Trist og skuffet..

High_Voltage

High_Voltage

Betatt av forumet
Pappa har alltid vært sånn at han alltid har vært mye flinkere og greiere med mine stesøsken enn med meg og min lillesøster. I dag så bestemte jeg meg for å fortelle han og stemoren min den store nyheten. Kjæresten min er utdannet feier, og det eneste pappa klarte å si var: så feieren har vært og rensa pipa ja.. mens min stemor bare klaget over at det var dårlig planlagt i forhold til lærlingetiden min. Ikke en eneste gratulasjon. Ikke så mye som et smil. Kunne ikke fått en annen reaksjon om jeg hadde fortalt at naboen min hadde dødd. Følte at de så mer på det som en bør enn som en glede og jeg skjemtes nesten etterpå og angrer som en hund på at jeg valgte å dele det med dem:confused:

Xander 2760 g, 47 cm, 15.08.09
Termin februar, usikkert når :p
 
Forstår godt at du skulle ønske du ikke sa noe! Opplevde noe lignende selv, men da av min morfar som ikke er helt i lodd. Sårt nok! Det beste er å prøve å ikke tenke så mye på det, selv om det er vanskelig! Jeg hadde i hvertfall gitt klar beskjed tror jeg!
 
Off så ufattelig dårlig gjort...:( sender over en klem til deg. Prøv å legg tankene om dem bort og gled deg heller over spiren i magen:) det synes jeg du fortjener!:)


Termin 9.februar med første frøet:)
 
Det var dårlig gjort:( klem


Jenta mi født 17.07.07❤
Termin 13. Februar 2014 med nr. 2/3 ❤
 
det var dårlig :( jeg vet det kan være vondt å få sånne tilbakemeldinger :( rett og slett skikkelig sjipt! stor klem til deg <3
 
*stor klem*
Fikk en del slike tilbakemeldinger selv den gangen jeg fikk hun jeg har nå. Var 19år og midt i lærlingtiden (samme yrke som deg). Flere som sa jeg burde ta abort f.eks. Idiotisk å si noe slikt. Kan tro de angret når de måtte vente helt til jenta ble 5år før de fikk møte henne.

Hev deg over dem.
 
Prøver å tenke på noe annet og heller fokusere på mamma i stedet som allerede holder på med en liten mariusgenser <3 kjæresten så hvor lei meg jeg ble i kveld så han har resten av dagen strøket meg på magen og vært skikkelig oppmerksom. Godt å ha støtte når det skal så lite til for å ødelegge en så stor glede. Heldigvis vet jeg hvor håpløse de er så jeg prøver å ikke ta det så tungt. Og ikke minst: takk for støtte og gode ord fra dere her innw <3

Xander 2760 g, 47 cm, 15.08.09
Termin februar, usikkert når :p
 
Uff, det er så trist når gledelige nyheter ikke blir tatt i mot slik som en håper! Og akkurat nå er det ingen trøst i at de sikkert ikke mente det sånn som dere tok det. Har en i familien som kan være litt sånn, en ordentlig gledesdreper.. Men vet at det ikke er sånn ment.
Ikke la dette ødelegge dagen, tenk på hvor fantastisk det er å ha en liten spire i magen <3
 
Lykken_er_to skrev:
Uff, det er så trist når gledelige nyheter ikke blir tatt i mot slik som en håper! Og akkurat nå er det ingen trøst i at de sikkert ikke mente det sånn som dere tok det. Har en i familien som kan være litt sånn, en ordentlig gledesdreper.. Men vet at det ikke er sånn ment.
Ikke la dette ødelegge dagen, tenk på hvor fantastisk det er å ha en liten spire i magen <3
Klikk for å utvide …

What she said :)
Hev deg over kommentarene og nyt svangerskapet :)
 
Uff så trist.. mamma har heldigvis sagt at hu er klar for nr 2 :)

Gullet født 10.04.12 på termin
Ny termin 03.02.14
 
Pappaen min og stemoren min reagerte nesten på samme måte da jeg ble gravid med førstemann.
Var ingen gratulasjoner bare negative tilbakemeldinger.
Jeg var ung men hadde vært sammen med typen i nesten 5 år, og vi gledet oss over det lille mennesket som lå i magen min.
Mamma reagerte heldigvis på en heeeeelt annen måte. Hun ble kjempeglad og handlet inn garn til hun skulle begynne å strikke til nurket.

Gruver meg til å fortelle pappa og stemoren min om graviditeten denne gangen også, selv om jeg er en del eldre.
De finner helt sikkert noe å kritisere meg på :/ Leit at det skal bli slik.

Men heldigvis så har jeg resten av familien min som kommer til å glede seg over nyheten :)

Sambo sin familie har jeg ikke peeeeeiling på hvordan kommer til å reagere. Kjenner at jeg er pittelitt redd der også :p
 
Huff.. min mor var lik da jeg ble tidlig gravid med snuppa. Første reaksjon var: "ja du skal vel ta abort??"

Men etter hun forsto jeg bestemte meg så forandret hun innstilling. Selv om hun mente jeg burde ha fjernet siden jeg hadde det mest ekstreme svangerskapet.

Lykke til, håper det er andre som kan støtte deg mer! ♡

************
Nummer to er på vei ♥ 18. Februar 2014
 
Uff så kjipt! Men det endres nok med tiden...


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
 
Uff - kan bare forestille meg hvordan det der er...
Kjenner jeg gruer meg til å fortelle det til min far og stemor... Var en kommentar min far kom med før jul om noe annet som gjør at jeg grurer meg! Dette blir hans første barnebarn og håpar han tar imot nyheten med et smil og en klem men er som sagt redd jeg ender opp i tårer - og ikke gledestårer :/
 
Huff, så kjip reaksjon. Det er deres tap! Tenk at de ikke er i stand til og storsinnet nok til å glede seg sammen med deg over det største som an skje i en familie. Ks deg med svangerskapet ditt fu, så får de heller sitte der og mulke;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp