MomToBe
Flørter med forumet
Siden det er så lite livat på alene-forumet poster jeg her.. Jeg er ei jente som vanligvis tenker forholdsvis klart og holder hodet kaldt, men akkurat nå er jeg usikker på om jeg er rammet av midlertidig tåkesyn....
I forrige uke fortalte jeg min samboer at jeg er ferdig med ham.
Jeg orker ikke mer, jeg føler absolutt ingenting for han lenger. Grunnene er mange, og det er helt sikkert ikke bare hans feil at ting har gått som det har.. Nå vil jeg bare ut og starte mitt eget liv.
Ingen av oss har noen tilknytning til stedet hvor vi bor, så ingen vil nok bli boende.. Midt i oppussing, eller renovering rettere sagt, er det utenkelig å få solgt sånn som ting er akkurat nå. Altså, vi må bare holde ut en stund.
Problemet er at han ikke vil innse at det er slutt. Hver gang jeg oppfører meg "normalt" virker det som om han tror jeg har ombestemt meg. Han vil ikke snakke om det praktiske. Det virker som om han tror at bare han ligger lavt så ombestemmer jeg meg. Jeg er så sliten av å ta denne "kampen" med ham. Det føles som om jeg må gjøre det slutt på nytt 2.hver dag, istedet for at han bare innser fakta. Jeg orker ikke å gå rundt å være bitter og sint for det som har skjedd før, jeg har ingen problemer med å snakke med ham, leke med sønnen vår sammen eller le med ham. Men hver gang jeg gjør det så forstår han det som at jeg vil bli værende. Det virker rart å gå rundt å være sint og sur bare for å understreke at jeg mener det jeg har sagt også..
Enda det bare har gått en uke kjenner jeg at det tærer på meg. Jeg hadde virkelig forberedt meg og psyket meg opp for å ta den tunge samtalen med ham, og trodde ikke jeg skulle behøve å ta den igjen og igjen og igjen....
En annen ting som bekymrer meg er at vi ikke får solgt før huset er ferdigstilt. Det er han som gjør jobben.. Og sånn ståa er nå tviler jeg på at han kommer til å gjøre det, det kommer i alle fall ikke til å være ferdig før til høsten.
Jeg føler meg 100% tiltaksløs nå. Vurderer å overføre huset og gjeld på ham og dra. Han kommer jo til å tjene på et salg, men jeg tenker at jeg driter i det, så desperat er jeg etter å få en slutt på det. tenker som så at jeg har en fast jobb og tjener helt greit, jeg har et par hundretusen på bok, klarer meg alltids... Men jeg vet ikke om jeg tenker klart. Jeg ser bare ingen andre utveier akkurat nå. Så hvis noen som har et klarere hode enn det jeg har akkurat nå vil hjelpe meg å tenke..... Be my guest.
I forrige uke fortalte jeg min samboer at jeg er ferdig med ham.
Jeg orker ikke mer, jeg føler absolutt ingenting for han lenger. Grunnene er mange, og det er helt sikkert ikke bare hans feil at ting har gått som det har.. Nå vil jeg bare ut og starte mitt eget liv.
Ingen av oss har noen tilknytning til stedet hvor vi bor, så ingen vil nok bli boende.. Midt i oppussing, eller renovering rettere sagt, er det utenkelig å få solgt sånn som ting er akkurat nå. Altså, vi må bare holde ut en stund.
Problemet er at han ikke vil innse at det er slutt. Hver gang jeg oppfører meg "normalt" virker det som om han tror jeg har ombestemt meg. Han vil ikke snakke om det praktiske. Det virker som om han tror at bare han ligger lavt så ombestemmer jeg meg. Jeg er så sliten av å ta denne "kampen" med ham. Det føles som om jeg må gjøre det slutt på nytt 2.hver dag, istedet for at han bare innser fakta. Jeg orker ikke å gå rundt å være bitter og sint for det som har skjedd før, jeg har ingen problemer med å snakke med ham, leke med sønnen vår sammen eller le med ham. Men hver gang jeg gjør det så forstår han det som at jeg vil bli værende. Det virker rart å gå rundt å være sint og sur bare for å understreke at jeg mener det jeg har sagt også..
Enda det bare har gått en uke kjenner jeg at det tærer på meg. Jeg hadde virkelig forberedt meg og psyket meg opp for å ta den tunge samtalen med ham, og trodde ikke jeg skulle behøve å ta den igjen og igjen og igjen....
En annen ting som bekymrer meg er at vi ikke får solgt før huset er ferdigstilt. Det er han som gjør jobben.. Og sånn ståa er nå tviler jeg på at han kommer til å gjøre det, det kommer i alle fall ikke til å være ferdig før til høsten.
Jeg føler meg 100% tiltaksløs nå. Vurderer å overføre huset og gjeld på ham og dra. Han kommer jo til å tjene på et salg, men jeg tenker at jeg driter i det, så desperat er jeg etter å få en slutt på det. tenker som så at jeg har en fast jobb og tjener helt greit, jeg har et par hundretusen på bok, klarer meg alltids... Men jeg vet ikke om jeg tenker klart. Jeg ser bare ingen andre utveier akkurat nå. Så hvis noen som har et klarere hode enn det jeg har akkurat nå vil hjelpe meg å tenke..... Be my guest.
