Trenger tips...

FreCe

FreCe

Forelsket i forumet
Forrige uke fortalte jeg eksen at jeg var gravid og at jeg ønsker å beholde. Han tok det overraskende bra (sjokk?), men i går ringte han og fikk panikk. Det ble ikke en veldig god samtale, han vil vi skal møtes for å snakke i dag. Vet nå at han vil bruke all sin tid og overbevsining på å få meg til å ta abort... Det er seks uker til det har gått 3 mnd og det blir seks lange uker hvor jeg må forholde meg til press og sinne...

Hva mener dere jeg skal gjøre? Vi jobber samme sted, så blir vanskelig å holde han på avstand... Ikke så lett å prate med han, må bygge en mur rundt meg så han ikke kommer inn under huden min og får trykket på de "riktige" knappene.

Han mener at et barn SKAL ha en mor og far som er sammen. Og at når grunnlaget ikke er der, så er det ikke annet valg enn abort. Ikke noe gøy dette, hadde egentlig en veldig fin helg hvor jeg leste på nett og begynte å planlegge framtiden i hodet mitt. Helt til han ringte panisk i går...
 
Hvis du har bestemt deg, så hold på ditt. Ikke la han manipulere deg til å gjøre noe du ikke vil. Det er desverrre bare ditt valg, selvom det også er hans barn. Så er det faktisk du som må ta det valget.

Så et velmenende råd, vet ikke om du har tenkt tanken engang men sier det allikavel: IKKE si at du skal ta abort (lyge om det), liksom for å få fred. Det blir mye verre for han, deg og barnet. Ser på de fedrene som har opplevd det og de sier at de føler seg lurt. Rett opp ryggen, se han inni øynene og be han innse realiteten. Han kommer til å bli far, sånn er det bare. Det blir bedre etterhvert (forhåpentligvis). Også lar du han være i fred så han får tenkt seg om, de trenger jo tid på å venne seg til tanken.
 
Har hatt en bf som prøvde å tvinge meg til abort jeg også... Men for meg var det IKKE vanskelig å si nei å nekte... For det hadde jeg aldri tilgitt meg selv, om jeg hadde tatt bort barnet.. Jeg mener at det blir feil å la noen andre ta et sånt valg for deg... Blir litt annerledes om man er sammen og, eller bor sammen..Men når man er hverken eller så syns JEG det eneste riktige er å bestemme dette selv... Men det er meg [:D]
 
Takk for svar..

Helt enig Lillelise, har ikke tenkt til å si at jeg skal ta abort for å få fred. Det blir helt feil...

Han er frustrert og skjønner ikke at jeg allerede så fort vet at jeg ikke vil ta abort. Han mener jeg ikke har tenkt nøye gjennom dette. Så hvordan skal man forsvare en følelse om at dette vil jeg?? Selvfølgelig har jeg ikke svar på alle utfordringene enda...

Egentlig ikke vanskelig å si nei, men han er så flink til å snakke for seg. Og han vet at jeg fortsatt har følelser for han og spiller på dette hele tiden. Mener at jeg vil ødelegge livet hans :(
 
Du skal ikke behøve å forsvare en slik følelse.. Og om du må det, så sier du vel bare at du ikke skal ta abort.. Er ingenting han kan gjøre med det [;)]
 
Jeg har også vært i samme situasjon som deg. En bf som ønsker abort. Det var en kjempe tøff tid, men etterhvert så skjønte han at det kom et barn til verden om han ville eller ikke.. Og da forandret han syn, selv om han ikke var enig i valget.
I dag er han en super pappa for minste gutten på snart 2 år. Det var et tøft svangerskap, særlig de 3 første månedene var vonde. Bf hadde det grusom, jeg hadde det vondt, jeg hadde dårlig samvittighet, det var mye krangling. Men jeg viste at abort ikke var aktuelt. Tiden etterpå var veldig sår og litt trist fordi jeg hadde satt et barn til verden mot hans vilje. Men han fikk valget om å trekke seg helt ut eller å ta del i livet hans. Heldigvis valgte han det siste.. Og i dag er jeg så takknemlig over å ha en så flott gutt, han beriker livet mitt mer enn jeg kunne trodd..

Selv om bf til ditt baby i magen er frustrert og fortvilt nå, så kan det hende at det vil endre seg når han ser at det kommer et barn til verden om han vil eller ikke. Gi han litt tid til å døyve sjokket. Håper det går bra for dere, og at samtalene i tiden fremover blir gode.
 
Takk Miline

Vet at han vil stille opp og bli en fantastisk far. Men hans ønske er å være far 100%, og det går jo ikke nå. Derfor han tar det så tungt :( Får bare komme meg gjennom de neste seks ukene og holde hodet hevet og stå på mitt.

Hvor lenge ventet dere med å fortelle det til familie og jobb? Tenkte å vente til 3-4mnd, så jeg har lagt litt planer..
 
Viktige tanker:
Selv planlagte barn med gifte foreldre er ikke sikret mot å vokse opp uten mor og far tilstede - det kan jeg skrive under på. [8|]  Det at dere ikke er sammen fra starten av gjør dere verken mer eller mindre skikket til å være foreldre, og barnet er ikke på noen måte "dømt" av den grunn. [:)]
 
Mange kvinner som tar abort - særlig når de blir "overtalt" av BF - angrer etterpå, og kan slite med psykiske "arr" resten av livet. Dette er ikke noe som kan gjøres ugjort, og man er aldri garantert en ny mulighet til å bli mor/far dersom man velger det bort nå. Jeg aner ikke hvor gamle dere er eller noe om bakgrunnen her, men det er meg bekjent flere som angrer abort enn det er som angrer foreldreskap.
Dersom det er noe du selv vil og er sikker på så er det sin sak, men dette er noe man absolutt ikke bør påtvinges utenfra!
 
Uansett om BF skulle velge å melde seg helt ut, så kommer du til å klare deg helt fint. Du er i jobb, så du har krav på foreldrepenger og masse stønader fra NAV, og det at du er alene NÅ betyr ikke at du er singel for all fremtid! Om BF ikke takler pappajobben er det ingenting i veien for å finne en fantastisk bonuspappa for den lille! [:)]
 
Mange varme tanker og lykkeønskninger herfra!
 
 
 
Sitter i akkurat samme situvasjon som deg :S
Ikke noe god følelse i det hele tatt, men man må bare prøve å være sterk.
Og stå på det du føler er riktig for deg [:)]
 
Da hadde jeg en lang prat med eksen i går. God stemning og lagde god mat før vi begynte å snakke.. Han er fortsatt helt klar på at han ikke ønsker dette, men tror det begynner å synke inn at han ikke har noe valg. Så tiden vil vise om han kommer til å engasjere seg noe...

Er litt nervøs for hvordan jeg vil klare meg økonomisk. Siden jeg tjener godt over 400 000 så virker det ikke som jeg har krav på så mye støtte. Og da kan det bli trangt med dyr leilighet og høyt studielån... :( Noen tips og råd for hvordan klare seg i tigerstaden alene?
 
ORIGINAL: *AmiogCarmen*

Vet om ei så sa til eksen at hun hadde toke abort.. Å den dag idag sitter hun med ei jente på 2 år snart å han vet ikke om det![;)]
Å det syntes jeg var utrolig dårlig gjort. Så jeg sa ifra til han. Å da begynte hun å juge seg onna det å prøvde på alt.. Å dum som han er så tror han jo på henne. Men, du ser det så godt at datteren ligner på han![:D]

Så det var utrolig trist får henne![:)]



Så trist å høre, det kunne aldri fallt meg inn å ikke fortalt det til eksen min. Han har selv valget om å være med eller ikke. Håper jo selvfølgelig at han stiller opp :)
 
ORIGINAL: FreCe

Da hadde jeg en lang prat med eksen i går. God stemning og lagde god mat før vi begynte å snakke.. Han er fortsatt helt klar på at han ikke ønsker dette, men tror det begynner å synke inn at han ikke har noe valg. Så tiden vil vise om han kommer til å engasjere seg noe...

Er litt nervøs for hvordan jeg vil klare meg økonomisk. Siden jeg tjener godt over 400 000 så virker det ikke som jeg har krav på så mye støtte. Og da kan det bli trangt med dyr leilighet og høyt studielån... :( Noen tips og råd for hvordan klare seg i tigerstaden alene?


