Jeg har trent tilnærmet lik like mye som normalt i hele svangerskapet.
Jeg trener vanligvis styrke 3 dager i uken, og løping 3 dager i uken, + gjerne en fjelltur eller annen søndagstur.
Styrken måtte jeg legge om ganske fort. Jeg fikk voldsomt med ligamentsmerter av både chins og dips allerede fra uke 5-6, og måtte slutte å ta dem for det gjorde så vondt. Så da måtte jeg bytte dem ut med mindreverdige tulleøvelser. Ellers har jeg redusert vektene kraftig i knebøy og markløft, siden man ikke skal løfte så tungt at man må øke buktrykket og holde pusten. Så der har jeg vel nærmest halvvert vekten. Jeg har måttet gå over til sumomark fra ca uke 20, da ble det litt ubehagelig press på magen. Ellers trener jeg som før. I første trimester var det noe drit pga kvalme og voldsom utmattelse, men jeg klarte gjennomføre, om ikke alltid med stil og verdighet
Løpingen måtte jeg gi meg med i uke 20 ca. Da var det så mye kynnere og tissetrengthet at det bare ikke gikk mer. Men allerede fra uke 5-6 merket jeg også voldsom forskjell i kondisen, så øktene ble litt kortere og adskillig saktere omtrent fra starten av.
Nå har jeg byttet ut løpingen med spinning, som går kjempebra. Jeg sliter med bekkenvondt når jeg går, men merker ingenting til det når jeg sykler. Så jeg har tre sykkeløkter i uken, på en drøy times tid. Takket være netflix, jeg hadde ikke taklet å sitte og sykle på stedet hvil uten...
Er i uke 31 i morgen, og foreløpig ser det ikke ut som om jeg må gi meg på en stund ennå. Veldig takknemlig for at jeg er i såpass fin form at det går greit. Det hadde vært forferdelig hardt for psyken å ikke få trene. Og jeg hadde slitt noe voldsomt med å holde vekten...