Trist mann

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av Babydrøm, 20 Jan 2017.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Babydrøm Flørter med forumet

    Vi har nettopp fått beskjed om at vår lille mini ikke kommer til å overleve. Er rundt 18 uker. Bestemt oss for MA pga intet håp og mange feil som er ufikselig. Må få obduksjon og alt av sjekker for å finne ut av grunnen. Min mann tar det tyngre enn meg, I går fortalte vi noen av våre nærmeste hva som har skjedd. Min man begynner å gråte og klarer ikke snakke. Mens jeg klarer fint å fortelle. Fikk tips av noen her inne om å fortelle fordi det vil hjelpe. Sier til min man at han vil føle det etterhvert og at han kan snakke med vennene sine om det ikke føles rett å snakke med meg. Han sier han foretrekker å være alene. Insisterte på at han ringte sin mamma. Mamma er god å ha [emoji173] er litt rart hvor forskjellige vi er. Kan hende jeg får en senere reaksjon. Men har hatt rar følelse i svangerskapet. Ikke så lykkelig som forventet. Og hadde en merkelig drøm før OUL som stemte. Vi er også midt I flying og jeg som pakker/vasker mest fordi jeg er hjemme og mannen på jobb. Føler jeg ikke kan gi opp enda. Valgt MA etter fullført flytting (1 feb), vet jo ikke hvordan jeg vil reagere. noen råd ang min mann? [emoji173] erfaringer?
     
  2. Marikken Glad i forumet Himmelbarn Septembergull'17 Januarlykke 2020

    Gi han tid, og vær der når han trenger å prate eller hva det måtte være. Etterhvert vil dere kanskje tenke på grav eller minnelund, det kan jo være en måte å fordøye det på. Vi hadde nytte av å snakke med sykehuspresten, selv om vi ikke er religiøse. Greit å snakke med noen "utenfra".

    Håper den prosessen du skal igjennom går så bra som det kan gå. Bare å sende pm om du lurer på noe rundt det.
     
    • Liker Liker x 1
  3. Blomsterpiken30 Glad i forumet Novembergull 2017

    Kondolerer så mye! :( Mistet selv i uke 16 for et par måneder siden.

    Vær forberedt på at du kan få reaksjonen senere, det kan ta litt tid før man innser hva som har skjedd. Og så er det veldig vanlig at man har forskjellig måte å takle det på, man må bare prøve å respektere hverandres tanker og følelser på best mulig måte. La han prate når han trenger det og vær en skulder for han å gråte på. Sorgen kommer ofte i bølger har jeg merket selv. Prøv å få tankene over på andre ting når dere orker, og ta tid for dere selv når dere trenger det.

    Håper dette bringer dere ennå tettere sammen :Heartpink Det vil blir lettere å takle etterhvert, selv om man aldri glemmer den lille engelen man mistet.. Stor klem til dere!
     
    • Liker Liker x 2
  4. Sylvanas Forumet er livet Himmelbarn Sommerfuglene 2017

    Min mann tok det veldig hardt han og. Jeg fikk mye støtte og klarte meg bra, mens han ikke klarte å ta imot noe. Det er først nå, når vi venter nr 2 etter aborten, at han begynner å gi slipp. Det et 5 1/2 år siden vi mistet, og vi har en datter på 4 1/2 år. Så det kan ta lang tid. Sorgen vil alltid være der.
     
  5. Ikke i bruk Forumet er livet

    Sender dere begge en god klem.
     
    • Liker Liker x 1
  6. Troillmor Gift med forumet Oktobermirakler 2013 Junibarna 2015 Himmelbarn

    Min mann tok det mye mindre hardt enn meg... men det er helt normalt å være og reagere forskjellig. Det viktigste er å ta godt vare på hverandre og respektere hvor den andre parten står i sorgen.

    Varme tanker og styrkeklemmer sendes din vei!!!
     
    • Liker Liker x 1

Del denne siden