Trist og uvirkelig

3 små engler i magen

3 små engler i magen

Betatt av forumet
Jeg var på TUL idag og er i uke 10+3, men gynekologen fant ikke noe hjerte aktivitet og fosteret var mindre enn det normalt skulle ha vært. Så gynekologen mente at det var spontanabort og det er sikkert dessverre. Men det som er aller mest overraskende er at jeg verken blør eller har smerte. Er det normalt å ha spontanabort uten smerter og blødning? Jeg skal på sykehuset imorgen for nærmere undersøkelser og eventuelt utstøting av lille gullet vårt.
 
Mamilya skrev:
Jeg var på TUL idag og er i uke 10+3, men gynekologen fant ikke noe hjerte aktivitet og fosteret var mindre enn det normalt skulle ha vært. Så gynekologen mente at det var spontanabort og det er sikkert dessverre. Men det som er aller mest overraskende er at jeg verken blør eller har smerte. Er det normalt å ha spontanabort uten smerter og blødning? Jeg skal på sykehuset imorgen for nærmere undersøkelser og eventuelt utstøting av lille gullet vårt.
Klikk for å utvide …

Det var fryktelig trist å høre. En slik beskjed er alltid er sjokk.. [emoji173]️

Men det er veldig rart at gynekologen kalte det en spontanabort når kroppen åpenbart ikke har igangsatt en abort. Da blør man og får som regel noe smerter. I ditt tilfelle høres det ut som en MA, missed abortion. Fosterutviklingen har stanset, men kroppen har ikke oppdaget dette enda og derfor ikke abortert fosteret. I slike tilfeller settes det i gang en abort med legemidler. Det er nok dette du skal utredes for i morgen på sykehuset.

Masse lykke til. Det er fælt mens det står på, men veldig godt når det er over, kroppen har kommer seg og man kan prøve på nytt [emoji173]️ stor klem til deg [emoji173]️
 
Det er nok ikke en SA, men en MA, det er når kroppen ikke støter ut selv som ved SA, hadde det selv i november, men begynte å blø før det var oppdaget :/ det er veldig trist :(
Pass på hverandre [emoji173]
 
Uff jeg var igjennom det samme første gang jeg var gravid. Da skulle jeg vært 12 uker.

Jeg sørget mer enn når jeg mistet min far som 16 åring [emoji174]

Det er nok en missed abortion du har hatt, men helsevesenet liker å kalle det en spontanabort selv om det ikke er det det er som Noelle skriver. Og det er enten medisinsk abort du kommer til å få eller så blir du sendt til utskrapning.

Masse lykke til, dette var trist start på påske for deg [emoji22][emoji173]️
 
Noelle skrev:
Det var fryktelig trist å høre. En slik beskjed er alltid er sjokk.. [emoji173]️

Men det er veldig rart at gynekologen kalte det en spontanabort når kroppen åpenbart ikke har igangsatt en abort. Da blør man og får som regel noe smerter. I ditt tilfelle høres det ut som en MA, missed abortion. Fosterutviklingen har stanset, men kroppen har ikke oppdaget dette enda og derfor ikke abortert fosteret. I slike tilfeller settes det i gang en abort med legemidler. Det er nok dette du skal utredes for i morgen på sykehuset.

Masse lykke til. Det er fælt mens det står på, men veldig godt når det er over, kroppen har kommer seg og man kan prøve på nytt [emoji173]️ stor klem til deg [emoji173]️
Klikk for å utvide …
Tusen takk; det kan godt at ho sa MA men jeg var i sjokk og skjønte ingenting
 
Noelle skrev:
Det var fryktelig trist å høre. En slik beskjed er alltid er sjokk.. [emoji173]️

Men det er veldig rart at gynekologen kalte det en spontanabort når kroppen åpenbart ikke har igangsatt en abort. Da blør man og får som regel noe smerter. I ditt tilfelle høres det ut som en MA, missed abortion. Fosterutviklingen har stanset, men kroppen har ikke oppdaget dette enda og derfor ikke abortert fosteret. I slike tilfeller settes det i gang en abort med legemidler. Det er nok dette du skal utredes for i morgen på sykehuset.

Masse lykke til. Det er fælt mens det står på, men veldig godt når det er over, kroppen har kommer seg og man kan prøve på nytt [emoji173]️ stor klem til deg [emoji173]️
Klikk for å utvide …
Det kan godt være at ho sa MA, men dette var uventet og og var i sjokk tilstand så jeg fikk ikke alt ho sa
 
Mamilya skrev:
Jeg var på TUL idag og er i uke 10+3, men gynekologen fant ikke noe hjerte aktivitet og fosteret var mindre enn det normalt skulle ha vært. Så gynekologen mente at det var spontanabort og det er sikkert dessverre. Men det som er aller mest overraskende er at jeg verken blør eller har smerte. Er det normalt å ha spontanabort uten smerter og blødning? Jeg skal på sykehuset imorgen for nærmere undersøkelser og eventuelt utstøting av lille gullet vårt.
Klikk for å utvide …

Huff, så utrolig trist. Men det er desverre ganske vanlig å hverken ha blødninger eller smerte. En MA kan det ta mange uker før man oppdager. Har selv opplevd det to ganger, fant det ut i uke 12 og 14, og da mente legen at fosteret hadde dødd i uke 6-7 begge gangene. Eneste betenkelighetene jeg hadde var at symptomene forsvant...
 
Så utrolig trist å høre :( Har vært gjennom det samme i høst og unner ingen å måtte gå gjennom det :Heartpink Håper en ny spire snart flytter inn og blir der helt til mål! Savnet for den spiren man mistet sitter alltid igjen men det blir bedre når man har en ny graviditet å fokusere på!
 
Tusen takk for omtanken alle☺. Det ser ut som at mange av har opplevd dette smertefulle opplevelsen. Jeg håper at spiren deres sitter frem til termindatoen☺. Og håper for min del at en spire setter seg snart og blir sittende. Det som er rart hos meg er at jeg har alle symptomene fortsatt og brystene er ømme og vokser ennå
 
Mamilya skrev:
Tusen takk for omtanken alle[emoji5]. Det ser ut som at mange av har opplevd dette smertefulle opplevelsen. Jeg håper at spiren deres sitter frem til termindatoen[emoji5]. Og håper for min del at en spire setter seg snart og blir sittende. Det som er rart hos meg er at jeg har alle symptomene fortsatt og brystene er ømme og vokser ennå
Klikk for å utvide …

Det er ofte slik fordi kroppen fortsatt tror at det er en normal graviditet og fortsatt produserer HCG [emoji20] Jeg mistet i MA i høst da jeg var 17 uker på vei. Barnet hadde dødd i uke 15. Det er rett og slett helt jævlig, men man kommer seg på beina igjen [emoji173]️
 
Så trist at du også må igjennom dette, men det er som du ser mange av oss. [emoji17] Jeg hadde en MA i høst, det ble oppdaget i uke 12, men embryoet ble målt til 8+5. Jeg hadde også symptomer, og magen vokste. Det er helt normalt, dessverre. Følte meg så dum etterpå, som hadde blitt lurt, liksom.
Jeg hadde en helt grei opplevelse med cytotec, og ingen komplikasjoner i etterkant, annet enn at syklusen var litt rar de to-tre første gangene. Håper det går like greit for deg, og at du blir raskt gravid igjen! Det vil aller mest sannsynlig gå helt fint neste gang. [emoji173]
 
Sender deg en klem og gode tanker! Så trist :-(
 
[emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]
 
Noelle skrev:
Det er ofte slik fordi kroppen fortsatt tror at det er en normal graviditet og fortsatt produserer HCG [emoji20] Jeg mistet i MA i høst da jeg var 17 uker på vei. Barnet hadde dødd i uke 15. Det er rett og slett helt jævlig, men man kommer seg på beina igjen [emoji173]️
Klikk for å utvide …
Kjenner deg igjen fra februar-14 gjengen. Innmari leit å høre hva du har gått gjennom, men desto gledelig at du nå er gravid på nytt ❤️ håper virkelig alt går vegen nå, og at du får gleden av å oppleve livets største gave en gang til Håper det er greit at jeg spør, vet du noe om hvorfor det gikk galt sist? Gjør så sykt vondt å oppleve disse nedturene. Har vært gjennom det selv 3 ganger etter februarskatten vår.. Masse spørsmål og tanker følger jo.. For ikke å snakke om sorgen - den ensomme sorgen... Håper du får god oppfølging hele vegen, og at du føler deg så trygg som du kan ❤️
 
Og til trådstarter... Mitt hjerte blør med deg Mange gode tanker sendes din veg
 
Lillegull-14 skrev:
Kjenner deg igjen fra februar-14 gjengen. Innmari leit å høre hva du har gått gjennom, men desto gledelig at du nå er gravid på nytt [emoji173]️ håper virkelig alt går vegen nå, og at du får gleden av å oppleve livets største gave en gang til Håper det er greit at jeg spør, vet du noe om hvorfor det gikk galt sist? Gjør så sykt vondt å oppleve disse nedturene. Har vært gjennom det selv 3 ganger etter februarskatten vår.. Masse spørsmål og tanker følger jo.. For ikke å snakke om sorgen - den ensomme sorgen... Håper du får god oppfølging hele vegen, og at du føler deg så trygg som du kan [emoji173]️
Klikk for å utvide …

Jeg kjenner ikke igjen nicket ditt, hadde du et annet før kanskje? [emoji4] Alltid hyggelig å treffe på "gamle kjenninger"!

Takk for veldig fine ord, man må bare håpe og tro at man skal komme seg helt i mål denne gangen [emoji173]️ Jeg kan ikke se for meg hvordan det er å miste gang på gang, sender deg en kjempestor klem!! Det er like vondt å høre om hver gang noen forteller, jeg vet så godt hvor hjerteskjærende det er.. [emoji173]️

Det går helt fint at du spør, jeg er veldig åpen om hele opplevelsen. Vi takket nei til obduksjon, men det meste tyder på at jeg fikk en blødning i morkaken slik at den ikke fungerte som den skulle, og lille da fikk verken oksygen eller næring nok. Vi var på ultralyd i uke 14 og så en perfekt og frisk krabat, i uke 15 var livet over, og i uke 17 fant vi det ut på vanlig svangerskapskontroll fire dager før oul. Et levende mareritt [emoji22] jeg skulle hatt termin om to uker... Men nå er det ny spire i magen, og vi håper så inderlig at det går bra denne gangen [emoji173]️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp