T
*Tasha*
Guest
Hmm, hvor skal jeg begynne ?!
Er så vannskelig å få ut alt slikt på et papir, men jeg prøver så godt jeg kan.
Vennligst ikke qoute noen av innleggene mine.
For 3 år siden begynte forholdet til jeg og mannen å gå nedover.
det var ofte dårlig stemning mellom oss og det ble ofte kaldt mellom oss.
Ingen har gjort noe galt, vi bare hadde veldig lett for å dette nedi "hullet".
Nå den dag i dag er vi fremdeles der..
Det går veldig i rykk og napp. Vi har perioder der vi har det ganske fint, men som regel varer det ikke så veldig lenge før vi er i det mørket hullet igjen.
Vi kan gå å ikke ha det bra en god stund før jeg ikke orker mer, så da tar jeg det opp med han. Han er enig, føler det samme som meg og vi blir enige om å skjerpe oss.
Ingen vil jo at familien skal gå i grus når det ikke er nødvendig. Vi har jo ingen grunn til å holde det kaldt mellom oss, men ufrivillig blir det slik. Gang på gang, vi havner alltid tilbake. Hvor lenge skal vi gå slik ?!
Vi er jo ikke kjærester lengnger... Vi gir hverandre aldri nuss, vi bare gjør det fordi det er vanlig når en av oss skal dra på jobb. Og det nusse som da blir gitt kan jeg nesten ikke kalle nuss en gang.
Er et helt tomt kjedelig lite nuss, vi kunne like så godt latt være det ene nusset om dagen, for man blir bare deprimert av det !
Sex det har vi 1 gang i mnd. Og det ene gangen vi skal ha det bruker vi lang tid på å komme igang. Vi bare ligger der ved siden av hverandre og ingenting skjer selv om vi nærmest på forhånd har avtalt at nå skal vi ha sex,
Jeg merker dette begynner å tære på etter så lang tid.
Jeg kan fort tenke på andre og jeg blir nok lettere betatt av andre nettopp fordi jeg ikke har noe særlig kjærlighet i mitt eget forhold.
Jeg savner det veldig og vi har prøvd så mange ganger, men det blir aldri bra over lengere tid.
Vi er liksom to individer som bor sammen for å få familiebedriften til å gå rundt.
Er så trist at det skal være sånn, samboeren min syntes det er like trist, for vi begge kunne jo virkelig tenke oss hverandre.
Tanken på at sambo hadde fått ny dame er jo veldig vond.. Men det begynner å bli lite kjærlighet mellom oss , og når et kyss føles arrangert og unaturlig så har det vel gått litt langt?!
Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Når skal man ta hinte? Går det fremeles an å komme ut av dette, selv etter flere år slik?
Jeg husker når jeg skulle ha veslejenta. Det nærmest seg termin og jeg satt å gråt på sofaen mens sambo trøstet meg.
For jeg bekymret meg så over hvordan fødselen ville bli sammen med sambo.
Fordi jeg vet at når jeg er i fødsel ville han trøstet megh, støttet meg og tatt på meg, og det ville bare føles falsk når han ikke gjorde det i hverdagen før fødsel.
Vi fikk ordnet opp og det ble bedre mellom oss, slik at når fødselen startet så føltes det ikke så tilgjort og rart når han var kjær mot meg.....
Og hver kveld sitter han å ser tv mens jeg sitter forand dataen.
Vi klarer liksom ikke finne på noe koselig eller kose som ekte kjærester gjør på kvelden[:(]
Jeg sender han ofte en fin sms og jeg får ofte en av han slik uventet midt på dagen, men det blir liksom bare ved det..
Er så vannskelig å få ut alt slikt på et papir, men jeg prøver så godt jeg kan.
Vennligst ikke qoute noen av innleggene mine.
For 3 år siden begynte forholdet til jeg og mannen å gå nedover.
det var ofte dårlig stemning mellom oss og det ble ofte kaldt mellom oss.
Ingen har gjort noe galt, vi bare hadde veldig lett for å dette nedi "hullet".
Nå den dag i dag er vi fremdeles der..
Det går veldig i rykk og napp. Vi har perioder der vi har det ganske fint, men som regel varer det ikke så veldig lenge før vi er i det mørket hullet igjen.
Vi kan gå å ikke ha det bra en god stund før jeg ikke orker mer, så da tar jeg det opp med han. Han er enig, føler det samme som meg og vi blir enige om å skjerpe oss.
Ingen vil jo at familien skal gå i grus når det ikke er nødvendig. Vi har jo ingen grunn til å holde det kaldt mellom oss, men ufrivillig blir det slik. Gang på gang, vi havner alltid tilbake. Hvor lenge skal vi gå slik ?!
Vi er jo ikke kjærester lengnger... Vi gir hverandre aldri nuss, vi bare gjør det fordi det er vanlig når en av oss skal dra på jobb. Og det nusse som da blir gitt kan jeg nesten ikke kalle nuss en gang.
Er et helt tomt kjedelig lite nuss, vi kunne like så godt latt være det ene nusset om dagen, for man blir bare deprimert av det !
Sex det har vi 1 gang i mnd. Og det ene gangen vi skal ha det bruker vi lang tid på å komme igang. Vi bare ligger der ved siden av hverandre og ingenting skjer selv om vi nærmest på forhånd har avtalt at nå skal vi ha sex,
Jeg merker dette begynner å tære på etter så lang tid.
Jeg kan fort tenke på andre og jeg blir nok lettere betatt av andre nettopp fordi jeg ikke har noe særlig kjærlighet i mitt eget forhold.
Jeg savner det veldig og vi har prøvd så mange ganger, men det blir aldri bra over lengere tid.
Vi er liksom to individer som bor sammen for å få familiebedriften til å gå rundt.
Er så trist at det skal være sånn, samboeren min syntes det er like trist, for vi begge kunne jo virkelig tenke oss hverandre.
Tanken på at sambo hadde fått ny dame er jo veldig vond.. Men det begynner å bli lite kjærlighet mellom oss , og når et kyss føles arrangert og unaturlig så har det vel gått litt langt?!
Jeg vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Når skal man ta hinte? Går det fremeles an å komme ut av dette, selv etter flere år slik?
Jeg husker når jeg skulle ha veslejenta. Det nærmest seg termin og jeg satt å gråt på sofaen mens sambo trøstet meg.
For jeg bekymret meg så over hvordan fødselen ville bli sammen med sambo.
Fordi jeg vet at når jeg er i fødsel ville han trøstet megh, støttet meg og tatt på meg, og det ville bare føles falsk når han ikke gjorde det i hverdagen før fødsel.
Vi fikk ordnet opp og det ble bedre mellom oss, slik at når fødselen startet så føltes det ikke så tilgjort og rart når han var kjær mot meg.....
Og hver kveld sitter han å ser tv mens jeg sitter forand dataen.
Vi klarer liksom ikke finne på noe koselig eller kose som ekte kjærester gjør på kvelden[:(]
Jeg sender han ofte en fin sms og jeg får ofte en av han slik uventet midt på dagen, men det blir liksom bare ved det..
