Trenger råd

[starligt]

Har en sønn på 2.5 år som alltid har vært skeptisk.Han har det siste året blit ve,dig mye bedre.Han begynte i bhg i august 50% og det begynner og gå veldig bra.Han kan si veldig mange ord,men ingen setninger.Og han har sagt sine to første ord i bhg nå nylig.
I går da skulle jeg levere han til et familiemedlem(en av besteforeldrene) og han gråt til og begynne med men roet seg.Da jeg kom gråt han skikkelig.Tror nook at det muligens har med hunden og gjøre for den bjeffer veldig når det kommer folk og han blir ofte redd for slike lyder.
Da jeg kom hjem skulle jeg ringe bestefoprederen og hadde på høytaleren der og da.Så hørte sønnen min stemer hennes og han begynte og gråte og klamra seg fast.Får så vondt inni meg.Lurer jo da på hvorfor.Dette var første gang hun har hatt han hjemme hos seg selv av visse årsaker.Men blir nesten litt engstelig jeg da når han reagerer sånn.Kanskje jeg bør eise bort dit igjen en dag denne uka og se hvordan han reagerer? være der med han.ikke no moro når han reagerte slik i går.

 

[Helsesøster Elin_]

Har en sønn på 2.5 år som alltid har vært skeptisk.Han har det siste året blit ve,dig mye bedre.Han begynte i bhg i august 50% og det begynner og gå veldig bra.Han kan si veldig mange ord,men ingen setninger.Og han har sagt sine to første ord i bhg nå nylig.
I går da skulle jeg levere han til et familiemedlem(en av besteforeldrene) og han gråt til og begynne med men roet seg.Da jeg kom gråt han skikkelig.Tror nook at det muligens har med hunden og gjøre for den bjeffer veldig når det kommer folk og han blir ofte redd for slike lyder.
Da jeg kom hjem skulle jeg ringe bestefoprederen og hadde på høytaleren der og da.Så hørte sønnen min stemer hennes og han begynte og gråte og klamra seg fast.Får så vondt inni meg.Lurer jo da på hvorfor.Dette var første gang hun har hatt han hjemme hos seg selv av visse årsaker.Men blir nesten litt engstelig jeg da når han reagerer sånn.Kanskje jeg bør eise bort dit igjen en dag denne uka og se hvordan han reagerer? være der med han.ikke no moro når han reagerte slik i går.

Hei!
Noen barn er mer skeptisek enn andre,- både når det gjelder fremmede og nye ting. Det er ikke alltid like lett når man som foreldre forsker å finne på kjekke ting for barnet og banret ikke vil være med på det. Det at barn er skeptiske og beskjeden kan skyldes deres personlighet eller at barnet har hatt skremmende opplevelser som gjør dem skeptiske. Det at gutten din ikke har så mye språk enda, gjør det vanskelig for ham å uttrykke sine følelser og tanker. Da er det desto vitkigere at dere voksne forsøker å sette dere inn i hans situasjon og hvilke tnaker han har, og setter ord på dette. Det er også av stor betydning at dere forsøker å være nøye på å fortelle ham hva som skal skje,- slik at dagene blir forutsigbare. Eks. er det betryggende for ham at dere forteller at dere kommer og henter ham i banreahagen hver dag etter arbeid. Det samme gjelder når han er hos besteforeldrene. Det er også selvsagt viktig å holde det man sier til barnet, slik at barnet erfarer å kunne stole på dere. Tenker det er viktig at dere forsøker å være endel sammen med besteforeldrene sammen med barnet og at gutten deres får erfare at det er hyggelig å være sammen med voksne og andre barn. Dersom du tror at gutten din er redd for bestemorens hund, kan dere snakke om dette med barnet og forsikre ham og vise ham at hunden er snill. Forsøk å trygge gutten deres i situasjonene, samtidig somd ere oppmuntrer til selvstendighet. Lykke til! Elin