Skal vi se...
Grensen for redusert overgangsstønad går ved 416 000 - se denne tabellen.
Så lenge du tjener under 6 G (som er godt over 450 K) får du stønad til barnetilsyn (64% av barnehagekostnad/dagmamma).
Du får en ekstra barnetrygd - tilsammen nesten 2 000 i måneden.
Og sist, men ikke minst har barnet krav og rett på bidrag fra far. Kan far ikke betale, kan du få bidragsforskudd fra NAV, men siden du tjener så mye er det ikke sikkert du får utbetalt noe.
Bostøtte tjener du nok dessverre for mye for.

Jeg bor også alene i Tigerstaden, tjener nesten 400K i året, men har måttet gi opp tanken på å bo noenlunde romslig i sentrum. For øyeblikket sitter jeg på Holmlia og banner over lang reisevei, men har 75kvm, utsikt fra balkongen og penger til overs å leve for.
Dersom du blir sittende alene uten særlig avlastning gjennom samvær, må du spørre deg selv hva som er viktigst: Å bo 50 meter fra alle kule ting man kan gjøre på byen når du aldri får gått ut, eller å ha god plass rundt deg i hjemmet du alltid blir sittende inne i... [;)]

Ellers er alle sparetips de samme som for alle andre:
Ukesshopping, planlegg innkjøp og meny i forveien.
Shoppe billig strøm, forsikringer, mobilabonnement.
Prøve å droppe dyre uvaner og impulsshopping.

Lykke til! [:)]
 
Du må tenke på du vil og ønsker. Om du er klar til å ha ett lite nurk alene, og vil bære frem dette barnet, så skal ikke en gang barnefaren presse deg til abort.. Han har selvfølgelig lov til å si hva han føler og mener EN gang, så lurt å møtes å prate om det. men når samtalen er over, så syns jeg han skal holde munn å respektere ditt valg!!

Har ei venninne som følte seg pressa til å ta abort.. Hun var til og med sammen med fyren, og gjorde det. Hun var redd for å miste ham.
Den dag i dag angrer hun kjempe mye, hun sleit kjempe lenge psykisk,. Og tenkte på termindato, og navn, og hva det var osv. Hun fjernet ett trolig friskt barn. Det ironiske er at de er sammen enda og skal ha barn sammen, 1år og 2 mnd etter dette.

Ikke gjør noe du angrer på. Beholder du barnet, så tipper jeg at han vil bli en stolt far! Du har nok en god familie og vennekrets som støtter deg!

Ønsker deg all hell og lykke! Og at du tar det valget som er rett for DEG og barnet! Føler du at du er klar, så er du det :)
 
Takk for økonomiske råd Minerva, kommer godt med :) Blir nok endel budsjetter å sette opp framover. Som singel med god lønn, er jeg blitt ganske flink til å bruke alle pengene på god mat ute med vin, klær og tull. Dette må nå forandres, men det gleder jeg meg faktisk til.
 
Takk til dere andre også. Bf er fortsatt stresset og frustrert, må nok innse at han kommer til å være det ganske så lenge.. jaja
 
I dag var jeg på HM og klarte ikke la være å kjøpe en søt liten body. Så koselig å se på den.. hehe. Har også kjøpt meg boken "Bare mamma", faktisk veldig bra.
 
Jeg har bestilt time på volvat for første undersøkelse 8 desember. Spennende. Jeg kommer til å bruke volvat siden jeg har hatt en konisering for noen år siden og volvat har fulgt meg godt opp med undersøkelse hvert år og jeg trives veldig godt der. Fastlegen har dårlig utstyr og alltid dårig tid. Og siden jeg er alene så ønsker jeg trygg og god oppfølging, selv om det vil koste litt.
 
Jeg er veldig usikker på hvor jeg skal føde, bor nærme Ullevåll. Men hvis bf ikke vil være med på fødselen vil jeg kanskje hjem til sørlandet og føde der med min søster. Og jeg vet jo ikke om bf vil være med før om lenge. Er det ikke slik at jeg burde søke fødested ganske tidlig? Noen som har noen anbefalinger?
 
Dersom du har lyst til å føde i Oslo, og har bestemte ønsker om HVOR, må du søke TIDLIG.
Da jeg fikk Jr. for tre år siden måtte man søke rundt 6-8 uker på blant annet Ullevål.
Fordelen med f.eks. Ullevål er at de har ABC-klinikken dersom man ønsker en naturlig fødsel med litt hyggeligere omgivelser, og pasienthotell hvor man får eget rom med barnet i tre døgn (eller mer, om det er medisinske grunner til det) - og man kan ha en ledsager boende sammen med seg for en relativt billig penge.
Jeg fødte der (med epidural) og var veldig fornøyd. [:)]

Det er jo vanskelig å forutsi NÅR barnet kommer - "på termin" er jo fra tre uker før til to uker etter termindatoen, og noen blir jo født enda før - så jeg ville vært litt nervøs for å planlegge fødsel i en annen landsdel; hvor lenge har du tenkt å bo der, liksom? [&:]

Glemte forresten noen "sparetips": Ikke kjøp inn alt barneutstyr på en gang, og splitter nytt.
Du kommer sannsynligvis til å få et tonn babyklær av venner og familie, både nytt og brukt.
Dersom du er komfortabel med det får du pent brukte barnevogner og -senger på f.eks. Finn.no.
Bilsete og annet som bør kjøpes nytt får du billig i Sverige.
IKKE kjøp barneseng og -sengetrekk i babybutikk, kjøp i vanlig tekstilbutikk a la Kid, Princess eller på Ikea, MYE billigere! (Type 500 vs. 115. [&:]).
Og ikke kjøp inn ørten plagg i de minste størrelsene, for alt du vet får du en baby som går rett inn i str. 56 - de vokser uansett ut av plaggene på 1-2-3, og med mindre du får en skikkelig gulpebaby er det ikke som om de blir "skitne". Har du 20 bodyer str. 50 trenger du sannsynligvis aldri vaske tøy for h*n er over på en større størrelse. [;)] Skulle det trenges, får du shoppe etter at babyen er født - NOE moro skal jo spares til da også! [:D]
 
Ett lite spm.. hvordan søker man? Må jeg ha vært på første konsultasjon? Hørt mye bra om ABC klinikken, så kan tenke meg å føde der.
 
Hvis ikke bf stiller opp på fødsel eller i ettertid flytter jeg nok hjem til leiligheten i huset til mine foreldre på sørlandet mens jeg har permisjon. Så tar jeg ut litt ferie i forkant så jeg får kommet meg i orden der nede.
 
Syntes det er så rart at jeg ikke har noen symptomer i det hele tatt, hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg ikke hatt anelse om at jeg er gravid. Eneste er at mensen ikke har kommet og positive tester...
 
Jeg har ikke behov for nye dyre ting. Blir nok endel brukt og ikea. Men ny og skikkelig vogn skal jeg ha. Det har jeg avtalt med mine foreldre for lenge siden at blir gave fra dem. Vurderer Stokke Xplory...
 
Egentlig skal legen søke for deg etter første legetime, men vet om flere som har søkt selv siden de ikke har fått legetime før rundt 12 uker og de har visst at dette kan være for sent.
Jeg hadde legetime tidlig (grunnet kvalme m.m.) og legen min var heldigvis klar over problemet, siden hun hadde hatt pasienter som fikk avslag ved søknad - så vi sendte inn søknad rundt uke 7 eller så.

Når det gjelder ny vogn skjønner jeg den, og vi fikk også ny vogn av foreldrene mine. [:)]
Stokke Xplory er veldig kul, og veldig høy og fin om du har dårlig rygg.
Men den har null lagringsplass under, og er ikke særlig velegnet til ulendt terreng - så om du har tenkt deg på tur utenom handlesentere og gågater hadde jeg nok valgt noe mer stødig/fjærende.
Mange fristende trehjulinger der ute, men de er litt mindre stødige enn firehjulinger og nesten ingen av de kommer med sportsdel som er vendt mot det - det anbefales å ha barnet vendt mot deg så lenge som mulig (i hvert fall første året) siden de ikke kan skjerme seg mot inntrykk og helst vil se hvordan DU reagerer for å vite om den nye lyden/synsinntrykket er trygt eller farlig.

Sånn, der la du på en femmer. [;)]
 
Hvis du har bestemt deg så stå på ditt! ikke la deg knekke av press! det er din kropp og du bestemmer selv =) Stå på, og lykke til i svangerskapet! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp