Tror aldri jeg blir helt frisk

En tråd i 'Psykisk helse' startet av >Spyro<, 10 Mai 2017.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Er så slitsomt. Har slitt med depresjoner siden 2006 nå. Er lei og sliten. Hatt menge nedturer, men også oppturer.

    Er vel nærmere 1 år siden jeg og hu på dps sa vi håpa denne gang det gikk bedre.

    Men helsa mi blir ikke bedre. Jeg går konstant med øresus, hodepine, sliten kropp generelt. Verker i ledd og er gåen. Jeg ser ikke noe lys i tunnelen for meg.

    Jeg vil jobbe og prøver så godt jeg kan. Gjennom nav. Noe som også er slitsomt.

    Vært hos legen utallige ganger. Men sist ville hu ikke diskutere noe en gang og jeg følte bare hu trykka meg mer ned.

    - Bestill ny time om du vil diskutere mer.

    Joda takk. Var jo ikke grunnen til at jeg bestilte den første i det hele tatt.

    Jeg er lei. Jeg savner virkelig dps dama mi nå. Og jeg har ikke lyst å føle nederlag på nederlag mer når det gjelder kroppen og alt.

    Siden jeg ikke jobber noe heller og jeg får utbetaling fra nav, ser en husdrøm vanskelig ut. Menmen.

    I verste fall må jeg gå til skrittet med å be om ny henvisning til dpsdama mi. Få noe kontroll over alt. Før det går for langt. Jeg vil ikke ned til bunnen igjen. Vært der før og det drepte meg nesten :(
     
  2. MamaHana Flørter med forumet

    Huff trist å lese, sender deg noen gode, varme tanker!! Har stor forståelse for at sykdom over så lang tid er tøft og vanskelig. Har selv vært syk i mange år og hatt dårlig progresjon, men jeg har jobb som jeg klarer å være i noen timer i uka og ellers fått permisjon. Det betyr mye og jeg vet jeg er heldig. Jeg har også en tro på at jeg blir frisk, men skjønner godt at man lett kan miste motet og for alle er det jo heller ikke realiteten dessverre. Veldig synd at legen din ikke møter deg på en god måte, det gjør det jo enda vanskeligere. Hørtes lurt ut å gjenoppta kontakten med dps når du har hatt god erfaring med oppfølging derfra tidligere. Sikkert lurt å komme igang før det går alt for langt. Er jo også behandlingstid. Finnes det noen tilbud i kommunen din som du kan delta på for å komme deg ut i aktivitet og treffe andre? For meg har det med faste holdepunkter i hverdagen vært viktig, det samme med frisk luft og trening tilpasset min egen form. Vet det ikke finnes noen mirakel formel og at alle mennesker er forskjellige, så håper du finner noe som fungerer for deg etterhvert!! Og ikke minst får på plass et støtteapparat som fungerer. Så lenge det er liv er det håp tenker jeg - masse lykke til!!
     
    • Liker Liker x 1
  3. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Tusen takk :) Jeg har en utprøving av arbeid jeg går på nå. Så er der på jobb 3 dager i uka. Bare 5.5 t om dagen da. Og etter de 5.5 t er jeg som regel helt utkjørt og dårlig. Vil jo fungere for barna også. Så dermed presser jeg meg ekstra.

    Får prøve legen igjen ja. Si jeg ønsker å ta mer prøver og ymse. Se om de kan finne utav noe. Alle blodprøver sier jeg ikke mangler vitaminer hvertfall.

    Skal hvertfall ha dps i bakhodet og det blir mer nå. De kjenner meg og sagt jeg skulle bare ringe. Men må uansett ha den henvisninga fra legen da. Legen er vikar. Så hu forsvinner etterhvert :)

    Takk for råd og trøst [emoji8]
     
  4. MamaHana Flørter med forumet

    Så bra du har et tiltak - jeg synes 5,5 timer 3 dager i uka er mye jeg.:gen014 Selv er jeg på jobb 3 dager i uka og bør helst ikke være der mer enn 2,5-3 timer per gang. Men, det er en utfordring at "normalen" for de fleste andre er mer og jeg tror ikke det er mange som ikke selv har kjent sykdom på kroppen kan forstå at man kan bli utslitt av "bare" noen timer med aktivitet. Det er en ekstra påkjenning for mange tenker jeg, fordi mange ikke møter forståelse av situasjonen og derfor strekker strikken lengre enn hva som egentlig er fornuftig. Det kan fort straffe seg igjen og føre til at man ikke klarer noe. Helt enig i at det er kjempeviktig at du har overskudd igjen når du kommer hjem! Viktig å finne balansen - noe jeg ikke selv er særlig flink til, men jeg øver meg.. Hehe.. og håper jeg lærer etterhvert. ;)

    Er glad for å høre at legen din er vikar, for da kommer det forhåpentligvis en som er mer behjelpelig etterhvert. Å ha en lege som gjør sitt beste for å forstå og henviser videre er veldig viktig.:happy:
     
  5. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Nav vil egentlig jeg skal ta enda mer... Men prøv å forklar en frisk person med eneste mål å få meg inn i arbeidslivet at man sliter riktignok enda gitt...

    Gamle legen var mer forståelsesfull ja. Men i permisjon med baby nå :) Så det er jo koselig da. Hu pleier være grei hu her også. Men mista litt motet når hu ikke ville hjelpe meg på den timen gitt. Måten hu sa ting på gitt. Hu kunne omformulert seg så mye bedre.

    Vi damer er vel helst bygd slik at vi skal klare alt. Og vi sier ikke akkurat alltid i fra heller gitt [emoji85]
     
  6. MamaHana Flørter med forumet

    Det er synd at man i slike situasjoner er så prisgitt hvem man møter i hjelpeapparatet.. Jeg har forståelse for at mange kan trenge et skikkelig spark bak, men så er det som du sier mange av oss damer som strekker oss for langt og prøver å være super-kvinner... Så synd hvis du pushes til å jobbe for mye nå sånn at det hele ender med tilbakegang og flere plager når det har gått en tid. Kanskje det kunne være bra med et opphold et sted for kartlegging og utprøving av funksjonsnivået ditt? Så har du litt mer å slå i bordet med ovenfor NAV?
     
  7. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    De ringer nok snart fra nav. Så får vi se da :) Jeg får ta kontakt med legen og bestille oppfølgning. Så får det gå som det går ser det ut som.
    Takk [emoji8][emoji8]
     
  8. Sylvanas Forumet er livet Himmelbarn Sommerfuglene 2017

    Hva har du prøvd av behandling?
    Har du tenkt på å sjekke ut om du har diverse mangler mtp vitaminer, og eventuelt matallergi?
    Har du prøvd mindfulness?
    Det kan være til hjelp hos deprimerte, så jeg ville så absolutt gitt det en god sjanse.
    Og sist men ikke minst; er du sikker på at du har riktig diagnose?
    Jeg har nemlig hatt mild depresjon og personlighetsforstyrrelse i noen år nå. Men i høst fikk jeg en ny diagnose, og mistet de to andre. Det sies da at det er den nye diagnosen som forårsaker depresjon og angst hos meg. Så om jeg tar hensyn til den nye diagnosen så opplever jeg minimalt med angst og depresjon.

    Psykisk sykdom er utrolig komplisert, og det kan ta veldig lang tid å finne riktig behandling. Håper virkelig du kommer deg dit!
     
  9. Ikke i bruk Forumet er livet

    Jeg har dessverre ingen råd å komme med, annet enn: Ikke gi opp!!!! På meg så virker det som om du er ei beintøff dame som ikke gir opp! Ei som ikke graver seg ned og syntes synd på seg selv! Du kan, og du vil! Og da får du til! Jeg heier på deg!!!!
    Og sender en stor klem!
     
    • Liker Liker x 1
  10. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Mangler intet av vitaminer og får påfyll hver 3.mnd med b12. Tar da også blodprøver. Så alt av det er helt perfekt visstnok.
    Har en del matallergier da. Men de er jeg obs på da. Fant det ut for noen år siden da jeg havna på sykehus pga veldige magesmerter.

    Ellers er det dps og psykolog jeg har gått til. Føler ikke fastlegen forstår helt alt. Men fått mye hjelp av de på dps derimot.

    Har bestilt ny time så de får ta mer blodprøver evnt å se om det er andre plasser det mangles i denne kroppen nå. Timen er 14.juni nå da :) Håper jeg blir hørt da :)

    Skal sjekke ut mindfulness. Aldri hørt om. Takk for mye gode råd ! :D
     
  11. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Åå så gode ord [emoji7] Tusen takk Tamara! Jeg skal ikke gi opp. Selv om det føles slik innimellom [emoji8]
     
  12. >Spyro< Jeg er bare meg jeg

    Så lang tid tok det. Men nå er henvisning til dps sendt :) Så håper ting blir litt bedre. Om ikke annet får jeg prate med noen om det.
     
  13. Undomiel Forumet er livet

    Hvordan går det nå? Ble nysgjerrig på oppdatering, siden jeg er i en ganske lik situasjon som deg :) Håper du har funnet litt håp og holder ut :)
     
  14. smiley :) Glad i forumet Septemberbarna 2019 Assistert-jentene

    Du kan også ta med deg noen som kan uttale seg klarere om deg, enn deg selv om det er til hjelp under NAV møtet.

    Det er ikke lett å få fram tanker, ord og meninger alltid når man er så dårlig. Da hjelper det stort å ha med noen andre som kan støtte deg, påminne deg evt forklare for deg fordi de kjenner deg så godt i tillegg til å huske viktige beskjeder i ettertid.

    Blir man utslitt etter arbeidsutprøving så mye at man ikke kan ta deg av sine barn, har man allerede strukket seg for langt og du burde snakke med dem om reduksjon da dette påvirker din helse negativt, i tillegg til at det ikke vil fungere på lang sikt. Tanken er at du skal greie noe arbeid, såpass at du kan fungere i hverdagen etterpå også inn i framtiden også.
     

Del denne siden