noe, men uten at den hadde stått helt i åpen posisjon sklir ikke døra - så den måtte ha vært "noe" som gjorde dette....
 
Tror ikke på "spøkelser" men tror veldig på ånder og at folk går igjen. Min samboer har hatt noen ekle opplevelser i et gammelt hus han bodde i. Har og en i familien som kan kommunisere med døde. Han var bare barnet da han begynte og var helt tilfeldig at noen oppdaget d siden han aldri delte det med noen. Han kunne fortelle detaljer om personer som hadde vært døde lenge. Syns det er utrolig gøy å snakke med folk som ser sånt. Jeg kan ikke det, jeg bare "aner" de.
 
Tror nok ikke på spøkelser, selv om jeg likevel kan skremme meg selv til døde når jeg er alene:p Veldig glad i spøkelsesfilmer også, og liker kanskje ``tanken``på at det skal være noe mer der ute. ALDRI opplevd noe selv, og heller ikke noen jeg kjenner. Har kun hørt historier fra venninner som forteller om andre venninner sin bestemor som opplevde det og det! Og det holder ikke for min del:p

Eneste ``skumle``jeg har opplevd er: Satt på verandaen sammen med mamma etter endt eksamen. Jeg var fryktelig lei meg fordi det hadde gått så dårlig, gråt og var skikkelig uttafor. Sa til mamma at jeg skulle ønske broren min kunne ringt meg bare for å fortelle at alt ordner seg likevel. Idet jeg sier det, ringer telefonen min som ligger på kjøkkenet. ``Mamma ringer,``tok den og hørte bare at der var noen, før det ble lagt på. Mamma var ikke borti telefonen sin! Aldri skjedd siden, og hun har hatt samme telefon i etterkant:) Ja, broren min er da død.. Så derfor det var litt småsært(tankene mine om fæl eksamen ble glemt).
 
Jeg tror og vet at det finnes utrolig mye mellom himmel og jord! ;)
Her i huset er jeg absolutt ikke redd, men vi har ofte besøk av "de døde" og jeg snakker med de innimellom også :rødme:

En gang kjente vi nærværet av en sjel, min mann begynte plutselig å fryse ekstremt og jeg pakket han inn i pledd.. Enda med to pledd på seg og han satt omtrent oppå peisen, så frøs han så han ristet. Vi hørte begge en kvinnestemme som sa noe (mumlet), men vi greide ikke fange opp hva som ble sagt.
 Vi satte oss ned, skrev navnene på alle de kvinnelige i familiene vi kom på hadde forlatt jorden, og da vi sa/skrev min manns kusines navn, sluttet han å fryse like brått som det kom.
Og det rare er at hans kusine frøs i hjel da han var 8 år, så han husker ikke henne så godt, men vi hadde snakket mye om henne og sagt at vi trodde det lå mer bak dødsfallet hennes.
Var det en bekreftelse fra hennes side? :/

Vi har ofte sjeler på besøk da vi har holdt på med ivf-forsøk, de er her nesten for å "passe på". Vi har kjent en kulde og sett skygger da vi har pratet om barneønsket vårt.
 En gang var jeg så sliten etter smerter pga endometriose anfall på natten, at jeg sovnet fra rundstykkene jeg hadde satt inn i ovnen. Da våknet jeg av en kald hånd som "strøk meg over kinnet" og en stemme som hvisket navnet mitt. Jeg bråvåknet og det første jeg tenkte var "rundstykkene!", de var gyldne og fine, helt klare til å spises :)

Jeg har mange gode historier å fortelle om våre "sjeler og ånder" som vi har i huset, men da hadde jeg blitt sittende her i hele natt :)

Men en gang ble jeg fryktelig redd her hjemme. Min mann reiser på jobb kl 04 om natten. Jeg våknet kvart over fire at jeg hørte det gikk i trappen, det var tunge skritt, jeg telte trinnene og kom til 10 trinn ( i vår trapp er det 12 trinn), så hørte jeg at det ble romstert på kjøkkenet (ligger under soverommet), det ble funnet en tallerken i skapet og den ble dratt langs benken. 
Da ringte jeg min mann, spurte om han var hjemme? Nei, jeg er på vei til jobb jeg, fikk jeg til svar.
Da må du komme hjem, jeg er dritredd og vi har besøk. Så min snille mann snudde og kom hjem. Han sa at det var kjempekaldt da han kom inn, men han så ingen. Han hadde sagt til "ånden" at han måtte la meg være i fred, slik oppførsel skremmer og etter det merket jeg ikke mer :)



 
Iiiiiiiik!! Dette er kjempespennende!! ELSKER å høre slike historier! Du må gjerne dele flere historier for min del!:D Kanskje du kan forklare litt, hvordan vet du/ merker du at det er en ånd tilstede? Hvordan kommuniserer du med de døde, med språk eller bilder/ følelser? Er det toveiskommunikasjon? Tror du man kan tilegne seg en slik egenskap, eller er det bare noen mennesker som er født med det?

Har du erfaring med hjelpere (skytsengler)? Jeg dreiv å leste litt om hjelpere, da jeg i perioder i livet har følt at det står noen bak meg... Creepy... Har prøvd å snakke til hjelperne, men fikk ikke noe svar:p Svigerinna mi møtte ei fremmed dame på flyplassen som stoppa henne og sa "Dette kommer til å høres rart ut. Alle mennesker har hjelpere rundt seg, men du... Du har veldig mange! Det er mange som passer på deg" og så gikk hun igjen. Dette var på en dag og i en periode hvor min svigerinne hadde det ganske tungt og vanskelig.
 
Kan forresten dele en ekkel opplevelse jeg hadde for noen år siden. Tror kanskje ikke det var spøkelser, tror heller det var jeg som så syner. Men ekkelt allikevel.

Jeg sovna på sofaen. Sov urolig og følte at jeg ikke fikk puste, at jeg ikke fikk til å røre på meg. Plutselig bråvåkner jeg og slår opp øynene. Da sitter det en skummel og ekkel mann oppå meg og holder meg nede mens han stirrer på meg!! Jeg hyyyyler av skrekk! Og i det samme var han borte. Noen dager senere ligger jeg å sover i senga om natta. Plutselig bråvåkner jeg og setter meg opp på et nanosekund! Ved fotenden av senga står det en kvinneskikkelse å stirrer på meg! Jeg blir livredd og slår og river i kjæresten min mens jeg stirrer og peker mot fotenden og roper "Ser du henne?! Ser du den dama som står der?!" Han spør hva jeg snakker om, det er jo ingen der. Og så ble hun borte.

Man kan jo være ganske forfjamsa når man våkner fra dyp søvn, så jeg tror nok dette var hjernen min som spilte meg et puss. Men når jeg så dem så var jeg lysvåken og det føltes skremmende ekte! Har aldri opplevd noe sånt verken før eller siden. Men denne ekle opplevelsen fikk meg til å innse at jeg er veeeeldig glad for at jeg IKKE er en av dem som kan se spøkelser! Gurimalla, jeg hadde vært et alkoholisert nervevrak på hjertemedisin!:p
 
Jeg tror også at det finnes noe der, at energier, følelser og hendelser kan sette spor og påvirke oss. Men jeg kaller det liksom ikke spøkelser. Har ikke opplevd noe særlig selv, tror jeg er for praktisk anlagt kanskje, men søsteren min og mammaen min har en veldig intuisjon som jeg er litt misunnelig på. Har også en i familien som kommuniserer med de døde.

Søsteren min føler at hun blir passet på av bestefaren vår som vi aldri har møtt, hun har både sett og følt han, det også er jeg litt misunnelig på. Han passer nok på meg og mine også, jeg merker det vel bare ikke..

Mannen har også opplevd masse når han har jobbet på Dikemark - og han er meget skepisk til alt overtroisk, så jeg velger å tro på han der...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp