Trenger seriøse råd

5

55555

Guest
Har blitt gravid men en gutt jeg har vært sammen med i 6 mnd. Vi har holdt forholdet skjult for foreldrene hans, fordi mamman hans er psykologen min. Jeg har gått til henne for å bearbeide en hendelse som har vært vanskelig for meg.
Terapien har funket godt og jeg har det mye bedre nå. Men er ikke kommet helt i mål.
Vi er begge 18 år og er ferdig meg videregående. Vi skal begge fortsatt bo hjemme og studere i byen her til høsten.

Hvordan skal jeg fortelle psykologen om graviditeten? Jeg er 4 mnd på vei.
Kjæresten min orker ikke at vi skal holde det skjult lenger, ikke jeg heller.
Psykologen vet at jeg er gravid med kjæresten min, men hun vet ikke at kjæresten min er sønnen hennes.

Hvordan går jeg fram med dette?
 
Er det egentlig ikke han som sønn som bør fortelle henne? Eller begge to sammen? Jo fortere jo bedre. Lykke til! :)
 
55555 skrev:
Har blitt gravid men en gutt jeg har vært sammen med i 6 mnd. Vi har holdt forholdet skjult for foreldrene hans, fordi mamman hans er psykologen min. Jeg har gått til henne for å bearbeide en hendelse som har vært vanskelig for meg.
Terapien har funket godt og jeg har det mye bedre nå. Men er ikke kommet helt i mål.
Vi er begge 18 år og er ferdig meg videregående. Vi skal begge fortsatt bo hjemme og studere i byen her til høsten.

Hvordan skal jeg fortelle psykologen om graviditeten? Jeg er 4 mnd på vei.
Kjæresten min orker ikke at vi skal holde det skjult lenger, ikke jeg heller.
Psykologen vet at jeg er gravid med kjæresten min, men hun vet ikke at kjæresten min er sønnen hennes.

Hvordan går jeg fram med dette?
Klikk for å utvide …

Gratulerer med graviditeten ❤️
Dere er nå gravide og skal stifte familie. Skjønner godt at du / dere har kommet til et pkt der dere ønsker å fortelle alt sammen.
Du kan jo forsøke å fortelle psykologen din at du er sammen med sønnen hennes, og at hun har vært så fornøyd med terapien at du ikke har villet ødelagt terapien ved å fortelle det?
Men du bør bytte psykolog. Hun kan fint hjelpe deg med å finne en annen som du kan gå til.
For det kan bli vanskelig for dere begge å fortsette nå som du er en del av familien, og hennes svigerdatter.

Bare vær ærlig
 
Ville fortalt det sammen. Da kan man lene seg på hverandre. :) lykke til.
 
Hei, og gratulerer med graviditeten! Siden psykologen din er hans mor tenker jeg at han burde ta styringen på å fortelle dette. Signerer My heart i det at du bør forberede deg på å skifte psykolog. Hvordan har dere tenkt å dele nyheten?
 
Apekatter skrev:
Hei, og gratulerer med graviditeten! Siden psykologen din er hans mor tenker jeg at han burde ta styringen på å fortelle dette. Signerer My heart i det at du bør forberede deg på å skifte psykolog. Hvordan har dere tenkt å dele nyheten?
Klikk for å utvide …

Jeg vet ikke helt. Er så redd mamman hans skal tenke at jeg ikke er god nok for han. Så er det så kleint at hun vet så mye om meg.
Hun er veldig snill og hyggelig i terapirommet, men ikke sikkert at hun liker at jeg er kjæresten til sønnen hennes? Gruer meg slik.

Tenkte å fortelle det sammen. Kanskje dra opp til de og si at vi er kjærester og da vet hun jo resten. Hun vet jo at jeg er gravid.

Vil ikke miste henne som psykolog. Men det kan jo hende hun ikke føler hun kan fortsette med meg når jeg blir mamma til hennes barnebarn. Jeg vet ikke om jeg ønsker det selv heller.

Hvordan tror dere hun kan reagere?
 
