Trenger råd ang. venninne

Starbucks

Starbucks

Forumet er livet
Jeg trenger noen gode råd om hvordan jeg skal formulere meg. Vil ikke at hun skal bli fornørmet og ikke vil snakke med meg igjen, men greia er at etter dette negstive forsøket har jeg gått litt i kjelleren. Alt om graviditet, babyer og alt er bare så vondt. Jeg er sjalu og misunnelig på alt og alle som koser seg med graviditet. Kjenner det spiser meg opp innvendig. Og at jeg må se dette overalt gjør at jeg helst unngår alle som på død og liv må prate om babyene sine og graviditeten med meg. Jeg vil ikke høre hvor lykkelig du er!! Og venninnen min er sånn. Hun VET at dette er tungt for meg og vil gjerne snakke med meg om det, men etter få minutter ender det opp med at jeg sitter i flere timer og hører om hennes lille vidunder/prinsesse/gullejente/pusegull. You name it. Men jeg takler ikke mer! Dette er min aller nærmeste venninne og jeg vil ikke såre henne, men akkurat nå er det bare litt for mye...What to do??? Trenger noen innspill her...
 
Starbucks skrev:
Jeg trenger noen gode råd om hvordan jeg skal formulere meg. Vil ikke at hun skal bli fornørmet og ikke vil snakke med meg igjen, men greia er at etter dette negstive forsøket har jeg gått litt i kjelleren. Alt om graviditet, babyer og alt er bare så vondt. Jeg er sjalu og misunnelig på alt og alle som koser seg med graviditet. Kjenner det spiser meg opp innvendig. Og at jeg må se dette overalt gjør at jeg helst unngår alle som på død og liv må prate om babyene sine og graviditeten med meg. Jeg vil ikke høre hvor lykkelig du er!! Og venninnen min er sånn. Hun VET at dette er tungt for meg og vil gjerne snakke med meg om det, men etter få minutter ender det opp med at jeg sitter i flere timer og hører om hennes lille vidunder/prinsesse/gullejente/pusegull. You name it. Men jeg takler ikke mer! Dette er min aller nærmeste venninne og jeg vil ikke såre henne, men akkurat nå er det bare litt for mye...What to do??? Trenger noen innspill her...
Klikk for å utvide …


Hva med å bare si det som det er?
Hvis det er din beste venninne, som forstår hun det helt sikkert!

Jeg ville rett og slett sagt det sånn at akkurat nå så svir det veldig å høre om alle babyer og gravide, og jeg klarer det ikke akkurat nå… Derfor må jeg desverre be deg ikke sitte i timesvis å legge ut om den nydelige datteren din, for jeg blir så lei meg, og det gjør så vondt. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at du er så lykkelig, men akkurat nå har jeg mer enn nok med meg selv….

Men jeg må jo også si, at livet går desverre vidre selvom man får negative forsøk, og enda så vanskelig det er, så er det umulig å unngå gravide og søte babyer- DET vet jeg alt om ;)
Jeg har hatt 3 høygravide venninner i denne prøverørstiden, og vært på 2 babyshower, og arrangerer en nå. For et par dager siden fødte en av mine nærmeste venninner en liten gutt…
Jeg tenker som så at jeg får gråte mine såre tårer hjemme, og glede meg over andres mirakler. Alle vet hvor jeg står, og hvor vi er i prossessen, og de respekterer meg og mine følelser..
Jeg sa det rett ut til en av mine beste venninner når hun røpte at hun var gravid idet vi ventet på oppstart av prøverør- "Vet du hva.. Jeg ble faktisk kjempelei meg- OG kjempeglad- på en og samme tid! Gratulerer så mye! "

:confused005 Det finnes ingen gode svar, men jeg tror det er viktig å huske på at andre menneskers liv stopper ikke opp, selvom vi sliter og sliter… Og det er ikke sikkert at det å sperre seg fra omverden hjelper så mye?:smiley-ashamed005
 
Ville vært ærlig og sagt det på en pen måte, at du såklart er glad på hennes vegne og at du syns på en måte det er flott å høre om datteren hennes, MEN at akkurat nå har du det tøft og at å prate om det minner deg så veldig på dit eget savn og smerte at du ønsker at det ikke skal bli så fokus på barneprat rundt deg fordi du trenger tid til å komme deg etter nedturen :)

Jeg forstår veldig godt at du ønsker å ikke høre om det hele tiden, og syns du har rett til å skjerme deg selv litt nå som det er så sårt, og ingen takler dette likt så du har rett til å føle akkurat det du føler og takle slik du vil takle det... :)
 
Jeg signer under på disse to damenes svar!! :) :) venninner tåler og skal tåle ærlighet det gjør det enklere å kommunisere på en riktig måte! :)
 
Jeg la det frem på en pen måte. Tror jeg... Sa ihvertfall at for øyeblikket må jeg bare holde meg unna alt som minner meg om alt jeg ikke har eller kan få...
 
Jeg tror hun tok det pent. Nå har jeg ikke snakket med henne siden det. Så enten så har hun blitt sur, eller så har hun ikke skjønt tegninga, og kommer til å fortsette baby babling neste gang jeg ringer.
 
Starbucks skrev:
Jeg trenger noen gode råd om hvordan jeg skal formulere meg. Vil ikke at hun skal bli fornørmet og ikke vil snakke med meg igjen, men greia er at etter dette negstive forsøket har jeg gått litt i kjelleren. Alt om graviditet, babyer og alt er bare så vondt. Jeg er sjalu og misunnelig på alt og alle som koser seg med graviditet. Kjenner det spiser meg opp innvendig. Og at jeg må se dette overalt gjør at jeg helst unngår alle som på død og liv må prate om babyene sine og graviditeten med meg. Jeg vil ikke høre hvor lykkelig du er!! Og venninnen min er sånn. Hun VET at dette er tungt for meg og vil gjerne snakke med meg om det, men etter få minutter ender det opp med at jeg sitter i flere timer og hører om hennes lille vidunder/prinsesse/gullejente/pusegull. You name it. Men jeg takler ikke mer! Dette er min aller nærmeste venninne og jeg vil ikke såre henne, men akkurat nå er det bare litt for mye...What to do??? Trenger noen innspill her...
Klikk for å utvide …

Snakk med henne om det (om du ikke alt har gjort det).. Jeg tror det er lett for henne å snakke seg bort, nettopp fordi hun er så lykkelig. Lag ett tegn dere i mellom, som gjør det hele litt komisk! :D Fks, at dere lager time-out tegn.

Vi gjorde noe lignende med en kompis som var så voldsom høylytt i fylla! haha.. Vi sa "AV" hver gang han måtte roe seg litt ned. Han tok det fint, og satt pris på at vi sa i fra, isteden for å fks. bare gå når det ble for mye for oss.. Dere må finne ett "tegn" som passer for dere, slik hun ikke blir fornærmet. Be henne foreslå tegnet, så har hun på en måte vært med på å roe seg selv ned i lykkerusen! :P hihi
 
st1gal skrev:
Snakk med henne om det (om du ikke alt har gjort det).. Jeg tror det er lett for henne å snakke seg bort, nettopp fordi hun er så lykkelig. Lag ett tegn dere i mellom, som gjør det hele litt komisk! :D Fks, at dere lager time-out tegn.

Vi gjorde noe lignende med en kompis som var så voldsom høylytt i fylla! haha.. Vi sa "AV" hver gang han måtte roe seg litt ned. Han tok det fint, og satt pris på at vi sa i fra, isteden for å fks. bare gå når det ble for mye for oss.. Dere må finne ett "tegn" som passer for dere, slik hun ikke blir fornærmet. Be henne foreslå tegnet, så har hun på en måte vært med på å roe seg selv ned i lykkerusen! :P hihi
Klikk for å utvide …
Det var lurt:)
 
Okey...nå vet jeg ikke hva jeg skal si. Greia er at hun bor et stykke unna meg etter at hun flyttet, og kommunikasjonen vår er stort sett via telefon og sms. Etter at jeg fortalte henne hva jeg følte nå, så sier hun at hun forstår og sier at jeg har lov til å skjerme meg selv. Det er jo fint. Men det hun tydeligvis ikke forstår er at det også gjelder henne. Hun sender meg mms med oppdateringer på den lille prinsessa og hennea vekstprognose. Joda, jenta er søt, men jeg må virkelig ha en pause fra alt babysnakket og gravide folk. Min mentale helse er i ferd med å kollapse...
 
Da tar du en samtale til med henne og forklarer at dette gjelder ALLE med babyer og som er gravide. Det handler jo ikke om at du ikke bryr deg om jenta hennes, men rett og slett om din psyke. Du trenger en pause fra alt sammen. Det bør hun skjønne om du er ærlig med henne. Forklar så detaljert som mulig hvordan det oppleves å gjennomgå prosessen du er inne i, hva det gjør med psyken og følelsene at man foreløpig ikke har oppnådd det man ønsker aller mest i hele verden og hvordan du ser på tiden fremover.

Lykke til! Jeg har troen på at det ordner seg! :)
 
Som knerten sier, så må du nok si det med klar tekst at det også gjelder henne og hennes barn. Og at dette kommer til å vare en stund.
 
Back
Topp