Kjenner jeg begynner å bli litt trist nå :-(
Er 5+5 i dag, men oppdaget først i går at jeg er gravid. Jeg hadde en kraftig blødning og negativ test rundt IKM, så trodde virkelig ikke det hadde skjedd noe denne måneden. Da jeg plutselig fikk en blødning i går igjen, testet jeg på nytt, og var da gravid! Har nå blødd litt i hele går og i dag, så regner med det er en SA :-(
Tenkte først å ringe legen i morgen, da dette er noe jeg aldri har opplevd hør, og er veldig usikker, men siden jeg skal på jobb i morgen ombestemte jeg meg, og ringte legevakten i dag i stedet for. Regnet ikke med å få komme inn, men det fikk jeg
Legen sjekket ingenting, men sa at det mest sannsynlig er en SA, men at man vet jo aldri. Han skulle sende en henvisning til sykehuset, så jeg vil få innkalling til undersøkelse innen en uke.
Har hele tiden tenkt at pytt pytt, det er nok en SA, men jeg har jo ikke rukket å glede meg enda, så det er bare å se framover. Mange opplever jo dette etter å ha gledet seg i ukevis, og det er mye verre! MEN, nå kjenner jeg at tristheten kommer luskende :-( Er nesten på gråten her nå. Hvorfor kan jeg ikke bare gå videre liksom? Uff, ble langt dette, men hadde behov for å få det ut...
Er 5+5 i dag, men oppdaget først i går at jeg er gravid. Jeg hadde en kraftig blødning og negativ test rundt IKM, så trodde virkelig ikke det hadde skjedd noe denne måneden. Da jeg plutselig fikk en blødning i går igjen, testet jeg på nytt, og var da gravid! Har nå blødd litt i hele går og i dag, så regner med det er en SA :-(
Tenkte først å ringe legen i morgen, da dette er noe jeg aldri har opplevd hør, og er veldig usikker, men siden jeg skal på jobb i morgen ombestemte jeg meg, og ringte legevakten i dag i stedet for. Regnet ikke med å få komme inn, men det fikk jeg
Legen sjekket ingenting, men sa at det mest sannsynlig er en SA, men at man vet jo aldri. Han skulle sende en henvisning til sykehuset, så jeg vil få innkalling til undersøkelse innen en uke.Har hele tiden tenkt at pytt pytt, det er nok en SA, men jeg har jo ikke rukket å glede meg enda, så det er bare å se framover. Mange opplever jo dette etter å ha gledet seg i ukevis, og det er mye verre! MEN, nå kjenner jeg at tristheten kommer luskende :-( Er nesten på gråten her nå. Hvorfor kan jeg ikke bare gå videre liksom? Uff, ble langt dette, men hadde behov for å få det ut...
