trist.. :(

Trultemor86

Elsker forumet
Mine foreldre sin hund, som de fikk for 7 år siden, som jeg har "vokst opp" sammen med til jeg flyttet ut - har fått kreft på den høyre lungen.
For dere som har / har hatt hund så vet dere hvor grusomt dette er.

Kaisa er vår alles bestevenn. Hun var den første som gav Evelina en skikkelig vask i ansiktet da vi kom hjem fra sykehuset og satt henne ned på gulvet. Hun er den første som møter meg og Evelina i døra hos foreldrene mine, for der er vi på besøk ca hver eneste dag, og det har vi vert helt siden jeg var gravid. Og hun er alltid kjempe glad for å se oss.

Svultsen er stor, og hun får nå kortison for å klare å puste bedre, men virker ikke denne i løpet av tre dager er det slutt.

Jeg har grått i hele dag. Og gråter mens jeg skriver.
Kaisa orker ikke gå turer lenger. Hun hoster og puster utrolig tungt.

Det som jeg ikke klarer å la ver å tenke på, for jeg vet det kommer innen kort tid...
Hvordan forteller man til en 2åring at Kaisa ikke er med oss lenger?
Off, beklager et så trist innlegg. Jeg trengte kanskje mest å få satt ord på det

Bildet er tatt i sommer da vi var på ferie, i vossahålå. Min far, Evelina og vår kjæreste Kaisa....
 
føler med dere, har selv hatt en retriever som fikk kreft og nyresvikt... savner han enda, selv om det er flere år siden nå[:(]
håper ¨på det beste[:)]
 
Back
Topp