Trenger sårt hjelp med legging - slutte med nattamming?

Belsie

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Mailykken 2025
Hei :love2 Har ei på 1 år og 4 måneder som kun ammer på kveld og natt. Ammer på kvelden til leggetid, samt totrefirefem ganger i løpet av natta.. Legginga har lenge vært utrolig slitsomt for meg, da far ikke er godkjent siden han ikke har pupper, så da har jeg bare tatt det egentlig fordi jeg syns synd i henne som vil ha pupp.. Før fungerte det så bra, fordi hun sovna på puppen. Nå bruker jeg alt mellom 1 time og 3 timer på å få henne til å sovne, noe som tærer på da jeg er ute i full jobb og studerer ved siden av.

Vi samsover, så legginga foregår i vår seng. Ei vanlig legging er å finne senga, kanskje lese i nattaboka om hun vil det, og så er det rett på puppen. Da ligger hun og ammer til jeg er ferdig med de tre nattasangene som jeg har sunget hver kveld siden hun ble født. Den siste sangen synger jeg gjerne flere ganger. Når hun da ammer, så ser hun dødstrøtt ut og det virker som at hun er helt bortreist enkelte ganger, men jeg blir kveld etter kveld lurt da hun plutselig setter seg opp og begynner med turn. Da er det hopp og sprett og hit og dit og på og av puppen tusen ganger. Om jeg «stenger» puppen og sier at det er tomt eller at hun er ferdig siden det er bare tull, så gråter hun.. Lar jeg henne gråte, så hyyyylgråter hun og klarer ikke å roe seg.. Jeg ender alltid med å gi etter, da jeg ikke syns at det er innafor at hun skal gråte sånn.. Etter denne runden, så sovner hun som oftest på puppen.

Tips til hva jeg kan gjøre? Selve legginga er jo koselig med tanke på at hun er så god og at jeg får masse kos og alt det, for hun gjør jo alt for å ikke sove.. men det er akkurat den biten når jeg får nok og ting ender i gråt.. Hjelp.. :love2

Lurer også på hva som er lurt når det kommer til å slutte med nattamming.. tenker jo at det er lurt å droppe denne innsovningspuppen egentlig.. men bør jeg da også kutte ut all pupp hele natta samtidig?

Trenger råd! :love2
 
På natta så ammer hun ikke lenge av gangen. Noen ganger trenger hun 5-10 minutter og andre ganger er det nok med totre smatt.. Ellers tror jeg egentlig puppene er så å si tomme.. det er i alle fall ikke mye som kommer ut lenger.. Til informasjon er jeg gravid også, og det ble enda mindre etter at jeg ble det :love2

Skulle gjerne amma lenger, men føler at det blir mer tull og slit enn kos.. Jeg tror også dessverre at det er med på å ødelegge for søvna hennes..
 
Hei :)

Har også ei som er inni granskauen bestemt og puppegal. Hun har grått mye siden hun ble født så jeg tror kanskje toleransen min for gråt er ganske høy, men jeg blir fortatt stressa og lei meg/oppgitt når hun hyler mye. Her har hun ikke hatt pupp til innsovning, bare fordi hun ikke har villet det selv, men sovnet i armkroken min med smokk og white noise. Ved oppvåkninger har det derimot bare vært pupp som har vært greia. Da hun var liten var det jo helt greit, jeg ammer så mye babyen ønsker dag og natt de første 12 månedene da det skjer så mye utvikling som påvirker søvnmønsteret det første året (og baby har vært mye syk pga eldre søsken), men nå kjenner jeg bare at jeg MÅ være ferdig med nattamming. Mye fordi hun har pleid å våkne hver time gjennom hele natta, hver natt i nesten 1 år :smiley-angry026

Men til poenget - det finnes mange måter å slutte med nattamming på, og jeg tror ikke det finnes èn fasit. Mange mener at det skal være far som gjør det, men min minste har blitt så ute av seg hysterisk om det ikke er meg som dukker opp på natt, at det ikke ville fungert. Om det ikke fungerer å roe med at jeg ligger ved siden av babyen, så setter jeg meg opp i senga og har henne i armene mine innpakket i dyna hennes. Siden hun da blir liggende oppå dyna si, er det lettere å legge henne ned. Hub gråt ganske mye de første 3 nettene. Så bare å stålsette seg for at det blir gråt. Det er ikke farlig at hun gråter, hverken for deg eller henne, så lenge du er sammen med henne :) men det er slitsomt, også fordi man er trøtt selv.
Det er egebtlig noen uker siden vi sluttet med nattpupp, men søvnen hennes er fortsatt dårlig, så i natt prøvde jeg å amme bare for å se om det hjalp. Men da startet hun med oppvåkning omtrent hver time igjen og morgen klokka 6. Det orker jeg ikke. Så nå blir det null pupp fra legging og til 6 igjen. Jeg kuttet forretsen alt på èn natt. Gikk fra 8-10 amminger per natt til 0.

Jeg vet ikke om det er tidenes råd du får her av meg, hehe, men jeg vet hvor vanskelig det er. 1 uke etter nattammeslutt kunne endelig far ta over legging. Vi legger henne ved at hun sovner i armene våre eller ligger ved siden av oss. Samsover på natta og hun har hatt et par netter etter dette hvor hun har sovet til 3:30/4:30 uten oppvåkning, så det er jo helt fantastisk.

Med mitt første barn var det SÅ lett å stoppe nattpupp, slutten rundt 10 mnd. Han gråt forsiktig mens jeg holdt han i armkroken i 15 min den første natta og deretter bare klaging de neste mettene. Også godtok han å ikke få pupp ved oppvåkning. Med det sagt så fortsatte han å sove dårlig en stund til, men vi kunne hevrtfall bytte på :) med han brukte jeg masse tid på tilvending av egen seng, at han skulle sovne i senga si, hadde den på eget rom osv. men vi brukte likevel 1-2 timer på legging hveeeer kveld inntil han ble 2,5 år og sluttet med dagsoving. Da var han så trøtt at han sovna i armkroken etter vi hadde lest for han i vår seng. Også bar vi han over til hans egen seng hvor han sov 11-12 timer i ett strekk.
Så dermed dropper jeg alt av trening og styr på å sovne alene, egen seng osv. Det kommer når hun er klar :)
Og at hun ligger i armkroken og sovner tar som regel bare 10-15 minutter så den tiden har jeg. Føles lite når man har holdt på med 1-2 timers legging i månedsvis før, så DET skjønner jeg godt at du ikke orker, spesielt når du selv må gjøre det hver kveld.

Minstejenta mi er forresten snart 14 mnd!
 
Hei :)

Har også ei som er inni granskauen bestemt og puppegal. Hun har grått mye siden hun ble født så jeg tror kanskje toleransen min for gråt er ganske høy, men jeg blir fortatt stressa og lei meg/oppgitt når hun hyler mye. Her har hun ikke hatt pupp til innsovning, bare fordi hun ikke har villet det selv, men sovnet i armkroken min med smokk og white noise. Ved oppvåkninger har det derimot bare vært pupp som har vært greia. Da hun var liten var det jo helt greit, jeg ammer så mye babyen ønsker dag og natt de første 12 månedene da det skjer så mye utvikling som påvirker søvnmønsteret det første året (og baby har vært mye syk pga eldre søsken), men nå kjenner jeg bare at jeg MÅ være ferdig med nattamming. Mye fordi hun har pleid å våkne hver time gjennom hele natta, hver natt i nesten 1 år :smiley-angry026

Men til poenget - det finnes mange måter å slutte med nattamming på, og jeg tror ikke det finnes èn fasit. Mange mener at det skal være far som gjør det, men min minste har blitt så ute av seg hysterisk om det ikke er meg som dukker opp på natt, at det ikke ville fungert. Om det ikke fungerer å roe med at jeg ligger ved siden av babyen, så setter jeg meg opp i senga og har henne i armene mine innpakket i dyna hennes. Siden hun da blir liggende oppå dyna si, er det lettere å legge henne ned. Hub gråt ganske mye de første 3 nettene. Så bare å stålsette seg for at det blir gråt. Det er ikke farlig at hun gråter, hverken for deg eller henne, så lenge du er sammen med henne :) men det er slitsomt, også fordi man er trøtt selv.
Det er egebtlig noen uker siden vi sluttet med nattpupp, men søvnen hennes er fortsatt dårlig, så i natt prøvde jeg å amme bare for å se om det hjalp. Men da startet hun med oppvåkning omtrent hver time igjen og morgen klokka 6. Det orker jeg ikke. Så nå blir det null pupp fra legging og til 6 igjen. Jeg kuttet forretsen alt på èn natt. Gikk fra 8-10 amminger per natt til 0.

Jeg vet ikke om det er tidenes råd du får her av meg, hehe, men jeg vet hvor vanskelig det er. 1 uke etter nattammeslutt kunne endelig far ta over legging. Vi legger henne ved at hun sovner i armene våre eller ligger ved siden av oss. Samsover på natta og hun har hatt et par netter etter dette hvor hun har sovet til 3:30/4:30 uten oppvåkning, så det er jo helt fantastisk.

Med mitt første barn var det SÅ lett å stoppe nattpupp, slutten rundt 10 mnd. Han gråt forsiktig mens jeg holdt han i armkroken i 15 min den første natta og deretter bare klaging de neste mettene. Også godtok han å ikke få pupp ved oppvåkning. Med det sagt så fortsatte han å sove dårlig en stund til, men vi kunne hevrtfall bytte på :) med han brukte jeg masse tid på tilvending av egen seng, at han skulle sovne i senga si, hadde den på eget rom osv. men vi brukte likevel 1-2 timer på legging hveeeer kveld inntil han ble 2,5 år og sluttet med dagsoving. Da var han så trøtt at han sovna i armkroken etter vi hadde lest for han i vår seng. Også bar vi han over til hans egen seng hvor han sov 11-12 timer i ett strekk.
Så dermed dropper jeg alt av trening og styr på å sovne alene, egen seng osv. Det kommer når hun er klar :)
Og at hun ligger i armkroken og sovner tar som regel bare 10-15 minutter så den tiden har jeg. Føles lite når man har holdt på med 1-2 timers legging i månedsvis før, så DET skjønner jeg godt at du ikke orker, spesielt når du selv må gjøre det hver kveld.

Minstejenta mi er forresten snart 14 mnd!

Tusen takk for langt og nyttig svar! :love2 Kanskje begynner vi ikveld, eller kanskje til neste helg.. :knegg: Sikkert lurt å ta de første nettene på helg, tenker jeg! :love2
 
Back
Topp