Jeg tror ikke hun kan nok ikke fortsette å være din psykolog nå som dere vil komme til å få et personlig forhold. Men legger vekt på ordet tror.
Ellers gratulerer med graviditeten, litt keitete situasjon, men ville nok ha dratt hjem sammen og fortalt det. Sjokk blir det nok uansett, bare å hoppe i det.
 
55555 skrev:
Jeg vet ikke helt. Er så redd mamman hans skal tenke at jeg ikke er god nok for han. Så er det så kleint at hun vet så mye om meg.
Hun er veldig snill og hyggelig i terapirommet, men ikke sikkert at hun liker at jeg er kjæresten til sønnen hennes? Gruer meg slik.

Tenkte å fortelle det sammen. Kanskje dra opp til de og si at vi er kjærester og da vet hun jo resten. Hun vet jo at jeg er gravid.

Vil ikke miste henne som psykolog. Men det kan jo hende hun ikke føler hun kan fortsette med meg når jeg blir mamma til hennes barnebarn. Jeg vet ikke om jeg ønsker det selv heller.

Hvordan tror dere hun kan reagere?
Klikk for å utvide …

Tror ikke hun vil tenke det. Tror hun kan bli overrasket og kanskje litt bekymret siden dette vil komme overraskende på henne. Å bli bestemor, har en 18 åring som skal bli pappa osv.
Du kan jo kanskje si at du har gruet deg litt til å fortelle det, siden hun er psykologen din og at du har følt hun har vært viktig for deg i denne prosessen.
Er hun oppegående og klok så skjønner hun det.
Dere er 18 begge to. Fortsatt unge, så dere vil trenge støtte og hjelp fra foreldrene deres.
Tror dette kommer til å gå bra jeg
 
Gratulerer med graviditeten :) Dette skal nok gå bra, men synes du bør be henne hjelpe deg med å finne ny psykolog.
Hann bør fortelle henne om kjæresten sin og fortelle det er baby på vei
 
Herewegoagain skrev:
Gratulerer med graviditeten :) Dette skal nok gå bra, men synes du bør be henne hjelpe deg med å finne ny psykolog.
Hann bør fortelle henne om kjæresten sin og fortelle det er baby på vei
Klikk for å utvide …

Ja, men det er jeg som har holdt han igjen.
Men nå så må vi bare fortelle det.
Det som er kleint er at jeg har snakket med henne om veldig personlige ting. Kjæresten min var også den første jeg hadde sex med og jeg har snakket med henne om alt dette i terapien, og fikk mye gode råd ang dette.
Nå tenker jeg det blir flaut å omgås henne privat når hun vet slike ting om meg.
 
55555 skrev:
Ja, men det er jeg som har holdt han igjen.
Men nå så må vi bare fortelle det.
Det som er kleint er at jeg har snakket med henne om veldig personlige ting. Kjæresten min var også den første jeg hadde sex med og jeg har snakket med henne om alt dette i terapien, og fikk mye gode råd ang dette.
Nå tenker jeg det blir flaut å omgås henne privat når hun vet slike ting om meg.
Klikk for å utvide …

Det vil sikkert følels litt kleint i starten, men så venner du deg til tanken på at hun vet.
Hun er profesjonell, og hun er psykolog. Hun har nok snakket med mange unge jenter oppgjennom årene, og hun synes nok bare at du er sterk og modig som tør å ta opp slike ting med henne.
Hun vil ikke se annerledes på deg fordi hun vet personlige og intime ting om deg. Tvert imot.
Du kan prøve snu litt på det. Kanskje du vil føle en trygghet med å få henne som svigermor. Hun kjenner deg jo godt og det kan være positivt
 
55555 skrev:
Jeg vet ikke helt. Er så redd mamman hans skal tenke at jeg ikke er god nok for han. Så er det så kleint at hun vet så mye om meg.
Hun er veldig snill og hyggelig i terapirommet, men ikke sikkert at hun liker at jeg er kjæresten til sønnen hennes? Gruer meg slik.

Tenkte å fortelle det sammen. Kanskje dra opp til de og si at vi er kjærester og da vet hun jo resten. Hun vet jo at jeg er gravid.

Vil ikke miste henne som psykolog. Men det kan jo hende hun ikke føler hun kan fortsette med meg når jeg blir mamma til hennes barnebarn. Jeg vet ikke om jeg ønsker det selv heller.

Hvordan tror dere hun kan reagere?
Klikk for å utvide …
Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for om hun liker at du er kjæresten til sønnen hennes :) det kan kanskje bli litt rart i starten, ettersom dere har hatt en helt annerledes relasjon, men jeg tror hun kommer til å takle overgangen veldig godt. Det er nok ikke så lett for deg å fortsette å ha henne som psykolog, siden hun sannsynligvis ikke vil kunne behandle deg på samme måte, men hun blir en del av familien din, så du vil ikke miste henne som samtalepartner :)
 
Gratulerer så mye med graviditeten! :) ❤
Jeg er enig i det de andre her har skrevet.
Sender deg en god styrkeklem! ❤
 
55555 skrev:
Ja, men det er jeg som har holdt han igjen.
Men nå så må vi bare fortelle det.
Det som er kleint er at jeg har snakket med henne om veldig personlige ting. Kjæresten min var også den første jeg hadde sex med og jeg har snakket med henne om alt dette i terapien, og fikk mye gode råd ang dette.
Nå tenker jeg det blir flaut å omgås henne privat når hun vet slike ting om meg.
Klikk for å utvide …
Det blir nok kleint i starten, men blir sikkert bra etterhvert :) trenger ikke være værre med en svigermor som kjenner deg godt
 
Hei igjen.
Da har vi snakket med moren hans.
Vi dro hjem til han sammen og fortalte om forholdet vårt.
Hun ble litt overrasket og jeg begynte selvfølgelig å gråte. Følte meg dust som har holdt dette skjult.
Hun kjenner jo meg godt, og hun visste jo om graviditeten og alt. Men ikke at hun skulle bli bestemor til mitt barn.
Jeg forklarte at jeg var redd hun ville avvise meg som psykologen min fordi det ble for tett mtp kjæresten min, og at hun har vært og er ekstremt viktig for meg gjennom denne prosessen.
Uten å gå i detalj så mistet jeg en av foreldrene mine i vinter, noe som har vært ekstremt tøft. Hun har vært en stor støtte for meg.
Jeg bor sammen med pappa alene nå, men han er mye på jobb i Nordsjøen. Jeg savner mamma og kunne trengt henne nå.
Foreldrene til kjæresten min har sagt at vi kan få bo nede i kjellerleiligheten som de holder på å pusse opp. Planen var å leie ut, men nå kan vi få bo der når de er ferdig med badet. (Kun badet som gjenstår)
De vil støtte oss og være der for oss 100%
Jeg er 18 år og jeg trenger støtte og hjelp nå som jeg skal bli mamma for første gang.

Hun fortalte også at hun ikke kom til å avvise terapien med meg om jeg ikke ønsket det.
Og at jeg trengte god støtte og stabilitet nå framover. Men om jeg ønsket å få noen andre måtte jeg si fra.
Vi jobber godt sammen i terapien om sorgen, og det føles godt at hun er der for meg.
Det blir litt rart å flytte inn der, men vi trenger å bo sammen nå som vi skal bli foreldre.
Det er godt å slippe å skjule forholdet vårt mere.
 
55555 skrev:
Hei igjen.
Da har vi snakket med moren hans.
Vi dro hjem til han sammen og fortalte om forholdet vårt.
Hun ble litt overrasket og jeg begynte selvfølgelig å gråte. Følte meg dust som har holdt dette skjult.
Hun kjenner jo meg godt, og hun visste jo om graviditeten og alt. Men ikke at hun skulle bli bestemor til mitt barn.
Jeg forklarte at jeg var redd hun ville avvise meg som psykologen min fordi det ble for tett mtp kjæresten min, og at hun har vært og er ekstremt viktig for meg gjennom denne prosessen.
Uten å gå i detalj så mistet jeg en av foreldrene mine i vinter, noe som har vært ekstremt tøft. Hun har vært en stor støtte for meg.
Jeg bor sammen med pappa alene nå, men han er mye på jobb i Nordsjøen. Jeg savner mamma og kunne trengt henne nå.
Foreldrene til kjæresten min har sagt at vi kan få bo nede i kjellerleiligheten som de holder på å pusse opp. Planen var å leie ut, men nå kan vi få bo der når de er ferdig med badet. (Kun badet som gjenstår)
De vil støtte oss og være der for oss 100%
Jeg er 18 år og jeg trenger støtte og hjelp nå som jeg skal bli mamma for første gang.

Hun fortalte også at hun ikke kom til å avvise terapien med meg om jeg ikke ønsket det.
Og at jeg trengte god støtte og stabilitet nå framover. Men om jeg ønsket å få noen andre måtte jeg si fra.
Vi jobber godt sammen i terapien om sorgen, og det føles godt at hun er der for meg.
Det blir litt rart å flytte inn der, men vi trenger å bo sammen nå som vi skal bli foreldre.
Det er godt å slippe å skjule forholdet vårt mere.
Klikk for å utvide …

Så godt at dere har fått sagt dette, og at moren hans tok det så fint.
Dere er kjempeheldig som får muligheten til å bo sammen med de, samtidig som dere får egen leilighet og privatliv i kjelleren!
Da har dere besteforeldre og voksne i huset som kan hjelpe dere.
Leit å høre at du har mistet mamman din ❤️
Skjønner godt at det er ekstra tøft med sorg oppi en graviditet og et forhold dere har holdt skjult.
Du har en klok psykolog som ser at du trenger stabilitet og støtte nå framover. Og det er kjempefint at dere fortsatt kan jobbe sammen om sorgen. Hun er nok opptatt av at du skal få det godt igjen, og ikke avvise deg nå som du går gravid og savner mamman din.
Hun er jo nå din svigermor, og dere skal bo under samme tak. Hun vil aldri kunne fylle mamman din sin plass, men hun vil være en trygg voksen som du kan lene deg til og søke råd og støtte hos nå som du har en baby i magen.

Ikke rart du begynte å gråte ❤️

Klem
 
55555 skrev:
Hei igjen.
Da har vi snakket med moren hans.
Vi dro hjem til han sammen og fortalte om forholdet vårt.
Hun ble litt overrasket og jeg begynte selvfølgelig å gråte. Følte meg dust som har holdt dette skjult.
Hun kjenner jo meg godt, og hun visste jo om graviditeten og alt. Men ikke at hun skulle bli bestemor til mitt barn.
Jeg forklarte at jeg var redd hun ville avvise meg som psykologen min fordi det ble for tett mtp kjæresten min, og at hun har vært og er ekstremt viktig for meg gjennom denne prosessen.
Uten å gå i detalj så mistet jeg en av foreldrene mine i vinter, noe som har vært ekstremt tøft. Hun har vært en stor støtte for meg.
Jeg bor sammen med pappa alene nå, men han er mye på jobb i Nordsjøen. Jeg savner mamma og kunne trengt henne nå.
Foreldrene til kjæresten min har sagt at vi kan få bo nede i kjellerleiligheten som de holder på å pusse opp. Planen var å leie ut, men nå kan vi få bo der når de er ferdig med badet. (Kun badet som gjenstår)
De vil støtte oss og være der for oss 100%
Jeg er 18 år og jeg trenger støtte og hjelp nå som jeg skal bli mamma for første gang.

Hun fortalte også at hun ikke kom til å avvise terapien med meg om jeg ikke ønsket det.
Og at jeg trengte god støtte og stabilitet nå framover. Men om jeg ønsket å få noen andre måtte jeg si fra.
Vi jobber godt sammen i terapien om sorgen, og det føles godt at hun er der for meg.
Det blir litt rart å flytte inn der, men vi trenger å bo sammen nå som vi skal bli foreldre.
Det er godt å slippe å skjule forholdet vårt mere.
Klikk for å utvide …
Herregud så fantastisk! Gratulerer så mye med graviditet og ny svigerfamilie :-D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp