Jeg vet at det er jeg som "overreagerer" her.. Men det er jo en grunn til at jeg gjør det..
I dag: I en engelsktime sitter jeg og hun ved siden av meg og skriver noe som ikke hadde noe med det læreren sto og snakket om, men vi fikk likevel med oss det som ble sagt. Læreren spør oss om vi følger med og vi svarer jo ærlig, men at vi hører hva hun sier. Det hun snakker om gjentar hun flere ganger hver time pga at det er en regel som er veldig vanlig å gjøre feil og hun har gjort det til sin fanesak å fjerne denne feilen. Skjønner derfor at hun er veldig engasjert. Hun sier: "Ja, hvis dere gjør denne feilen på neste prøve så vrir jeg om nakken på dere, altså!"
Jeg VET at dette er bare noe hun sier og at det var bare for å uttrykke hvor irritert hun kom til å bli dersom vi, etter så mye gjentakelse og tid, gjør samme feilen. Det var lystig stemning i klassen mens hun fortsatte: "Jeg kommer til å slå dere ned hvis dere ikke klarer dette nå osv osv osv osv..." (Flere voldsreferanser)
Alle i klassen ler.. Unntatt meg.
Jeg har jo opplevd misbruk, mishandling, vold og alvorlige trusler tett på kroppen i fire år, så jeg kjente at jeg fikk en stor klump i halsen når hun sto og sa alt dette, selv om jeg VET at det bare var tull.. Jeg har jo slitt veldig mye med angst osv pga det jeg har opplevd. Heldigvis har jeg fått det såpass på avstand nå, men om det hadde vært like etter så tror jeg faktisk at jeg hadde brutt litt sammen.
Så kommer det jeg trenger litt innspill på:
Synes dere at jeg skal si ifra til henne hva jeg synes om det hun sa? Tanken slo meg på å skrive et anonymt brev. (Vil ikke at hun skal vite at det er meg.) Vil ikke at hun skal ta det opp i klassen heller.. Vet ikke helt hva jeg vil si ifra for heller.. Lette på hjertet? Jeg synes kanskje bare det var litt voldsomt å si slike ting..? Hva synes dere?
I dag: I en engelsktime sitter jeg og hun ved siden av meg og skriver noe som ikke hadde noe med det læreren sto og snakket om, men vi fikk likevel med oss det som ble sagt. Læreren spør oss om vi følger med og vi svarer jo ærlig, men at vi hører hva hun sier. Det hun snakker om gjentar hun flere ganger hver time pga at det er en regel som er veldig vanlig å gjøre feil og hun har gjort det til sin fanesak å fjerne denne feilen. Skjønner derfor at hun er veldig engasjert. Hun sier: "Ja, hvis dere gjør denne feilen på neste prøve så vrir jeg om nakken på dere, altså!"
Jeg VET at dette er bare noe hun sier og at det var bare for å uttrykke hvor irritert hun kom til å bli dersom vi, etter så mye gjentakelse og tid, gjør samme feilen. Det var lystig stemning i klassen mens hun fortsatte: "Jeg kommer til å slå dere ned hvis dere ikke klarer dette nå osv osv osv osv..." (Flere voldsreferanser)
Alle i klassen ler.. Unntatt meg.
Jeg har jo opplevd misbruk, mishandling, vold og alvorlige trusler tett på kroppen i fire år, så jeg kjente at jeg fikk en stor klump i halsen når hun sto og sa alt dette, selv om jeg VET at det bare var tull.. Jeg har jo slitt veldig mye med angst osv pga det jeg har opplevd. Heldigvis har jeg fått det såpass på avstand nå, men om det hadde vært like etter så tror jeg faktisk at jeg hadde brutt litt sammen.
Så kommer det jeg trenger litt innspill på:
Synes dere at jeg skal si ifra til henne hva jeg synes om det hun sa? Tanken slo meg på å skrive et anonymt brev. (Vil ikke at hun skal vite at det er meg.) Vil ikke at hun skal ta det opp i klassen heller.. Vet ikke helt hva jeg vil si ifra for heller.. Lette på hjertet? Jeg synes kanskje bare det var litt voldsomt å si slike ting..? Hva synes dere?
