Trist og ensom

[Kuami]

De siste mnd har jeg sitti så sinnsykt mye alene. Mye fordi jeg har vært dårlig, men nå er ting så mye bedre og jeg har sagt til mine venner at nå klarer jeg å gjøre ting igjen. Men det er ingen som tar kontakt. De svarer omtrent ikke på mine meldinger. Jeg har sett kollegaene mine mer, enn mine egne venner. Og det er fordi jeg er innom jobben og leverer sykemelding..
Idag hadde hele gjengen samlet seg og gått ut i skogen for å grille, men ingen har hørt med meg om jeg ville være med.
Føler at det ikke er noen positiv eller ålreit måte å si ifra på det på, uten at jeg enten gråter eller blir sint. Man skulle tro jeg var dødssyk, ikke gravid.
Hva kan man liksom si? Det er så vanskelig å si ifra på det uten at ting skal bli kaos. Burde man egentlig si ifra på det? Vet ikke om forum er det rette stedet å ta det opp, men om noen har noen tips om hvordan man kan gå frem i en slik situasjon?

 

[Happymama]

Så trist å lese hvordan du har det [emoji173]️ men jeg skjønner godt hva du mener, det er ikke lett å ta opp slike ting. Men det er veldig vondt å føle seg utenfor [emoji174] jeg tror jeg hadde spurt dem rett ut hvorfor du ikke var invitert. Særlig siden du har sagt at du er bedre i formen nå. Jeg har lært at kommunikasjon og åpenhet er alfa omega. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å prate med dem, og kanskje de forstår litt mer hva du orker nå. Så slipper du å være alene og ensom[emoji173]️

Lykke til

 

[Kuami]

Så trist å lese hvordan du har det [emoji173]️ men jeg skjønner godt hva du mener, det er ikke lett å ta opp slike ting. Men det er veldig vondt å føle seg utenfor [emoji174] jeg tror jeg hadde spurt dem rett ut hvorfor du ikke var invitert. Særlig siden du har sagt at du er bedre i formen nå. Jeg har lært at kommunikasjon og åpenhet er alfa omega. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å prate med dem, og kanskje de forstår litt mer hva du orker nå. Så slipper du å være alene og ensom[emoji173]️

Lykke til

Mye av grunnen til at det er så sårt er jo det at jeg selv er ganske inkluderende og gjerne vil ha alle med. Men ja, kommunikasjon er jo nøkkelen! Burde egentlig bare spørre dem rett ut.
Tusen takk for svar, det fikser seg nok

 

[Venterispenning 24]

Ja, det beste er å bare være åpen[emoji6] Kanskje du er den første i gjengen som venter barn? I tilfelle er det vanskelig for dem å sette seg inn i hvordan du har det også. Lykke til! [emoji173]️

 

[Kuami]

Ja, det beste er å bare være åpen[emoji6] Kanskje du er den første i gjengen som venter barn? I tilfelle er det vanskelig for dem å sette seg inn i hvordan du har det også. Lykke til! [emoji173]️

Jeg er den første i min gjeng, ja! Får inntrykk av at det er litt vanskelig for dem å sette seg inn i det (altså, til og med jeg syns det er vanskelig å sette meg inn i det). Men har fått pratet ut med en av dem, sitter enda og er lei meg men der spiller nok hormonene en stor rolle (hehe). Men nå er hvertfall flere klar over situasjonen, så det gjør ting litt lettere

 

[Moderator Eve]

Har du vært åpen med dine nærmeste om det?[emoji173]️

 

[ønskebarn<3]

Jeg ville prøvd å sagt det rett ut at du gjerne ønsker å bli invitert selv om du er gravid.

Hvis venninnene dine ikke har vært gravid før vil jeg fortelle de nærmeste at jeg er noe mer hormonell og lett føler meg såret og ekskludert når jeg ikke får invitasjon. Lykke til

 

[Sprellejenta]

Må bare si jeg kjente litt på det samme i går kveld.. Vi er en gjeng med kollegaer som er på samme alder og finner på ting sammen.. I går var de ute, men jeg var ikke invitert.. Ofte planlegges sånn i en chatgruppe vi har felles - men det hadde de ikke gjort denne gangen... Da tok graviditetshormonene helt over [emoji24].

Håper det løser seg for deg, viktigste er jo å fremheve at du kan være gøy selv om du er gravid og mamma..! Og det er jo alltid greit å ha noen som kan kjøre [emoji85]

 

[Kuami]

Har du vært åpen med dine nærmeste om det?[emoji173]️

Snakket mye om det med samboer og min søster, mye støtte å få der! Liker ikke å vise hvor sårbar jeg er, men det tok brått så overhånd at jeg bare måtte. Noe som egentlig var veldig greit, da fikk jeg hjelp til hva jeg kunne si til vennene mine.

 

[Moderator Eve]

Snakket mye om det med samboer og min søster, mye støtte å få der! Liker ikke å vise hvor sårbar jeg er, men det tok brått så overhånd at jeg bare måtte. Noe som egentlig var veldig greit, da fikk jeg hjelp til hva jeg kunne si til vennene mine.

Ta der gradvis i ditt eget tempo[emoji173]️ mange gode klemmer herfra!

 

[Kuami]

Jeg ville prøvd å sagt det rett ut at du gjerne ønsker å bli invitert selv om du er gravid.

Hvis venninnene dine ikke har vært gravid før vil jeg fortelle de nærmeste at jeg er noe mer hormonell og lett føler meg såret og ekskludert når jeg ikke får invitasjon. Lykke til

Fått snakket med et par av De, og merket at det hadde de ikke helt tenkt på. De skjønte at det var sårt og mente at nå som jeg er gravid og sårbar er ikke tidspunktet å sitte alene og ha det slik.

 

[Kuami]

Må bare si jeg kjente litt på det samme i går kveld.. Vi er en gjeng med kollegaer som er på samme alder og finner på ting sammen.. I går var de ute, men jeg var ikke invitert.. Ofte planlegges sånn i en chatgruppe vi har felles - men det hadde de ikke gjort denne gangen... Da tok graviditetshormonene helt over [emoji24].

Håper det løser seg for deg, viktigste er jo å fremheve at du kan være gøy selv om du er gravid og mamma..! Og det er jo alltid greit å ha noen som kan kjøre [emoji85]

Det er jo ikke noe hyggelig å bli ekskludert, gravid eller ikke gravid teit av dem å ikke spørre deg og, du kan fint svare for deg selv om du klarer å være med eller ikke!

Fikk pratet med dem, nå er det nesten alt for mye spørsmål om jeg vil være med hit og dit! Veldig ålreit at de skulle ta til seg det jeg sa. Da føles det brått ikke så håpløst likevel.

 

[Sprellejenta]

Jeg fant ut av det så sent at jeg ikke orket lage noe styr av det der og da.. Men tenkte jeg skulle ta det opp med de nærmeste når jeg møter dem! [emoji4].

Godt at det gikk fint og at du ble hørt [emoji4][emoji177]