Jeg har blitt gravid, ikke planlagt.
Vi har to barn på 7 og 4 år og er en lykkelig familie<3
jeg har alltid sett for meg tre barn, men for mannen min holder det med to. Vi har hatt diskusjonen flere ganger etter ar jeg begynte å bli klar igjen. Men jeg har hele tiden ment at dette er noe vi må være enige om fordi det er en såpass stor beslutning. Så tilslutt forsonte jeg meg med at det «bare» ble de to<3
Også sitter jeg plutselig her i dag og er gravid! Det kom som et totalt sjokk! Men når sjokket hadde lagt seg ble jeg jo utrolig glad. Og så for meg fremtiden med en til <3
Men mannen er ikke «utrolig glad». Han er veldig støttende osv men sier tydelig at dette ikke er en ønskelig situasjon. Han sier han aldri kommer til å «tvinge meg» til å ta abort.
på en annen side tenker jeg jo at jeg heller ikke kan tvinge han til å få et barn til. Men abort nå er jo helt utenkelig. Samtidig vil jeg ikke være egoistisk.
jeg vet at vi vil klare et barn til. Mannen ønsker ikke fordi han neste år «rykker opp» i firmaet han jobber, dette krever nok mer arbeid enn det han allerede jobber. Jeg har sagt jeg er villig til å finne en dagjobb (jobber fra før turnus).
gi meg gode råd jenter!!
Vi har to barn på 7 og 4 år og er en lykkelig familie<3
jeg har alltid sett for meg tre barn, men for mannen min holder det med to. Vi har hatt diskusjonen flere ganger etter ar jeg begynte å bli klar igjen. Men jeg har hele tiden ment at dette er noe vi må være enige om fordi det er en såpass stor beslutning. Så tilslutt forsonte jeg meg med at det «bare» ble de to<3
Også sitter jeg plutselig her i dag og er gravid! Det kom som et totalt sjokk! Men når sjokket hadde lagt seg ble jeg jo utrolig glad. Og så for meg fremtiden med en til <3
Men mannen er ikke «utrolig glad». Han er veldig støttende osv men sier tydelig at dette ikke er en ønskelig situasjon. Han sier han aldri kommer til å «tvinge meg» til å ta abort.
på en annen side tenker jeg jo at jeg heller ikke kan tvinge han til å få et barn til. Men abort nå er jo helt utenkelig. Samtidig vil jeg ikke være egoistisk.
jeg vet at vi vil klare et barn til. Mannen ønsker ikke fordi han neste år «rykker opp» i firmaet han jobber, dette krever nok mer arbeid enn det han allerede jobber. Jeg har sagt jeg er villig til å finne en dagjobb (jobber fra før turnus).
gi meg gode råd jenter!!
jeg skjønner dilemmaet dit. Men kanskje dette var meningen. Det sies jo at ingen angrer på at de fikk barn. Kanskje det tar litt tid for dere begge å bli vandt til tanken. Og gjerne lengere tid for din mann, men jeg tror på at han vil glede seg etterhvert som månedene går. Når dette er ønsket av deg så kan abort bli vanskelig både no og noe du kan slite med i ettertid kanskje? Jeg vil ikke si hva du skal gjøre. Men jeg tror dere klarer et barn til og at dere begge vil glede dere over dette barnet etterhvert som tiden går! 
